Ja, da sitter jeg her ennå en kveld alene... Datteren min ligger i annen etasje og sover så søtt. Hun er så nydelig, og jeg har endelig (!) klart å fått rutiner på jentungen. Det er ensomt her uten min bedre halvdel. Han er på jobb, og det er ennå ti dager til jeg ser ham. Gud, det skal bli deilig - han er verdens herligste! Å det er vell lov å skryte av mannen sin, er det ikke? Han gjør livet til en dans. Jeg kunne ikke vært foruten han. Aldri. Jeg gleder meg til den dag vi skal gi hverandre vårt "ja!". Den dagen er jeg verdens lykkeligste, heldigste jente. Han er lykken. Slår du opp på "lykke" i min ordbok, finner du navnet hans.

Gud, hvor nydelig det er ute. Himmelen er vakker mørk, i forskjellige blåtoner. Det er skikkelig deilig, og jeg sniker meg med laaange (vell og merke!) mellomrom ut å røyker. Ja, tenk - jeg klarte ikke å slutte helt... Fy skam meg! Å nå som jeg har sluttet (nesten helt) å amme - så er det plutselig "ikke så nøye". Men det er da ikke helt greit å gå ut å ta seg en røyk, for så å gå inn å gi jentungen ett realt suss? Hmm, der gav jeg meg selv en tankevekker. Hah!

Neeei... Jeg må vell gå ut å ta en smoke, en siste en, før jeg må opp i senga å lese i boka mi... Good night!