Ingrids skåling var Einars signal. Han trådte igjen frem og kremtet.

«Det var vår historie. Ikke den mest spennende, kanskje. Kan hende var det nokså triviell. Vel, vi kunne valgt en annen. Eller en tredje. Men vi tenkte det var greit å begynne litt rolig. For å legge til rette for stigning i programmet. Det får vi håpe, i alle fall. Vi er vel nokså trygge på det, for å si det nøkternt».

Einar blunket til dem og slo hånden ut mot grillen:

«Som dere ser er maten klar og det er rikelig med drikke. Det er ennå ikke kveld, men innen det blir det vil dere altså få høre mer om oppgaven. Om morgendagens historiestund... Det er vel ingen grunn til å nevne at alt som sies her, blir her. Men dette vil Ingrid snakke med dere om. Jeg skal imidlertid love dere – nei, garantere – at det vil bli…hm…interessant.»

Einar tiet. Spredt applaus fulgte. Det var flere smil enn usikre fjes, fortsatt et par synlige reisninger – og kvinneblikk som skjelte ned mot dem. Ingrid gikk rundt og etterfylte glass, småsnakket og lo, flørtet lett med menn og kvinner, blandet seg med dem og brakte seg selv nærmere dem. Stemningen var igjen lett, likevel ladet på en ny måte. Einar skrudde opp musikken og lot lyden av syttitalls Donald Byrd blande seg med duften fra grillen. Han var fremdeles mer enn halvt erigert da han utstyrt med an papptallerken med scampi begynte å mingle. Einar gumlet sultent mens han smilte rundt seg med fett i munnvikene. Et av parene hadde hoppet ut i bassenget og sto inne ved kanten og kysset. Man kunne se glimt av tunge. Perfekt!

Einar visste at researchen var god. Nå kom mye an på Ingrids arbeid i kveld.