Jeg skulle gjerne rukket ut en hånd til deg, jeg skulle gitt deg en klem og sagt at...det går greit. Selv om du føler at livet som du kjenner det er slutt, selv om du føler du har mistet alt....så går det greit. Du må ta det i ditt eget tempo, ikke i din mor og fars og venners tempo, men i ditt. Du må gråte dine tårer, helt til de tar slutt. Du må få ut ditt sinne, til det ikke er mer å hente. Men ta det i ditt tempo.
Min skilsmisse var stygg, veldig stygg.
Første som slo meg var vanntro, jeg kunne ikke tro at min mann kunne gjøre sånn mot sin egen familie. Så gikk jeg inn i ingenmannsland, der var jeg en god stund. Deretter kom tårene, så sinne. Jeg fikk gode råd av familien, men da ble jeg bare irretert, de var ikke i sorgen, det var jeg. De kjendte ikke dette langt inn i hjerte, det gjorde jeg. Jeg måtte ta det i mitt tempo. Har du barn i en sånn situasjon, kommer barna sin sorg først, så din. ......les mer her

Uansett rød og gul flekk på øyet mannet jeg meg opp og gikk i banken i dag. Jeg hadde et kinkig spørsmål til banken og for å spørre om dette måtte jeg gi av meg selv. Gikk til kassen og satte meg ned. Nå skal du høre her, jeg har en kinkig situasjon. Damen så litt strengt på meg som om jeg skulle spørre om penger, jeg kjente tårene presse på. Du ser , fortsatte jeg. Min datter har ingen kontakt med sin far, jeg var i banken for et år siden og spørte om hun kunne få minibank kort, men siden vi har delt foreldrerett så må dere ha begge sin underskrift. Nå er ikke faren å få tak i og min datters største drøm er å få kort, hun blir 15 om et halvt år og du vet jo hvordan det er. Jeg trakk pusten. Så, jeg lurte på om jeg kunne opprette en konto i mitt navn og få kort på den, slik at min datter kan ha et kort til hun blir 15. Jeg gjorde et lite snufs. Det hadde betydd så mye. Ferdig nå.......les mer her