Jeg er kjempesur!For jeg skulle til byen å bruke et gavekort.Men gavekortet ligger i bilen,og bilen er i sverige. Og det høljeregner og regnklærne er på hytta! Jepp...
I går dro jeg og ei venninne på hytta med bikkjene våre. (Eller jeg dro med mamma og pappas hund da om sant skal sies)Vi satt på verandaen og så ut over vannet og bare nøt stillheten. Sjelden er livet så godt å leve som når jeg er på hytta.Det er alltid noe å småpuske med. Det er stille, en sau eller to som gir lyd fra seg, en og annen bil som tuter fordi. Hyttenaboen som hugger ved eller P1 som surrer i bakgrunnen. Det er en uskrevet regel på hytta. Kun P1 er lov. Og blir gudstjenesten for plag
Sånn..Nå er jeg hjemme i mammas lune favn igjen.Skal på hytta og mael den grå gitt..Og det var på tide, for nå har den vært babybæsjebrun i over ti år!Livet mitt er bare rot og rart for tiden.Jeg prøver å nøste i noen tråder, men knuten blir bare større.Så om tankene mine er noget uforståelige for dere for dere bare bære over med.En dag skal alt bli solskinn og smil igjen.Jeg vet bare ikke når...
Nå er bagen pakket igjen.Jeg er visst stadig på farten for tiden. *sukk*Å rydde er noe mer enn å la hver ting komme tilbake på sin plass.Det er å gå gjennom livet ditt.Du tar ting du har kjøpt, fått, laget eller arvet og ser om du har plass til dem i livet ditt.Det er ganske merkelig egentlig hvor knyttet man blir til ting. Jeg har for eksempel et laken jeg arvet etter morfar. Et deilig himmelblått ett som er istykkervasket. Det kan ikke brukes mer, men søren ta meg om det skal kastes! Det er s
Jeg har tatt en viktig beslutning i kveld. Dere som kjenner meg irl vet nok kanskje hva det gjelder.Nå begynner en ny dag...Ja jeg har fortsatt dagboken Fight
Jepp.Blogg i vei Iowa...Forklar meg forskjellen på en dagbok og en blogg.Skal jeg kutte ut dagboken nå?Eller er det noe jeg ikke skjønner.Det ville i allefall ikke være første gangen.Når var første gangen du ikke skjønte noe?Er det du som er teit da? Eller andre som er dårlige til å forklare seg.Jeg heller til det siste i ren forfengelighet. Jeg er vel ikke dum! Så da må det være de andre som er det.Jada dette er surret som foregikk inni hodet mitt mens jeg opprettet denne bloggen. Eller Weblogg
Tja hva skal man si da.Så alene man kan føle seg. Selv blandt venner.Jeg har det litt sånn for tiden. Hjernen er alene på en måte. Bare jeg vet hva som skjuler seg bak smilet og det blide ansiktet. Jeg liker det ikke. Jeg er en sånn som har alle følelser uttapåskjorta og da er det ganske kjipt å ikke klare å vise menneskene rundt meg hvordan jeg har det. JEg vil fortelle dem at jeg sørger. Men kanskje en dag vil jeg klare det. Nå smiler jeg bare. Og klarer jeg ikke det, så blir jeg hjemme. Og s
