Håkon hadde møtt Henri igjen, noen måneder senere – på en konferanse. Da hadde Håkon for lengst skjønt at han var blitt lurt. Jenta var ikke Henris datter og hun var heller ikke femten år. Hun var nesten tyve og tok seg betalt for denne typen tjenester. Håkon hadde konfrontert ham.

«Jeg sa at det verste ikke var tapet av omdømme eller bonus, eller at klientens hans var blitt snytt. Det verste var at Henri hadde fått ham til å tenke at han tente på så unge kvinner. For han hadde tent på henne, og enda mer når han trodde at hun var så ung. Det var dette som var det virkelig utilgivelige, og det var dette som det var umulig å glemme».

Hva Henri hadde sagt? Ingenting, bare ledd. Ledd og snudd seg bort. Henri forsto at han ikke var den første, og heller ikke kom til å bli den siste, som hadde gått i denne honningfella.

Så han bestemte seg for å ta hevn.

Håkon hadde alles oppmerksomhet nå. De så på ansiktet hans og ikke på underlivet hans. Einar benyttet anledningen til å føre hånden inn mellom bena på kvinnen som fortsatt onanerte ham. Hun stivnet til et øyeblikk da hun oppdaget sin egen feil og Einars gjengjeldelse. Så fjernet hun hånden sin, men lot Einar få være der mellom rumpeballene hennes. Einar skjøv to fingre opp i henne bakfra og fingerpulte henne langsomt. Han hørte et svakt sukk. Imens fortsatte Håkon:

«Det tok et år for jeg fikk anledning til å ta hevn. Ideen fikk jeg spontant, derfor krevde den heller ingen planlegging». Håkon husket at han sto med et sherryglass i hånden og tok en varsom slurk før han fortsatte. Som ved et under ble han ikke stukket av vepsen som hadde havnet i glasset.

«Det var en ny konferanse. Etter middagen så jeg Henri tvers over lokalet. Det var et sjokk, for jeg hadde ikke ventet å se ham igjen noen gang. Han var i ferd med å gå, sammen med en kvinne jeg visste litt om. Jeg visste at de umulig kunne kjenne hverandre og at de må ha truffet hverandre her i kveld. Jeg fulgte forsiktig etter dem og så at de tok heisen opp, formodentlig til hans rom.»

Det var da Håkon hadde fått ideen. Denne gangen hadde han alt hell med seg. Han sto i hotellresepsjonen dagen etter da kvinnen var i ferd med å forlate hotellet. Han fulgte henne med blikket da en stemme snakket til ham. Det var Henri.

«Liker ikke du dem yngre?» Henri hadde en foraktelig tone i stemmen. «Hun der er uansett langt utenfor din rekkevidde».

Håkon hadde sett på Henri. Franskmannen smilte selvtilfreds, utvilsomt høyt oppe etter en vellykket natt. Håkon hadde tatt det på sparket.

«Å nei, hun der er ingen å rote seg borti…» Håkon hadde latt det henge i luften en stund, før han fortsatte: «Egentlig litt rart at hun fikk rom her.»

«Hva mener du?» sa Henri olmt. «Hun er jo viseadministrerende i…»

Håkon hadde avbrutt ham med en latter. «Kaller hun seg dét denne gangen?»

«Hva mener du?»

«Hun som nettopp satte seg inn i drosjen er en av de mer kjente luksusprostituerte i bransjen. En sånn som reiser rundt på konferansene, sponset av noen som tar mer lett på slikt enn de gjør i våre land. De tror dette skaper velvilje og smører forretningsviljen. Det kan jo hende?» Håkon konverserte lett, lot som om han ikke ante noe om Henri og kvinnen.

«Men jeg trodde hun hadde stoppet med det. Bråstoppet.»

Håkon fortsatte før Henri rakk å si noe:

«Det heter seg at hun fikk et litt skuffende resultat på en test nylig. En sånn test man tar hos legen. Så det er ganske rart at hun likevel er her. Vel, kanskje hun hadde fått betalt og tok sjansen på å slippe unna med det. Litt guffent for en eller annen, dersom hun traff noen under oppholdet. Håper hun sørget for beskyttelse, men sånt er det jo av og til lett å overse… Jeg forstår at hun stikker tidlig.»

Så hadde Håkon snudd seg og gått. Over skulderen hadde han sett Henris grå ansikt, den åpne munnen og panikken i øynene. Han lurte på hvor lang ventetid det var nå for tiden, på å få time og å vente på svar. En god stund. Og hva skulle Henri si til kona mens han ventet? Ikke lett, det der. Neimen ikke lett.

Håkon hadde nynnet for seg selv mens han gikk tilbake i konferansesalen.

«Litt stygt av Haakon å spre slike løgner om en seriøs og hardtarbeidende næringslivskvinne, selvsagt, men det ville jo Henri uansett finne ut av. Men sikkert ikke før om en stund», klukklo Gro.

Håkon blunket og hevet glasset i en skål.

«Så dette var historien, på godt og vondt. Den som er uten skyld kan kaste den første sten.»

Ingrid tok imot Håkon med en klem da han gled tilbake i bassenget. Einar kunne se at hun foldet to hender omkring kjønnet hans mens hun takket ham for bidraget. Deretter svømte hun over vannflaten til paret som fortsatt tungekysset. Nina og Arild. De var de neste ut, altså. Einar nikket for seg selv. Perfekt.

Einar skrudde opp lyden på musikken og lot Grover Washington jr. låte utover bassengterrassen. Han var nesten litt ubehagelig hard etter håndbehandlingen og kunne godt tenkt seg å gjøre noe med den. Men det fikk komme etter hvert, konstaterte han.

«Skal noen ha mer eggerøre», ropte han.