Lett sosial angst? Eller er dette normalt?

[Gjest Keiserensnyeklær]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så jeg var hos fastlegen.. Forklarte en del.  Hun sendte henvisning til dps (??) og jeg fikk brev i posten om avslag til hjelp siden jeg fungerer i arbeid. 

Har ikke råd til privat psykolog. 

Har allerede funnet ut hvor jeg vil flytte, her orker jeg hvertfall ikke å bli lenger.TS 

TS

Anonymkode: 94c0f...ae4

Hang in there! Skjønner at det avslaget må ha vært som et slag i ansiktet, men det er ennå håp! Å flytte tror jeg virkelig ikke er løsningen. Nå har du tatt første steget til å bli bedre (å ta kontakt med fastlegen), det er jo kjempebra! Klarer du å se på avslaget som en dump i veien heller? Om du har en god tone med fastlegen, kan han/hun være en god samtalepartner imens du/dere får på plass det praktiske med å få psykolog. Om det er unnvikende personlighetsforstyrrelse du har, så kan det jo være at den viser seg mer nå fordi du i større grad enn før blir utfordret på det sosiale? Bare en tanke. Jobber du deg over denne kneiken nå, så kan du få et så mye bedre og mindre begrenset liv. Jeg heier på deg!

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Så jeg tar kontakt med fastlegen igjen? Jeg syns ikke det var så komfortabelt å snakke med henne.. Ikke føler jeg at hun har kompetanse til å "utrede" meg heller. Vil bare ha svar på om det er noe galt med meg og hva jeg kan gjøre for å "kurere" det. 

Uansett kommer jeg nok til å flytte nå. Har søkt jobb og alt. Er ikke før til sommeren da. Søkte for en stund siden, var ikke sikker på om jeg ville dra men ville sjekke muligheten. Nå er jeg ganske bestemt på å dra hvis jeg får jobben. Jeg tror og håper det vil hjelpe. Jeg tror faktisk det vil hjelpe. Der ingen kjenner meg eller dømmer meg. Og der har jeg heller ingen venner eller bekjente, noe som føles veldig lettendes. 

De siste ukene har vært ille forresten. Har ikke villet treffe nære kjente heller.

Ts

Anonymkode: 94c0f...ae4

[Gjest Keiserensnyeklær]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Så jeg tar kontakt med fastlegen igjen? 

Ja, det ville jeg ha gjort. Skjønner veldig godt at det ikke var så komfortabelt å snakke med henne, men det kan vel være at det kan føre til bedring på lengre sikt? Det er ikke alltid det er utredning som skal til, det vet man jo ikke før man har forsøkt   Det er lenge til sommeren. I mellomtiden kan du velge å gjøre det beste utav situasjonen slik den er nå. Leit at du skal ha det sånn, så for å få det bedre må du gjøre noe annerledes. Har du noen du kan ringe og prate med?

[AnonymBruker]

hva er det egentlig? hørtes rart ut.

Anonymkode: 0745c...371

[AnonymBruker]

Fant igjen tråden min, som er fint.. Så slipper jeg å lage ny.. Jeg fikk som sagt avslag hos Dps, og har etter det fått avslag på avslag fra andre psykologer/psykiatere som fastlegen har prøvd å henvise meg til.. Jeg er like langt nede, om ikke lenger.. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Det er nå over et halvt år siden jeg tok første steg med å prøve å få hjelp, men ingen vil ha meg. Fastlegen mener det er rart og står virkelig på for meg, men alle sier jo nei:( hva skal jeg gjøre da?? Jeg gir opp nå, jeg orker ikke det her mer.

Ts 

Anonymkode: 94c0f...ae4

[Sulosi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fant igjen tråden min, som er fint.. Så slipper jeg å lage ny.. Jeg fikk som sagt avslag hos Dps, og har etter det fått avslag på avslag fra andre psykologer/psykiatere som fastlegen har prøvd å henvise meg til.. Jeg er like langt nede, om ikke lenger.. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Det er nå over et halvt år siden jeg tok første steg med å prøve å få hjelp, men ingen vil ha meg. Fastlegen mener det er rart og står virkelig på for meg, men alle sier jo nei:( hva skal jeg gjøre da?? Jeg gir opp nå, jeg orker ikke det her mer.

Ts 

Anonymkode: 94c0f...ae4

Har du blitt tilbudt medisiner da? Jeg venter på time hos privat psykolog (med refusjon) nå, er to mnd å vente. I mellomtiden skal jeg begynne på cipralex for å lette dagene litt. En ting jeg tenker er om legen din skriver gode nok henvisninger for deg. Hvis ikke alvoret i det du strever med kommer tydelig nok frem så bli man lett avvist. Klarer du å gå på jobb? Merker barna at det er noe som ikke stemmer hos deg og klarer du å følge de opp? 

Forresten, den tanken du har om det er noe galt med deg..den har jeg hatt i mange år. Jeg aner ikke hvordan man blir kvitt slike tanker men det håper jeg å få hjelp til nå. Har forsøkt via dps for noen år siden og det hjalp der og da men er kommet tilbake for fullt nå igjen.

[AnonymBruker]

20 timer siden, Sulosi skrev:

Har du blitt tilbudt medisiner da? Jeg venter på time hos privat psykolog (med refusjon) nå, er to mnd å vente. I mellomtiden skal jeg begynne på cipralex for å lette dagene litt. En ting jeg tenker er om legen din skriver gode nok henvisninger for deg. Hvis ikke alvoret i det du strever med kommer tydelig nok frem så bli man lett avvist. Klarer du å gå på jobb? Merker barna at det er noe som ikke stemmer hos deg og klarer du å følge de opp? 

Forresten, den tanken du har om det er noe galt med deg..den har jeg hatt i mange år. Jeg aner ikke hvordan man blir kvitt slike tanker men det håper jeg å få hjelp til nå. Har forsøkt via dps for noen år siden og det hjalp der og da men er kommet tilbake for fullt nå igjen.

Jeg klarer å gå på jobb og barna blir fulgt opp, selv om jeg får kort lunte av og til og blir sint over filleting føler jeg. Men det er når de legger seg det fullstendig rakner for meg - sitter og griner hele kvelden og har ikke lyst å treffe noen, bare sitte alene i mørket. Triste greier, innser det. 

Nå er skolen i gang igjen og jeg gruer meg så utrolig mye til foreldremøte og andre ting som kommer. 

Får ingen medisiner nei. Fastlegen har sagt at når hun en gang får ja fra en psykolog så må jeg nok regne med et halvt års ventetid. Så ventetiden er lang. Hun har sagt jeg kan komme å snakke med henne i mellomtiden, men jeg har ikke lyst til det. Når jeg skulle fortelle henne om alt sist satt jeg bare og grein og grein, klarte ikke si så mye heller. 

Fungerer medisinene på deg??

Anonymkode: 94c0f...ae4

[AnonymBruker]

Ta kontakt med kommunen, eller kanskje legen din kan gjøre det. De har et lavterskeltilbud i hjemmetjenesten med psykiatriske sykepleiere. Det er gratis, og fungerer ofte som psykologer som gir støttesamtaler.

Anonymkode: 03b17...d0f

[AnonymBruker]

Snakk med familiekontor i nærheten av deg. Du trenger ikke henvisning. 

Oppsøk helsestasjonen. De har psykolog. 

Sjekk om "raskere tilbake" finnes nær deg. De har psykologtjenester. Selv om du fungerer i jobb, kan man tas inn i behandling enkelte steder for å forebygge Sykmelding. 

Få frem hvor desperat du er og at det blir verre. 

Anonymkode: 9c50f...6dd

[Sulosi]

Medisinene virker på meg, har nettopp begynt på dem så helt toppe er det ikke ennå men de sier det kan ta opptil 4 uker før de virker helt optimalt. Kanskje du burde prøve, ta de verste toppene slik at du slipper å gråte bort alle kveldene. Elers er det også den kommunale tjenesten du kan benytte deg av. 

[AnonymBruker]

Det er jo dumt at det må utvikle seg så mye at du ikke klarer jobb lenger før du får hjelp. Men kan jo forstå det siden det som regel er mye pågang hos psykologer og lang ventetid, da må de jo prioritere.

Slike ting burde absolutt takes tak i før de blir verre

Jeg følte på den "kvi-ingen" da jeg utviklet angst, det ble gradvis verre og verre med hjertebank og hele greia. Klarte til slutt ikke sitte i klasserom på høyskolen og måtte avbryte utdanning. Er blitt frisk nå da. Prøver å tenke på en del av turen som ikke stresser meg. For eks om du skal møte to andre mødre og gruer deg til å snakke med de, tenk heller på at du tar på deg bilbelte i bilen, eller at du kjører bilen din hjem etter møtet. Da tenker du mindre på det som stresser deg med turen (det sosiale), og du kan etterhvert redusere angsten noe om du gjør det til en vane.

Minn også deg selv på at du ikke er forpliktet til å oppføre deg på den og den måten. Du er fri til å være den du er, og om noen blir sur for det er det de som er urimelige. Er du beskjeden og fåmælt, så er du det og det er helt ok å være det. Du dreper ikke noen eller skader dem. Å være beskjeden er en helt ok egenskap å ha en periode i livet. Om du har feil og mangler nå, betyr ikke det at du må ha dem resten av livet. Men du blir heller ikke bedre om du aldri går ut og prøver deg frem. Om du gjør noe feil sosialt nå, så er det med på å lære deg hvordan bli bedre (om det er det du er bekymret for)

Anonymkode: 8169b...7ab