Om grådighet
Hvordan kjenner du igjen en nordmann i Strömstad?Mange vil si at det er vanskelig, all den tid svensker og nordmenn er relativt like av utseende. Høye, lyse, og solbrente om sommeren. Det er jo riktig, men det finnes ett kjennetegn som gjør at du kan fastslå nasjonaliteten innpå 100% sikkert, uten å stille spørsmålet som får enhver nordmann til å gi seg til kjenne umiddelbart- altså "Er du svensk?" (på hvilket en hvem som helst nordmann ville riste energisk på hodet, muligens trampe i bakken, og utbryte "Svensk, jeg? Er du gal! Nei, jeg er norsk!").Kjennetegnet er like sikkert som fuglenes flukt i september, like sikkert som hundedritt i vårmånedene. Og det dreier seg om størrelsen på handlevogna.Når du ser en handlevogn som knaker i sammenføyningene under tretti pakker frossen "kyckling", pose på pose med kaffe, en kasse eller tre med Budweiser, hele plastesker med sjokolade og skumbananer- da vet du at de er nordmenn. Far og mor, i matchende joggedresser, kombinerer sine mangfoldige, dissende kilo for å få presset vogna framover mot kassen. Den knirker, men den holder, for den er vant til nordmenn fra før. Junior sitter i vogna ved kassen og venter tålmodig, underholdt av en eller annen plastikkfigur fra Star Wars eller Bratz eller noe slikt, og aner vel at det er en sjanse for å hyle seg til noen av skumbananene på veien hjem.Det æ'kke noe galt med Norge, altså.Ikke i seg selv. Et lite, fredelig land oppe ved Nordpolen som man knapt har hørt om, men som koser seg med sin nasjonale fortreffelighet i form av 17.mai, Nobelprisen, og langrennsløpere som tørker snørra si på granbar. Det er typisk norsk å være god! Det er, dessverre, også blitt typisk norsk å være grådig.Joda, det er trist med drivhuseffekt, vi liker ikke overforbruk av verdens ressurser, og vi synes jo oppriktig synd på alle de der ute som ikke har det så bra.Men du vet, vi bare må. Bare må handle litt billig, eller handle mye billig, handle så mye billig at det etterhvert blir dyrt. For selv i Strömstad blir det dyrt dersom man kjøper lassevis av ting man egentlig ikke har bruk for. Vi bare må ha ny mobil, den gamle var så kjip, og hvis jeg tenker riktig hardt etter så hendte det at noen knapper ikke fungerte. Ikke fungerte helt optimalt, ihvertfall, og det holder det, når man vil bytte ut noe stygt. Vi bare må ha to biler, og siden vi bare må ha to biler, så bare må vi også ha dobbelgarasje, og oppvarmet innkjørsel. Vi bare må pusse opp badet, for det er fem år siden sist, og trenden har forandret seg siden da. Gråmelerte fliser, lissom, det er bare så... nittitalls, altså!Jeg har lest det utallige ganger de siste årene. Oppussing er nordmenns folkehobby!, står det, i avis-magasiner og helgebilag og interiørblader. Hurra for oppussing! Kom til vår oppussingsmesse i november og se siste nytt på glassmesterflis-fronten! Det skremmer meg.Jeg trekker dystre konklusjoner om nordmennenes sexliv, all den tid verken Viagra eller the Rabbit kan fremkalle slike orgasmer som ordene "Bensin på tilbud!" eller "Billig sprit!". Jeg er oppriktig bekymret for mentalhelsen til de som er mer bekymret over tapetet i stuen enn hvordan familielivet leves i den.Og ikke minst er jeg bekymret for alle de som ikke har forståelse for slike problemstillinger i det hele tatt. De som ikke har vett (eller penger) til å skjønne at badet må pusses opp hvert femte år.Men herregud, hvorfor bekymre seg for dem?Tenk så lite de har å være bekymret over, da, i forhold til oss! Egentlig misunner vi dem deres Naturbarntilværelser, langt borte fra diskusjonen om Off-white versus Eggeskall. Det er de som er heldige. Ikke oss.Dessuten var ikke spriten like billig i Strømstad som forventet. Så det så.
3 kommentarer
Anbefalte kommentarer