Einar trådte tilbake, ubesværet av blikkene mot underlivet hans, og like upåvirket av den nysgjerrigheten ordene hans hadde skapt. Han lot Ingrid overta rampelyset.

Kona hans tok seg flott ut på bassengkanten, konstaterte Einar. Tidlig i førtiårene og en sexy dame. Hun hadde solt seg gjennom forsommeren og hadde en jevn brunfarge over det hele. Strekkmerkene var ikke det tilhørerne la mest merke til, for underlivet hennes var nyvokset og det lynte i et smykke mellom bena hennes. Det eneste hun hadde på seg var et på designersolbriller, noen ringer og et enkelt gullkjede rundt den ene ankelen. Ingrid nippet til vinglasset før hun snakket.

«Einar og jeg pleier å ha gjester her ute av og til. Det blir som regel veldig hyggelig, og svært avslappet. Vi liker det sånn. Dere kommer til å oppdage det».

Hun vekslet blikk med Einar. Alle så på henne, det var som om de været et eller annet, som om de hadde forstått at noe skulle skje.

«Da dere kom, ba jeg dere legge merke til døren inn til rommet deres – bli kjent med den. Det var ikke uten grunn. Dørene er helt like og det er jo noen av dem…»

Ordene var trivielle, men de opplevdes sensuelle når Ingrid uttalte dem. Ingrid behersket kunsten å tale. Hun bygget opp stemningen og nøt oppmerksomheten hun fikk. Einar kunne se at to av mennene rundt henne var halvstive, sikkert uten at de hadde merket det en gang. Bra! Han konsentrerte seg igjen om Ingrids ord:

«Det var en kveld i fjor, sent i juli. Vi hadde besøk av et par vi kjente sånn noenlunde og hadde hatt lyst til å bli mer kjent med, så vi inviterte dem til en langhelg her. Utpå kvelden den første dagen endte vi i badestampen. Bobler i badet og bobler i glasset…det ble en god stemning. Dere vet: Under boblene kan hender vandre og det gjorde de». Ingrid smilte og viste hvite tenner, som om det hun hadde sagt var en alminnelighet.

«God stemning, altså – som dere forstår. Likevel brøt vi opp når det ble sent nok, underlig nok for å gå hver til vårt. Jentene først. Vi gikk og la oss. Gutta kom ikke så lenge etterpå. Men om det var den fremmede korridoren, champagnen eller at det var blitt sent, så gikk vår gjest feil. Han åpnet feil dør og kløv oppi feil seng».

Omsider forsto gjestene hvorfor dette med dørene var et poeng. Einar studerte ansiktene rundt. Et par av damene hadde åpen munn, mennene hadde uten unntak forventningsfulle drag over ansiktene. En av dem var helt erigert, som han selv. To andre var halvstive. Einar nikket igjen. Helt perfekt!

«Jeg vet ikke når han oppdaget feilen. Ganske sent, tror jeg. For han var kåt etter kvelden i badestampen og hadde reisning da han la seg inn mot rumpa mi. Og da jeg skjøv meg tilbake mot ham, gled han rett inn. Svupp!» Ingrid lo nå og nippet til glasset. Einar humret lavt. Hun elsket dette, visste han. Trolig var hun blitt våt av historien. Kunne de nærmeste lese noe av kjønnet hennes, undret han. Ganske sikkert, kom han til. To fulle ereksjoner nå, kunne han se.

«Mens vi hygget oss, liggende på siden med han bak, måtte jo Einar gjøre noe. Og hva annet skulle han gjøre enn å orientere fjerdemann. Hun lå jo på rommet bortenfor. Så Einar banket på døren, åpnet den og vinket henne ut. Han var helt sikkert synlig lysten, men skremte ikke vår kvinnelige gjest, for hun hadde jo hatt hånden hans mellom bena der ute i stampen…»

Ingrid strøk seg over det ene brystet med hånden. Einar tippet at brystvortene hennes struttet. Han kunne se at en av mennene sto nærmere partneren nå. Armen og hånden hans var skjult. En annen av kvinnene hadde oppdaget ektemannens ereksjon, men reagerte ikke på annen måte enn at hun lente hoften mot den. Ingen så ut til å reagere negativt på historien. Denne fasen var viktig. Einar forsøkte å få med seg alt.

I et par sekunder var det bare mulig å høre en snekkelyd ute fra fjorden. Folk sto som fjetret. Igjen tok Ingrid ordet. Hun hadde flyttet det ene benet nå, slik at kjønnet åpnet seg bittelitt mot ettermiddagssolen. Flere av tilhørerne hadde blikket låst på underlivet hennes mens hun snakket. Ingen brydde seg om måkene. EInar la grillet scampi på fat mens han humret lavt.

«Så hva skulle de gjøre? Avbryte? Det hadde blitt ugreie. Se på? Det hadde skapt ubalanse. Så de sørget ganske enkelt for balanse i regnskapet. Slik jeg har forstått det hadde de en stående bakfra-hyrdestund der i gangen, mens de lyttet til våre lyder. Jeg lager jo lyd når det begynner å bli greie på sakene og veggene er dessverre ikke så godt isolert. Mannen må jo på et stadium ha oppdaget at han var i feil seng, men det føltes vel mindre viktig akkurat da. Og etterpå kom jo de inn, først hun og litt senere Einar, og så ble vi venner og vel forlikte ganske raskt.»

Ingrid smilte bredt og løftet vinglasset.

«Sånn kan det gå når man går feil», sa hun lystig. Og så skålte alle sammen. Bak grillen åpnet Einar mer rosévin. Chateu Minuty! Perfekt.