Når sambo er syk, forholdet svikter...

Min samboer er syk.

Han har en sykdom som gjør at han er slapp, har lite energi og er rett og slett ikke bra.

Dette har pågått i ca 6 mnd nå, og jeg merker at jeg begynner å bli sliten av det. For det tærer på selve forholdet vårt. Han orker ikke ha sex, og han er heller ikke så veldig kosete av seg lenger pga dette. Jeg har vært hans støttespiller i lang tid nå, og det kommer jeg til å fortsette med. Men jeg har behov jeg også. Jeg trenger en mann som kan kose med meg, passe på meg, holde meg, elske med meg... og dette får jeg ikke fra han lenger.

Han sier at han hater seg selv for at han er syk, og blir lei seg for han merker at jeg trenger disse tingene. Jeg prøver å være sterk og ikke vise han at jeg er sliten av at han er syk. Jeg vil ikke at han skal ha det enda mere jævlig pga dette.

Jeg vil ikke gå fra han, og jeg har ikke hjertet til å være utro heller.... men nå surrer tankene mine så mye om dagen. Jeg føler meg så frustert til tider, for det mangler noe i livet mitt. Jeg er en aktiv, sprudlene og energisk person som trenger å få utløst dette alt på en gang!

Uff, jeg trenger noen å prate med tror jeg.. men jeg kan ikke henvende meg til venner og familie, for jeg tror ikke de vil forstå det ordentlig.. og jeg vil ikke gå til noe psykolog for det heller..

Er det noen her inne som kan komme med noe feedback eller noen tanker de vil dele med meg?

det er uaktuelt å gå fra han.. bare så det er sagt..

Jeg synes du skal kunne snakke med venner og kanskje familie om dette, jeg. Er i et forhod hvor "energien" til daglig er ganske skeivt fordelt, og vet hvor slitsomt det kan være (i vårt tilfelle skyldes det ulik arbeidsmengde og kommer sikkert til å jevne seg ut over tid). Kanskje du kan prøve å finne ut hvilke ting du kan/skal/bør har lyst til å gjøre, og gjøre dem sammen med venner, eller aleine? Du må ikke gå og føle at hans sykdom hindrer deg i å gjøre ting! Det er ikke konstruktivt for noen av dere.

Dersom mannen din er kronisk syk bør du kanskje vurdere om du orker å holde ut dette gjennom et helt liv, hvis ikke kan du jo glede deg til han blir frisk.

Ja, enig med gjest over, hvis han er kronisk syk så må du jo tenke over om du orker å leve med dette resten av livet?

Jeg personlig syns ikke man skal sette hele livet sitt på hold for et annet menneske hvis det gjør at man blir ulykkelig.. Vi har alle mennesker behov for nærhet og fysisk kontakt..

Håper det ordner seg :trøste:

Heldigvis er han ikke kronisk syk.. Håper vi. Vi venter begge to på at han skal bli bedre, og jeg gjør så godt jeg kan for å gjøre alt bedre for han..

For om jeg viser at jeg er lei hele fyren, så blir han så lei seg, og da blir han enda mere avvisende..!

Det er så frustrerende..

Om utroskap blir et tema.. er det "lov"???

Har noen noen meninger om dette? La oss si at jeg er utro da, kun for å få sex. Uten å si noe til han, bare holde det hemmelig...

Noen som har noen meninger?

Min samboer er syk.

Han har en sykdom som gjør at han er slapp, har lite energi og er rett og slett ikke bra.

Dette har pågått i ca 6 mnd nå, og jeg merker at jeg begynner å bli sliten av det. For det tærer på selve forholdet vårt. Han orker ikke ha sex, og han er heller ikke så veldig kosete av seg lenger pga dette. Jeg har vært hans støttespiller i lang tid nå, og det kommer jeg til å fortsette med. Men jeg har behov jeg også. Jeg trenger en mann som kan kose med meg, passe på meg, holde meg, elske med meg... og dette får jeg ikke fra han lenger.

Han sier at han hater seg selv for at han er syk, og blir lei seg for han merker at jeg trenger disse tingene. Jeg prøver å være sterk og ikke vise han at jeg er sliten av at han er syk. Jeg vil ikke at han skal ha det enda mere jævlig pga dette.

Jeg vil ikke gå fra han, og jeg har ikke hjertet til å være utro heller.... men nå surrer tankene mine så mye om dagen. Jeg føler meg så frustert til tider, for det mangler noe i livet mitt. Jeg er en aktiv, sprudlene og energisk person som trenger å få utløst dette alt på en gang!

Uff, jeg trenger noen å prate med tror jeg.. men jeg kan ikke henvende meg til venner og familie, for jeg tror ikke de vil forstå det ordentlig.. og jeg vil ikke gå til noe psykolog for det heller..

Er det noen her inne som kan komme med noe feedback eller noen tanker de vil dele med meg?

det er uaktuelt å gå fra han.. bare så det er sagt..

Hei!

Jeg vil bare fortelle deg at jeg har vært i din samboers sted. Jeg har hatt utmattelsessyndrom i halvannet år og lå hjemme som en kake. sambo stilte opp for meg han, men forholdet raknet allikevel etter hvert når jeg begynte å bli bedre. Vi hadde ikke fått tid, og jeg hadde ikke hatt krefter til å være kjæreste. så det var utrolig vanskelig å finne tilbake til det vi hadde...

Jeg vet ikke hva jeg skal gi deg som råd jeg. bare at om du går inn for at dette her skal vi klare. det vil bli bedre!! og dere klarer det... da har dere fått prøvd ut kjærligheten, og vet om dere holder ut i gode og onde dager

Hvorfor ikke snakke med en god venninne?

Kan godt hende hun kan forstå, hun kjenner jo deg godt.

Han har vært syk i seks mnd, det er jo egentlig ikke så lang tid, men jeg skjønner dine frustrasjoner (og at det føles lenge).

Han setter nok stor pris på din støtte i en tid som er vanskelig og tung, og forholdet kan nok bli styrket på sikt, dersom du holder ut.

Ikke noen enkel situasjon dere er i, men prøv å ikke gi opp.

6 mnd og du lei? Jøss for en egoist du er. Det er vel han som har det ille.

tenk på hva alvorlige ting som en kan bli rammet av.

Heldigvis er han ikke kronisk syk.. Håper vi. Vi venter begge to på at han skal bli bedre, og jeg gjør så godt jeg kan for å gjøre alt bedre for han..

For om jeg viser at jeg er lei hele fyren, så blir han så lei seg, og da blir han enda mere avvisende..!

Det er så frustrerende..

Om utroskap blir et tema.. er det "lov"???

Har noen noen meninger om dette? La oss si at jeg er utro da, kun for å få sex. Uten å si noe til han, bare holde det hemmelig...

Noen som har noen meninger?

Hadde du syntes det var greit at han hadde sex med en annen fordi du var syk?

Synes du høres nokså egoistisk ut! Seks mnd er ikke lenge. Her møter du en liten "motbakke" i samlivet, og da er utroskap plutselig et alternativ?

Selv om du ikke sier noe til ham, må du regne med at han merker at noe er forandret, at noe har skjedd. Eller han kan høre det fra andre. Ikke regn med at han ikke finner det ut.

Og hva med din egen samvittighet?

Jeg reagerer også på at det kun har gått 6 mnd.

Hvis du virkelig elsker denne mannen så setter du dine egne behov til side inntil han er frisk, sånn er det bare.

Det er klart det er slitsomt å ha en syk mann, men utroskap ville nok bare gi deg en ekstra bekymring er jeg redd.

Veldig mange sykehus har etablert pårørende-grupper for diverse sykdommer. Ta kontakt med en av disse så får du kanskje snakke med en som virkelig kan forstå hvordan du har det og få hjelp til å takle hverdagen din.

Du trenger å bygge opp deg selv for å kunne ta vare på din elskede. Er du utladet har du ingenting å gi.

6 mnd er faktisk ganske lenge når man bor oppå hverandre og jobber på samme arbeidsplass.

Vi driver et firma sammen, og er sammen ganske mye.

Tilbake til sex'en. Sexlivet dabbet av for ca 8-10 mnd siden. Da mistet han helt lysten. Det var vel starten på da han ble syk. Så jeg har gått ca 8-10 mnd nå uten kjærlighet, sex og flørting osv.

For meg er dette lenge.

Det er som en av dere sa: Jeg kan ikke gi opp livet mitt fordi han er dårlig. Jeg er litt enig i dette. Men jeg skal ikke gi han opp.

jeg ville bare lufte tankene mine litt ang dette.

Jeg har det tøft selv, jeg blir frustert av dette, for ting er ike som før. Alt er annerledes, og jeg føler meg tilsidesatt. Jeg får aldri noe oppmerksomhet, han gjør aldir noe for meg lenger og er blitt overfokusert på seg selv. Jeg forstår det, men jeg må få lov til å si at jeg syns det er slitsomt og at jeg er lei av det vel?? :-(

6 mnd er faktisk ganske lenge når man bor oppå hverandre og jobber på samme arbeidsplass.

Vi driver et firma sammen, og er sammen ganske mye.

Tilbake til sex'en. Sexlivet dabbet av for ca 8-10 mnd siden. Da mistet han helt lysten. Det var vel starten på da han ble syk. Så jeg har gått ca 8-10 mnd nå uten kjærlighet, sex og flørting osv.

For meg er dette lenge.

Det er som en av dere sa: Jeg kan ikke gi opp livet mitt fordi han er dårlig. Jeg er litt enig i dette. Men jeg skal ikke gi han opp.

jeg ville bare lufte tankene mine litt ang dette.

Jeg har det tøft selv, jeg blir frustert av dette, for ting er ike som før. Alt er annerledes, og jeg føler meg tilsidesatt. Jeg får aldri noe oppmerksomhet, han gjør aldir noe for meg lenger og er blitt overfokusert på seg selv. Jeg forstår det, men jeg må få lov til å si at jeg syns det er slitsomt og at jeg er lei av det vel?? :-(

Ja!!! Det har du lov å si! Og du har også lov å si det til han!

Om du blir sliten og lei og ikke kan være deg selv, så er jo det noe som kommer til å gå ut over han også. Du kan jo ikke gi av deg selv hele tiden, uten å få noe også.

Kanskje du kan snakke med han om det og fortelle han hvordan du har det, og at du også har behov for litt oppmerksomhet? Det er ofte sånn at når man har det vondt selv så glemmer man noen ganger å løfte blikket og se at andre også har det vondt.

Lykke til kjære deg

Jeg har det tøft selv, jeg blir frustert av dette, for ting er ike som før. Alt er annerledes, og jeg føler meg tilsidesatt. Jeg får aldri noe oppmerksomhet, han gjør aldir noe for meg lenger og er blitt overfokusert på seg selv. Jeg forstår det, men jeg må få lov til å si at jeg syns det er slitsomt og at jeg er lei av det vel??

Tror ofte de som lever sammen med en som er langtids syk har lett for å legge hele seg selv vekk, med den tanken om at det er han som er syk, og at en selv da ikke har "lov" å være sliten, for det er best for han om du hele tiden er glad og fornøyd,... etc...etc...

Men du må tenke på deg selv og, det er kjempetøft det du går igjennom, og det er klart du blir sliten av det.

6 mnd er dessten ganske lang tid.

kjærligheten tåler så mangt,men dette ar drøyt synes eg. Hva er vel 6 mnd om den du elsker er syk?

Hva om han var alvorlig syk og ble liggende i sykehus?

Hva med alle de som kvestes i bil hver dag og kansje ikke er hjemme igjen på to år. mange får kreft,men blir ute av stand til sex kansje to år.

du har tross alt mannen din hjemme.

kan det være noe annet som trykker+ er han så syk at han ikke kan gi deg ømhet på annet vis. Man kanha sex på så mange vis.

mulig dere også har et komunikasjonstrøbbel.

Du sier du har det vanskelig,lei og trenger sex.

Snakk med HAn om det.

h