De tunge dørene gnagde mot hengslene, samme hvor forsiktig jeg prøvde å åpne døren. Det føltes som om skrikene fra metal mot metal basunerte min ankomst til hele verden. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg var så forsiktig, det måtte bare se mer mistenkelig ut, jeg hadde jo all rett til å være her når jeg måtte ønske, jeg var jo presten. Det var en kald sen høsts dag, skyene var gråe og hang tungt i himmelen, det var som om hele verden så på meg i skuffelse, men jeg kunne ikke motstå. Hadde jeg vært en sterkere mann, ville jeg snudd, tatt min ed alvorlig og bekjempet mine demoner. Men sinnet mitt slet med å se hvem jeg skadet, annet en meg selv, og fristelsen fylte sinnet mitt, overmannet det og tok kontroll. Lyden av sandalene pisket mot det kalde harde kirkegulvet, vanligvis tenkte jeg ikke over det, men sansene mine var skjerpet av spenningen, og det smalt i ørene. Når jeg nådde halvveis ved midtskipet stoppet jeg, stoppet og lyttet. Det var ikke en lyd, selv ikke vinden som vanligvis lagde små hyl i veggene forstyrret den trolldomsaktige stillheten. Jeg så på statuene og utskjæringen av helgenene, de var over alt, og de syntes stirre på meg med vitende og bebreidende øyne, de viste hva som skulle skje. Men det pirret meg mer å vite det en det fikk meg til å skamme meg. Jeg fortsatte gangen min mot skriftestolen, en kald vind steg opp under prestekjolen og jeg ble oppmerksom på at stoffet gned langs den nakne lemmen min. Det lignet på en spent telt duk når jeg satt meg ned på den harde trebenken. Jeg ble sittende å vente, lenge, føltes det som. Men lengselen og fantasiene om det som ville komme, egget meg bare opp mer. Endelig hørte jeg den svake lyden fra hengslene, måten de ble åpnet på gjorde meg sikker på det var henne, uten å vite hvorfor, som om det var instinkt. Lyden av høye hæler som slo mot gulvet sendte opphissede frysninger ned ryggen min. Hun stoppet også og lyttet, men jeg var musestille holdt pusten slik at hun skulle være uviss på om jeg hadde ombestemt meg. Hun stoppet ved alteret, jeg kunne se henne så vidt gjennom det fargede glasset, hun gikk ned på kne, kanskje for å dobbelt sjekke at ingen andre var her, eller mest sannsynligvis for å pine meg.

Om det var det siste så virket det, jeg måtte bite meg i leppene for å greie å holde meg. Hun reiste seg, kom mot meg, smellene fra stilettene sendte støt nedover ryggen min. Døren til skriftestolen gikk opp, sort og hvitt tøy flagret når hun satt den nette kroppen sin ned. Jeg tenkte på at den myke følsomme rumpen hennes nå klemtes mot kaldt hardt tre. "Fader, jeg har syndet." den milde stemmen lød nervøs. "Hva er dine synder søster?" spurte jeg, jeg strevde for å lyde sikker og uaffektert, men jeg viste at jeg ikke greide skjule entusiasmen min helt. Stemmen min syntes å gjøre henne modigere, "Jeg har begjæret en mann." sa hun og svelget, "Ikke bare det menn en mann av gud. Som søster ved klosteret har jeg lovet meg til gud, men hver gang jeg ser han mister løftene sin betydning." Det hørtes ut som hun ville si mer, men hun stoppet. "Det er en alvorlig synd." svarte jeg. "Men gud har satt fristelsene som hindringer vi må overvinne." Jeg ertet henne, utfordret hennes begjær. "Om han virkelig ville det hadde han ikke lagd slik begjær en umulig kan overvinne. Jeg begynte å skjelve på hånden, jeg kunne ikke holde meg lengre. Reiste meg og gikk ut av båsen min, rev opp døren til hennes. "Fader hva gjør du!" utbrøt hun med tilgjort forferdelse og reiste seg. Jeg klemte henne inntil meg,tok en hånd rundt det høyere brystet hennes og den andre klemte den velformede rumpen hennes. "Fader hva gjør du med meg?" stønnet hun villig, dyttet meg ned på stolen og så på meg med forskrekket blikk. Ett lite sekund ble jeg usikker, men så satt hun seg skrevs over meg, dro opp prestekjolen, og sin egen kjole. Hun hadde valgt samme undertøy som meg, ingenting. Den våte musen hennes gled lett ned på den erigerte penisen min, og jeg kjente det myke dunet fra kjønnet hennes treffe mitt.

Hun begynte å fikle med nonnesjalet sitt, "Ha det på!" kommanderte jeg, og grep hun rundt forsiktig, men bestemt rundt halsen. Denne røffe gesten gjorde henne vill og hun red febrilsk menns hese stønn snek seg forbi grepet mitt. Den andre hånden min snek seg opp kjolen hennes og grep om brystet hennes, brystvortene var runde og faste av kåthet, og jeg kjente kåtheten min nådde nye proporsjoner. Jeg tok begge hender og vrengte kjolen av henne. Den slanke naknne kroppen hennes hadde gåsehud av kulden og nytelsen. De velformede brystene og den slanke kroppen hennes, melkehvit og nesten gjennomsiktig gjorde meg vill. Jeg reiste meg, presset henne mot veggen i båsen og knullet henne rytmisk. Hun var lettere en jeg hadde trodd, lårene hennes klemte rundt meg som om hun ikke klarte kontrollere dem lengre.Til slutt slapp jeg henne forsiktig ned, snudde henne og presses henne mot veggen. "Ta straffen din synder!" Ropte jeg og klasket henne hardt på rumpen så den ble ill rød. "Straff meg fader straff meg!" Stønnet hun, og jeg knullet henne hardere. Kjente den våte musen hennes bli til en klissvåt sump, kjønnssaften rant ned lårene hennes og hun nådde klimaks. "Å gud! Å gud!" Hylte hun i nytelse. Jeg kjente klimakset var nært dasket henne igjen hardere. Hun klynket. Jeg dro meg ut, tømte sæden min over hele den melkehvite ryggen hennes. Hun ble stående å stønne, som etterskjelvet fra ett jordskjelv fortsatt satt i henne. Jeg dro ned prestekjolen, skammen og fryden blandet seg magisk inni meg, og jeg skyndet meg ut. Pirret over at hun sto igjen med sæden og kjønnssaften nedover de vakre lårene sine, mens hun tenkte på den unevnelige synden vi akkurat hadde gjort. Jeg lukket kirkedøren hørte den lukke seg med ett smell bak meg, nå var det bare å drømme om neste mandag.