I dag har jeg, for første gang, gått for initiativet ved å starte en blogg. I min uendelige søken etter meg selv og mitt virkelige meg, vil jeg her utbrette om mine videre opplevelser i livet generelt og ellers hva jeg ser, føler og oppfatter i det daglige. I mange år har jeg vandret denne kloden på måfå og i mange år til vil jeg vandre. Det er egentlig ikke noe poeng i det å sose bort tiden på uviktige ting, allikevel føles det godt å ha tid til overs. Hvor mange ganger har du ikke tatt deg selv i å stirre på en skjerm uten å vite helt hva du gjør? Eller utallige minutter sløst bort på kollektivtrafikk, trafikklys, butikkkøer, ekspedisjoner, kleshengere, servitører, utedasser osv.

Mine målsetninger er enkle: Jeg ønsker å finne et rom hvor jeg kan få utløp for mine følelser, spesielt da i en dagbok stil. Føler det kan funke bra, er således positivt innstilt på dette og tenker det er noe jeg kan gjøre sånn nogenlunde regelmessig. Ingen stor begivenhet i dag altså, kun da denne opprettelsen av bloggen. Så ut av vinduet nå, og er jammen lyst enda. Siste glimmer av lys er i ferd med å duppe under horisonten og kvelden framtrer. Jeg har planer om å besøke svigermor litt senere utpå kvelden, ellers må jeg hente skolepapirer hos mamma og i tillegg ha tid til å lufte bikkja. Den maser enormt nå, men tenker han kan vente til etterpå siden vi akkurat var ute for ikke så lenge siden. Hunden min er en slags terrier, husker ikke rasenavnet idet var en blandingsbikkje som jeg fikk fra en bekjent, men den er veldig liten og rolig av seg. Fint gemytt på den.

Det har gått opp for meg at typen er veldig unnvikende om dagen. Jeg lurer på hva det kan være som plager han?

Jeg kjenner han så godt og derfor vet jeg at noe er galt. Jeg kan ikke unnlate å mistenke at noe alvorlig har skjedd, men jeg får bare la det ligge inntil videre. Har ikke tid til å finne frem drillen i dag. En ting han sa til meg da, er at det "ikke er noe" før han løp ut døren. Da vet jeg at noe er i stand.