Kan jeg ta bilde av deg?
"Nei", sa Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther."Joda, dette foregår på offentlig sted og har offentlighetens interesse, så da gjør vi det likevel", sa Odd Nelvik og kjendisjegerne hans.Resten av historien kjenner vi. Bildene ble trykket, og Lars og Andrine ble mektig sinte. Det er forståelig. At man viser seg utendørs på bryllupsdagen, betyr ikke at det skal være greit å luske rundt i buskene en kvart kilometer unna, med telelinse, og ta for seg av en privat begivenhet. Jeg leste aldri artikkelen i Se og Hør, men jeg har sett nok av bladet til å forstå Andrine Sæthers reaksjon. Et barbent bryllup på en strand blir nok neppe mindre klisjefylt når Se og Hørs journalister vrenger ut av seg det ene blomstrende ordspillet etter det andre. Jeg vedder en hundrelapp på at bruden var "blendende vakker" og "strålte av lykke". Antagelig ble maten laget av Kokken Tor og hadde en smak av honning også.Uansett, Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther vant saken, og godt er det. Men hva med de som ikke vinner?Jeg ser bort fra prinsesse Diana et øyeblikk, og tenker på scenen som utspant seg i Oslo sentrum i går. Det er tidlig ettermiddag, og folk haster gjennom byen. På hvert gatehjørne står, sitter eller ligger det en tigger, enten av den norske narkomante typen eller en av de utenlandske "risterne" som står på kne og ser på deg med bedende blikk. Halvveis ned til t-banen går jeg forbi et usedvanlig stakkarslig eksemplar av arten. Han sitter foroverbøyd, på skjeve, med et pappkrus fra 7-11 foran seg. Om han sover eller bare er sanseløst dopet er ikke godt å si. Han er uflidd og skitten, og sikkelet renner nedover haken.Dette er jo hverdagslig nok, dessverre. Men det som så skjer, er at en ung dame vrenger av seg bagen sin, fisker opp et kamera, stiller seg i en vinkel slik at stakkaren ikke kan oppdage henne (hvis han hadde hatt nærværelse til det, da), vrir på linsa og knipser i vei.Jaha. Kanskje hun har som hobby å fotografere, og vår tigger var et av de motivene man bare ikke kan la gå fra seg. Kanskje hun jobber med en billedcollage på Kunst og Håndverksskolen. Kanskje hun har tenkt å skrive flammende innlegg om den sosiale nøden i Oslo. Det er umulig å vite. Men jeg husker tilbake til da jeg var tenåring, i Japan, og vi på kveldstur gikk forbi en uteligger som reklamerte for en pornoklubb. Gammel, stinkende og tannløs subbet han rundt med en plakat med halvnakne damer. I min fjortis-naivitet mente jeg at min far burde ta et bilde av gamlingen, det var jo et fantastisk motiv! For et flott bilde til en artikkel om det japanske mirakelets bakside, dette var idealistisk og hardtslående- to fluer i ett smekk!Min far så på meg med et blikk som kunne skremt Odd Nelvik på flatmark, og ga meg en lekse om respekt og personlig integritet og visse standarder for menneskeverd som jeg aldri kom til å glemme. Han hadde rett, selvfølgelig.Med fare for å høres ut som bestemor: man gjør bare ikke slikt.Se og Hør har nå fått dom på at de også burde vite bedre, og som Lars Lillo Stenberg syrlig påpekte, så får de neppe problemer med mangel på stoff selv om de skulle begynne å ta et nei for et nei. I dagens Norge, hvor halvparten av ungdommer har som største og eneste mål å bli kjendis, og folk med "Idol-" "Farmen-" "Big Brother-" og "Skal vi danse-"- prefiks til navnene sine legger ut hvert minutt av livet sitt på blogger, kommer Se og Hør aldri til å gå ut av bissniss. Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther har fått sin oppreisning.Men hva med han stakkaren som ble festet til filmen i går, uten selv å vite om det? Fotografen som tok seg til rette, kan nyte motivet sitt i trygg forvissning om at han aldri kommer til å dra saken for retten. Det har med ressurser og penger å gjøre, og antagelig er det å bli tatt bilde av ikke det største problemet i tilværelsen hans. Likevel, når folk ikke har sjansen til å protestere på å bli tatt bilde av, må den som tar bildet vurdere konsekvensene på vegne av motivet."Det man ikke vet har man ikke vondt av", sies det, men er det en gyldig grunn til å la være å innhente samtykke fra noen som kune tenkes å ha innsigelser mot å bli fotografert?Men jeg går utifra at fotografdamen tenkte nøye igjennom saken. Og kom frem til at hun selv hadde syntes det var helt OK å bli tatt bilde av, hvis hun satt der met et tomt krus fra 7-11 og sikkel rennende nedover haka. Antagelig hadde det vært litt stas,- nesten som Idol-Tone, jo!- så det var sikkert derfor hun mente at vederlag for bildene var unødvendig.Lars og Andrine fikk 150000.Vår mann i gata fikk ikke en tier en gang.Det er med andre ord både enklere og billigere å la være å spørre.Særlig hvis du finner et motiv som ikke har mulighet til å protestere.Say Cheese!
1 kommentar
Anbefalte kommentarer