Hanhund i puberteten

[AnonymBruker]

Hei! Vi har en retriever på 1,5 år, som plutselig har glemt alt han kan. Dvs, han er flink hjemme, men når vi er ute blant folk er han døv og lager et helvetes leven og biter og river i båndet og nekter å høre. Det er rett og slett flaut å ta han med ut. Han har også begynt å bjeffe på barn, som han elsker, men han blir grinete om de leker i nærheten av han og ikke med han. Han har blitt veldig mørkredd, og har begynt å bjeffe på alt (av og til helt ut av det blå, mens han går helt vanlig på tur eller noe), og han er bare merkelig. Dette har vart i noen uker allerede, og blir bare verre og verre. Er det noen som kan svare meg på hvor lenge dette pleier å vare? Han er vanligvis så snill og tålmodig, men nå er han helt umulius. 

Han har forresten også blitt mye mer kosete og kontaktsøkende, så det er ikke bare negativt altså. 

Anonymkode: a3ec0...606

[Tabris]

Helt normalt. Hunder kan ha både en og to slike "runder" før de blir ordentlige voksne i 2-3 års alderen. Det er vanskelig å si hvor lenge det vil vare, siden hunder er så forskjellige. Men vil tro det bør roe seg når han bikker 2 år, kanskje også før.

Jeg ville bare fortsatt å trene, jobbe mye med kontakt og skape mye positive forventninger til å følge med deg. Ha med deg godbiter på tur og belønn kontakt. Senk kriteriene, ikke forvent like mye av ham nå som da han var yngre, men fortsett å jobb med ham.

Jeg vet ikke hvor mye fysisk og mental aktivisering han får nå, men han vil jo kreve og trenge mer nå enn da han var yngre. (Samtidig skal de ikke overstimuleres heller, det er en balansegang man må finne ut av). Mental aktivisering som spor, søk og trikse/lydighetstrening sliter ut hunden på en god måte og kan gjøre dem roligere. 

Hormontåka vil etterhvert lette, og da vil du få igjen for alt du har lagt ned av arbeid nå.

Endret 29. november 2015 av Tabris

[AnonymBruker]

Helt normalt. Hunder kan ha både en og to slike "runder" før de blir ordentlige voksne i 2-3 års alderen. Det er vanskelig å si hvor lenge det vil vare, siden hunder er så forskjellige. Men vil tro det bør roe seg når han bikker 2 år, kanskje også før.

Jeg ville bare fortsatt å trene, jobbe mye med kontakt og skape mye positive forventninger til å følge med deg. Ha med deg godbiter på tur og belønn kontakt. Senk kriteriene, ikke forvent like mye av ham nå som da han var yngre, men fortsett å jobb med ham.

Jeg vet ikke hvor mye fysisk og mental aktivisering han får nå, men han vil jo kreve og trenge mer nå enn da han var yngre. (Samtidig skal de ikke overstimuleres heller, det er en balansegang man må finne ut av). Mental aktivisering som spor, søk og trikse/lydighetstrening sliter ut hunden på en god måte og kan gjøre dem roligere. 

Hormontåka vil etterhvert lette, og da vil du få igjen for alt du har lagt ned av arbeid nå.

Hei, tusen takk for svar  godt å vite at det er normalt hvertfall. Ja vi prøver å trene med han likevel, men det er litt demotiverende når det virker som han har samme evne til å konsentrere seg som en gullfisk  men vi får bare stå i det. 

Vi sliter litt med å finne riktig mengde aktivisering for han. Det virker som om han er litt mer sart på det enn tidligere, og at han plutselig blir veldig fort overstimulert. Vi var på julegrantenning her i bygda i går, og da ble det helt tydelig for mye for han, og han oppførte seg rett og slett som en drittunge. Men tidligere har han tatt tog og buss og gått på tur gjennom Oslo sentrum og det har vært helt greit. 

Anonymkode: a3ec0...606

[Tabris]

Ja, det kan bli litt mye for noen og enhver med slike store forsamlinger, så det synes jeg var ganske forståelig. Jeg ville fokusert en del på ting som søk, spor og trikse/lydighetstrening. Spesielt nesearbeid er en ordentlig god aktivisering som roer ned.

[Rainbow]

Det er superfrustrerende når du føler du snakker til en vegg, men jeg lover deg at om du bare fortsetter som før (og later som du ikke merker at du blir fullstendig ignorert) så har han fått med seg hva du har sagt og lært ham, og når hormontåka letter ser du at det sitter!  

[AnonymBruker]

Ja, det kan bli litt mye for noen og enhver med slike store forsamlinger, så det synes jeg var ganske forståelig. Jeg ville fokusert en del på ting som søk, spor og trikse/lydighetstrening. Spesielt nesearbeid er en ordentlig god aktivisering som roer ned.

Men det var ingen større forsamling (15-20) enn han er vant med, han har aldri reagert sånn før  Han har alltid vært veldig miljøsterk, og har stort sett ikke brydd seg noe særlig (annet enn å være glad for oppmerksomhet) om det er 2 eller 20 mennesker. Han kan sovne hvor som helst, når som helst, har ikke noen problemer med å roe seg ned. Så det var litt rart. Men i dag har vi tatt det rolig, jeg har begynt å trene på innkalling med han (starter på 0 igjen), men bare inne hittil. Han har også fått søke litt, men da også inne, siden det er fryktelig kaldt ute. Han har vært passelig sliten, og det virker som om han har kost seg.  Så i dag har han vært grei. 

Det er superfrustrerende når du føler du snakker til en vegg, men jeg lover deg at om du bare fortsetter som før (og later som du ikke merker at du blir fullstendig ignorert) så har han fått med seg hva du har sagt og lært ham, og når hormontåka letter ser du at det sitter!  

Ja, både jeg og samboer har bestemt oss for å late som han er 8 uker igjen.  Det gjør oss litt mer tålmodige, tror jeg. Også tar vi alle triksene vi brukte da han var liten, og det funker helt greit hittil. Men jeg må med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til vi kommer oss over den kneika her, hahah  

Anonymkode: a3ec0...606