Gå til innhold

Harald Eia - en viktig brikke i et svakt samfunn.


Lanista1984

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Eia har ett poeng i at man alltid bør ha noe å strekke seg etter så man kan nå sitt fulle potensial, jeg er enig i at dette bør gjelde i utvikling av talenter, kunnskap og lidenskaper man har. Man bør alltid strebe etter å gjøre det beste man kan.

Når det gjelder den kroppslige delen er jeg til dels uenig. Ja man bør absolutt ta vare på seg selv, spise sunt, klare trappene uten å gispe etter luft og gjøre det man kan for å ha en god livskvalitet og for å holde kroppen i best mulig stand i alle årene man forhåpentligvis skal leve.

Bevegelse bør oppmuntres og frontes, sunne valg bør være lett tilgjengelige og gjerne senkes i pris, da mange velger halvfabrikata og ferdigmat like mye fordi det er billig som fordi det er enkelt.

Gymnastikk i skolen kan godt ta mer plass og være mer variert enn bare ballspill og løping  (personlig erfaring) sånn at flere kan finne noe de liker og bli oppmuntret til å fortsette på fritiden. Heimkunnskap kan ha mer fokus på riktig ernæring og kanskje vise hvordan man setter opp en god og sunn måltidsplan.

MEN

Eia fokuserer veldig på det rent estetiske, som om det viktigste er å se sunn ut, og ikke det å være sunn. Mange hadde sett sunnere ut om de kastet opp maten f.eks, mens mage, hals og tenner hadde råtnet på innsiden. En bolekur og litt trening så ser man sunn og sterk ut (om man ikke overdriver) men fucker opp hjernen. Eller man kan slippe alt dette og kjøpe seg en fin kropp. Så lenge mageskinnet er stramt ser ingen fettet rundt blodårene...

Poenget er at ett "standardideal" ikke er godt nok, noen er spede, noen er kraftige, noen høye, noen lave, noen har lett for muskeldefinisjon mens andre kan trene seg halvt ihjel og fortsatt se nesten smålubne ut. Hvorfor ha ett ideal som kun en prosentdel av befolkningen har mulighet til å oppnå når man heller kan fokusere på at man skal få fullt utbytte av den kroppen man har.

Så ja til fokus på sunnhet og det å være den beste versjonen man kan. Nei til utseendefokus.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bommer litt på mål. Og det kommer av minst 2 ting :

Vi vet absolutt ingenting om hvordan det EGENTLIG var å leve i idealenes tidsalder. Vi kjenner til noen som klarte leve opp til idealene , og vi kjenner noen som ikke klarte det, men fortsatt kom i historien, og vi ser idealene de satte opp.  Men vi ser ikke hvordan det påvirket samfunnet ellers. Hva vi tror, er at det ikke gjorde det: idealenes tidsalder var for en utrolig ubetydelig gruppe mennesker. Resten levde i realismens tidsalder, der kravene og behovene var noen helt annet. Litt som mitt forhold til the Kardashians. De er noe jeg ser på, men ikke relaterer meg til. Det finnes ingen knyttninger mellom min verden og deres. 

Vi vet veldig mye om dagens verden, vi vet veldig mange ting om dagens menneskers knyttning til det idealbildet vi skaper og vi har en god oversikt over ulempene, skadevirkninger og problemene. Så i den situasjonen å avfeie det med at det er idealer, ikke press, og at man ikke må bli skadelig påvirket hvis man ikke vil det selv, eller enda værre, at dagens ideal er faktisk er noe man ønsker folk skal strekke seg mot, er litt å stikke hodet i sanden.  

 Det andre problemet hans, er at han ikke ser at utviklingen ikke går mot idealer, men ekstremiteter. Folk i dag ødelegger kropp, sinn og intelekt i ett jag etter ett ideal som ikke egentlig eksisterer, men kun er konstruert for underholdning. 

I vårt forsøk på å nå idealer vi ikke skjønner og ikke fysisk kan nå, blir vi monster lik den ustoppete løven som ble laget av en som aldri hadde sett en løve.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bommer litt på mål. Og det kommer av minst 2 ting :

Vi vet absolutt ingenting om hvordan det EGENTLIG var å leve i idealenes tidsalder. Vi kjenner til noen som klarte leve opp til idealene , og vi kjenner noen som ikke klarte det, men fortsatt kom i historien, og vi ser idealene de satte opp.  Men vi ser ikke hvordan det påvirket samfunnet ellers. Hva vi tror, er at det ikke gjorde det: idealenes tidsalder var for en utrolig ubetydelig gruppe mennesker. Resten levde i realismens tidsalder, der kravene og behovene var noen helt annet. Litt som mitt forhold til the Kardashians. De er noe jeg ser på, men ikke relaterer meg til. Det finnes ingen knyttninger mellom min verden og deres. 

Vi vet veldig mye om dagens verden, vi vet veldig mange ting om dagens menneskers knyttning til det idealbildet vi skaper og vi har en god oversikt over ulempene, skadevirkninger og problemene. Så i den situasjonen å avfeie det med at det er idealer, ikke press, og at man ikke må bli skadelig påvirket hvis man ikke vil det selv, eller enda værre, at dagens ideal er faktisk er noe man ønsker folk skal strekke seg mot, er litt å stikke hodet i sanden.  

 Det andre problemet hans, er at han ikke ser at utviklingen ikke går mot idealer, men ekstremiteter. Folk i dag ødelegger kropp, sinn og intelekt i ett jag etter ett ideal som ikke egentlig eksisterer, men kun er konstruert for underholdning. 

I vårt forsøk på å nå idealer vi ikke skjønner og ikke fysisk kan nå, blir vi monster lik den ustoppete løven som ble laget av en som aldri hadde sett en løve.

At han tar for gitt at idealet før Romer-tiden var denne Disco-kasteren, er en feil. for det vet man ingenting om. Det forsvant med tsunamien på Santorini? Eller noe lignende.

 

Nå tviler jeg på at han er tilhenger av beinrangel alla Manhattan-mote designet av homofile. Ingenting galt med homofile, men la de ikke diktere den ideale kvinne.

Igjen er jeg enig med det på en snodig måte;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eia har ett poeng i at man alltid bør ha noe å strekke seg etter så man kan nå sitt fulle potensial, jeg er enig i at dette bør gjelde i utvikling av talenter, kunnskap og lidenskaper man har. Man bør alltid strebe etter å gjøre det beste man kan.

Når det gjelder den kroppslige delen er jeg til dels uenig. Ja man bør absolutt ta vare på seg selv, spise sunt, klare trappene uten å gispe etter luft og gjøre det man kan for å ha en god livskvalitet og for å holde kroppen i best mulig stand i alle årene man forhåpentligvis skal leve.

Bevegelse bør oppmuntres og frontes, sunne valg bør være lett tilgjengelige og gjerne senkes i pris, da mange velger halvfabrikata og ferdigmat like mye fordi det er billig som fordi det er enkelt.

Gymnastikk i skolen kan godt ta mer plass og være mer variert enn bare ballspill og løping  (personlig erfaring) sånn at flere kan finne noe de liker og bli oppmuntret til å fortsette på fritiden. Heimkunnskap kan ha mer fokus på riktig ernæring og kanskje vise hvordan man setter opp en god og sunn måltidsplan.

MEN

Eia fokuserer veldig på det rent estetiske, som om det viktigste er å se sunn ut, og ikke det å være sunn. Mange hadde sett sunnere ut om de kastet opp maten f.eks, mens mage, hals og tenner hadde råtnet på innsiden. En bolekur og litt trening så ser man sunn og sterk ut (om man ikke overdriver) men fucker opp hjernen. Eller man kan slippe alt dette og kjøpe seg en fin kropp. Så lenge mageskinnet er stramt ser ingen fettet rundt blodårene...

Poenget er at ett "standardideal" ikke er godt nok, noen er spede, noen er kraftige, noen høye, noen lave, noen har lett for muskeldefinisjon mens andre kan trene seg halvt ihjel og fortsatt se nesten smålubne ut. Hvorfor ha ett ideal som kun en prosentdel av befolkningen har mulighet til å oppnå når man heller kan fokusere på at man skal få fullt utbytte av den kroppen man har.

Så ja til fokus på sunnhet og det å være den beste versjonen man kan. Nei til utseendefokus.

Jeg opplever at du svarer på neste kronikk. Først bør vi bestemme om det er ok å følge et visst ideal. Deretter kommer du inn. For å forme idealet? Eller, tar jeg feil?

I dag er vi ikke en gang enige om et ideal er sundt for oss. Det er først når vi er enige om det, eller i samme diskusjon, kan diskutere idealet.

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever at du svarer på neste kronikk. Først bør vi bestemme om det er ok å følge et visst ideal. Deretter kommer du inn. For å forme idealet? Eller, tar jeg feil?

I dag er vi ikke en gang enige om et ideal er sundt for oss. Det er først når vi er enige om det, eller i samme diskusjon, kan diskutere idealet.

  

Motsatt. 

Dette er liksom mye av problemet og hvorfor vi i dag har dette ambivalente forholdet til idealer; alt for mange av dagens idealer, er  skadelige, usunne og i spesielle tilfeller sosiopatiske.

idet idealer ikke lenger er forbundet med noe negativt, kan man igjen begynne å sette ett mål å strekke seg etter. Jeg tror det er vanskelig, for jeg tror ett av problemene er at vi som mennesker ikke har ett felles verdiapparat. Og uten det vil vi aldri kunne verdsette de samme ytelsene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Motsatt. 

Dette er liksom mye av problemet og hvorfor vi i dag har dette ambivalente forholdet til idealer; alt for mange av dagens idealer, er  skadelige, usunne og i spesielle tilfeller sosiopatiske.

idet idealer ikke lenger er forbundet med noe negativt, kan man igjen begynne å sette ett mål å strekke seg etter. Jeg tror det er vanskelig, for jeg tror ett av problemene er at vi som mennesker ikke har ett felles verdiapparat. Og uten det vil vi aldri kunne verdsette de samme ytelsene.

Men kroppspress? Vi har ikke noe kroppspress. Bare folk med dårlig selvtillit.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...