Føler meg overkjørt. Hva faen gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg får oppfølging av psykiatritjenesten i kommunen. Ut av det blå får jeg en telefon med beskjed om at jeg skal få en ny kontaktperson. Omorganisering kanskje? Tenker jeg. Eller kanskje min faste skal slutte. Jeg spør, ber om forklaring på hva som har skjedd. Hvorfor har jeg ikke fått vite noe før? Både omorganisering og folk som slutter skjer ikke over natten. Det er en stund siden jeg har snakket med min faste kontaktperson, pga sykmelding, så jeg har ikke fått den hjelpen jeg har hatt bruk for. Noe som merkes. Vikaren er en som er omplassert, hadde egentlig en mer fysisk krevende jobb, men kan ikke gjøre den pga skade. Personen er udugelig til støttesamtaler, naturlig nok, har verken utdannelse, erfaring eller annen opplæring i det.

Jeg spør, og få i alle fall svar på noe. (Det tar tid, og jeg må stille direkte spørsmål og be om svar flere ganger.) Det viser seg at kommunen/avdelingen/vikaren på et for meg ukjent grunnlag har kommet frem til at jeg trenger en helt annen oppfølging enn det jeg hittil har fått, og har fått i lengre tid, og som absolutt har hjulpet meg til å få en bedre hverdag og unngå innleggelser. Jeg har visstnok behov for praktisk bistand, ikke støttesamtaler. Grunn? Kontaktpersonen min og jeg la samtalene til et tidspunkt hvor jeg var ferdig et annet sted, og jeg ble hentet der i stedet for hjemme. Praktisk, ja, men det er jo ikke det jeg har behov for. Å forflytte meg fra A til B kan jeg ganske lett løse på andre måter.

Hva gjør jeg nå? Ingen har snakket med meg eller spurt meg hva jeg har behov for. Kontaktpersonen min har vært sykmeldt lenge, og har ikke kunnet komme med noe bidrag til denne vurderingen. Og det kommunen mener jeg trenger og det jeg mener jeg trenger er to forskjellige ting. Det jeg trenger er samtaler, noen som hjelper meg å sortere kaos i tankene og hjelper meg å finne de positive tingene i livet. Praktisk hjelp får jeg fra venner og familie, og hjelper også til der jeg kan selv.

Anonymkode: 2baca...3a8

[Gjest supernova_87]

Har du Individuell plan? En koordinator, eller et team, kanskje en psykolog? Eller er denne kontakten din i kommunen den eneste oppfølgingen du har? Hvis du har et team, koordinator eller psykolog, ville jeg alliert meg med denne og fått de til å hjelpe deg. Det er synd, men noen ganger virker det som at "fagfolk" har mer tyngde enn "pasienten" i møte med støtteapparatet. 

Jeg skjønner at dette er vanskelig, og slik jeg leser dette er det helt sant at du blir overkjørt her. Det kan virke som du blir invalidisert, det er ofte et problem i psykiatrien. Man ser at mennesker har problemer på områder som for "folk flest" er enkle, og man antar at disse problemene gjelder for alle sider av livet, selv om problemene egentlig er ganske konkrete og relatert til spesifikke situasjoner/ting. Det er en skikkelig ekkel følelse for alle å oppleve at andre bestemmer for deg, og gjør inngripener i ditt liv, uten å høre med deg. Det har også negativ innvirkning å ta fra mennesker autonomien på denne måten, et tilbud vil ikke fungere om det prøver å hjelpe mennesker med noe de ikke trenger hjelp til. 

Kan du ta kontakt med sjefen til den gamle kontakten din? Du evner jo å reflektere og se hva som er bra for deg, og hvis du klarer å legge det frem like godt som du gjør her, kanskje de vil høre. Understrek at du har behov for et tilbud, men det blir formålsløst å få et tilbud på hjelp på et område du ikke trenger det. 

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har både praktisk bistand og støttesamtaler. Her må du fortelle Bestillerenheten /sjefen om hvordan og hvorfor du har mer utbytte av støttesamtaler og påpeke at du syntes det er det som har holdt deg vekke fra innleggelser osv i det siste.
De har åpenbart misforstått, og forrige støttekontakt følte seg kanskje bare som selskap i bilen når du ble hentet, og ikke som en ordentlig samtalepartner. Du skal få fortsette å ha støttesamtaler men du må si fra om viktigheten av det !

Anonymkode: b8e94...c06