Det perfekte kyss....
Leten etter det perfekte kyss... Jeg tror vi alle maner å ha kjent det minst en gang. Det kysset som får stortåa til å løfte på seg, og som man flyter på i en døs de neste dagene. Kysset som sender elektrisitet igjennom kroppen og som sørger for det komplette kaos. Irrasjonelle følelser popper frem i tide og utide, og det er bare å vente til denne døsen gir seg. Man tror man aldri vil oppleve lignende igjen, men så plutselig slår det gjennom deg som en slegge, og som tåkelegger alle tidligere følelser. Man tror man har kjent det beste noengang, men så viser det seg at man kanskje har vært for rask med å opphøye det som engang var.
Hva når man har datet en liten stund og kyssene har vært herlige, så kommer man i en litt spesiell situasjon og deler et kyss helt ut av denne verden? Hva kommer det av at man ikke har oppdaget dette sammen før? Og kan man forvente at det vil være slik hver gang? Selvsagt ikke, men hva er det med dette ene øyeblikket som gjør at det blir så mye bedre? Det er jo tross alt de to samme personene som før...
Man tror jo det perfekte kysset skal dukke opp i den perfekte settingen. Gjerne med fullt romantisk tilbehør. Men av og til holder det med to personer. Ok... vi var i sengen og forberedte oss til litt kos, og det var stearinlys i rommet, og vi var krøpet under dyna, men dog.... Det slo igjennom oss, og begge to stoppet opp litt sånn for å smake på øyeblikket så lenge som mulig. Deretter ble det ren villskap. Det hele var fantastisk. Problemet er at det ikke bare er å gjenskape dette. Det må komme naturlig. Men skaper det ikke forventninger når det smeller slik? Vil man ikke lete etter dette senere?
Jeg gleder meg iallefall til fortsettelsen.... 
1 kommentar
Anbefalte kommentarer