Pr defenisjon er jeg fattig. Jeg det økonomiske ansvaret for 4 personer, meg og mine 3 barn. Jeg har en liten uføretrygd.

Føler ennå at dette temaet er tabu, ingen orker å høre om mennesker som er fattige. Kanskje vi er litt til bry for andre? Jeg vet jeg ikke er alene om å være fattig og jeg vil fortelle hva det innebærer for meg.
Hver krone skal snus og vendes på, hver tomflaske skal spares på. Hver handletur skal planlegges og er det billigmerker å kjøpe blir det kjøpt. Vi går aldri på restaurant, eller eventer. Vi går aldri på kino og barna går ikke på fritidsaktiviteter som koster penger. Det jeg har av møbler og hvitevarer i huset har jeg fått av familien, enten nytt eller brukt. Selv går jeg aldri ut bå byen eller unner meg noe sosialt. Skulle jeg klare å legge bort litt penger går det til klær og sko til barna............mer om saken her http://lillsele.blogg.no/