Tiden går, Stefan består...
Nå er det lenge siden jeg har fått inspirasjon til å skrive her inne. Det har skjedd lite siden sist egentlig, men en real nedtur har det jo vært, uten at jeg skal gå nærmere inn på dette. Nå har jeg endelig tatt meg sammen, bearbeidet det hele, og kommet meg videre. Da sprenger inspirasjonen på også.
Jeg møtte en kvinne for noen små uker siden, som jeg likte veldig godt. Jeg var allikevel litt usikker på dette, da fremtoningen hennes minte meg om et gufs fra fortiden, og jeg er nå ferdig med fortid. Heretter ser jeg meg ikke tilbake. Det er en grunn til at det heter fortid og ikke nåtid, mener nå jeg. Jeg tok nå allikevel sjansen, men allerede første daten ga meg massive nerver da vedkommende flyttet daten fram en dag, og tok kontakt samme dag. Rent taktisk vet jeg jo at man bør si nei i slike tilfeller, men jeg ble litt nysgjerrig. Så det ble litt hastverk med å komme seg hjem, dusje, gjøre seg klar, og hoppe på toget innover igjen. Så jeg var litt sånn småsvett da jeg snublet inn på puben. Det var valgt taktisk slik at det gikk an å snakke og bli bedre kjent. Hun viste seg heldigvis å være langt mer jordnær enn jeg fryktet. Det ble en veldig koselig kveld, men jeg sørget for å dra hjem med siste toget. Da hadde vi allerede snakket om gjentagelse. Jeg ringte henne og avtalte nytt møte neste helg.
Igjen møttes vi på puben. Det var ikke så mange nerver igjen, og det ble en herlig kveld. Hun viste seg å være en veldig habil kysser, og det var full tenning. Hun var kjælen, leken og viste at hun virkelig likte meg. Vi snakket dypt om masse ting, men ettersom det ble servert mer og mer drikkevarer, snudde samtalen seg mot sex, og det ble etterhvert ganske klart hvor denne kvelden bar hen. Ettersom jeg bor i utkanten av byen, mens hun bodd ganske så sentralt, ble det en naturlig ende på kvelden at jeg ble med henne hjem. Det begynte litt klønete, men etterhvert som vi ble varmere og varmere i trøya, ble det bare bedre og bedre. Det ble ikke mye søvn, og det var en sliten Stefan som trakk seg hjemover neste morgen. Hun pleier å møte familien sin på søndager, så det ble litt tidligere hjem enn jeg hadde håpet og trodd. Men jeg tok meg selv i å plystre omtrent hele veien hjem....
Så fikk jeg en telefon om at hun hadde mulighet til å ta en kaffe etter jobb på torsdag, og dette ble også veldig koselig. Det var ingen som viste anger eller flaue tendenser på noen som helst måte. Det er alltid en behagelig følelse. Spesielt ettersom det var hun som tok initiativ til dette. Hun fulgte meg ned på stasjonen etterpå, og vi leide hender. Jeg elsker den intime følelsen. Og utenfor fikk jeg et herlig kyss som en lovnad om mer. Vi hadde allerede avtalt for fredagen.
Fredagen kom og vi møttes igjen på den samme puben. Det var hun som ville. Jeg hadde planer om å gå ut for å spise eller noe sånt. Kjemien vokste ytterligere den kvelden. Det var en god følelse. Jeg skulle allikevel ønske jeg ikke hadde edderkoppsansene ute. Men det er vel slik det er når man har gått på smeller. Vi dro på nytt til henne, og en ny herlig natt fulgte. Dagen etter (i går) tilbrakte vi sammen og dro på kino. Hva vi så aner jeg ikke, for det ble ikke mye glaning på filmen. Etterpå var vi så slitne at vi sovnet på sofaen hennes, godt sammenkrøllet i hverandres armer. Og det var så vidt jeg rakk siste toget hjem.
Nå sitter jeg her med et dumt flir om kjeften og med et håp om at det endelig skal ordne seg. Hun har allerede sendt en herlig tekstmelding. Nå blir det en dag med en kompis og fotball. Om denne kompisen kommer seg opp i tide da.... det er ikke alltid... Jeg håper jeg har mer positivt her allerede neste helg... 
1 kommentar
Anbefalte kommentarer