Hva mener du om leksefri skole?

[Gjest The Lost Dreamer]

Jeg sier klart og tydelig NEI til leksefri skole. Hvorfor? Jo det skal jeg svare på.

Jeg er en jente på 17 år som går vg2 studiespesialisering nå, og som alle andre elever har jeg ofte klaga på lekser og skole, men hvem gjør ikke det? Før skjønte jeg aldri hva som var poenget med lekser. Hvorfor det er viktig med lekser når vi gikk gjennom det samme stoffet på skolen? Hvorfor vi må bruke fritiden våres på skolearbeid når vi burde ha det gøy og være ung? Jeg mener, er det ikke nok med å gå på skole fem ganger i uka i 6+ timer? Det har idiotisk nok ikke slått meg før NÅ, etter nesten 12 år med skolegang, hvor viktig lekser er. Når du gjør lekser, og da mener jeg virkelig gjør dem (ikke bare for å bli ferdig med det liksom, men virkelig fokuserer på det du gjør), så får du stoffet du driver med bedre inn i hodet. Du får en større forståelse for det du driver med, og i store tilfeller kan lekser hjelpe til med å tette igjen hull du har hatt. 

Jeg har alltid, i hele mitt liv klaga på at lekser tar for mye tid og at etter 6+ timer på skolen når jeg har våkna klokka 6-7 på morgenen, er for mye når man skal plusse på med lekser. Men sannheten er at nå på vgs. når jeg merker at lærere ikke gir oss elever like mye lekser som før, så har jeg lagt merke til at jeg gjør ''lekser'' på eget ansvar. Ingen har sagt jeg skal gjøre noe skolearbeid, men jeg gjør det likevel. Ja jeg går på vgs. nå og må ta ansvar selv, og ja, barneskoleelever kan jo ikke ta dette ansvaret selv for de skjønner det jo ikke, men likevel. Jeg mener det er viktig å forklare til elever helt fra første klasse, hvorfor man har lekser og hvorfor lekser er bra. Jeg tror aldri jeg har hørt en voksen fra skolen fortelle meg hvorfor lekser er nødvendig. Lærere har alltid bare sagt, gjør det ellers får du enten kjeft eller anmerkning. På vgs. får det ingen konsekvenser. Lærere oppfordrer til det, men det er alt. Seff går det jo på hver enkelt lærer, men nå snakker jeg om mine erfaringer. 

Poenget mitt med dette emnet er at leksefri skole ikke er bra, og jeg kan ikke skjønne hvordan voksne kan ville ha det. Er det for å slippe å hjelpe barna sine med lekser? Lekser er jo utrolig viktig jo eldre du blir. Det er faktisk ikke nok med fem timer i uka i et fag for å forstå noe fullt ut, for i hver time, så har man jo ikke det eksakt samme temaet. Jeg angrer så syyykt på at jeg drev å sløva bort leksene mine i yngre alder.

Nei til leksefri skole fra meg, og det er ikke for å være kjip, men lekser er faktisk viktig. Hvis skoler begynner med leksefri skole, og jeg hadde hvert forelder, hadde jeg likevel lagt til i hvert fall 20 min hver dag til barnet mitt, og faktisk prøvd å hjelpe h*n til å forstå det. Mange mener lekser er unødvendig, og ja seff er det det hvis barnet ikke gidder å fokusere og gjøre leksene for å lære, men bare for å bli ferdig. Personlig mener jeg det er feil på alle mulige måter å gi anmerkning til en elev fordi h*n ikke har gjort leksene, eller kreve at eleven skal gjøre leksene h*n har droppa, til neste ''lekseskjekk''. Det er heller bedre å gi en forståelse for elever om hvorfor lekser er viktig, spesielt til barn, for om du har hull i læringen fra ung alder, kan det bli konsekvenser når du blir eldre. Jeg skulle ønske jeg hadde hørt bedre etter når mine foreldre fortalte meg slikt som dette. Pga. at jeg nekta å gjøre matte og i det hele tatt gjøre en innsats i matte på barneskolen og ungdomskolen, så sliter jeg kjempe mye med matte. 

Så, hva mener dere? Er det virkelig bra med leksefri skole? Og på hvilken måte? Begrunn, utdyp.

[Frøken Smilla]

Applaus til deg for et meget godt innlegg i debatten!

[AnonymBruker]

Jeg gorde kun innleveringer og gruppearbeid. Hvis man trenger å bruke masse tid utenom skolen på lekser er man ganske treg/lat. Det er nok av tid til å gjøre seg ferdig i skoletiden.

Anonymkode: 55f34...f85

[Hvem er dette?]

Fint å lese synspunktet ditt  
hilsen lærerstudent

[Okapi]

Leksefri skole høres ærlig talt ut som et mareritt for introverte. Jeg jobbet best og lærte mest etter skolen. Å utvide undervisningsdagen og gjøre alt under lærernes oppsyn høres fullstendig skrekkelig ut.

[Marie90]

Jeg er enig med deg i at leksefri ikke er riktig. Det ligger pedagogikk bak det å gi lekser. Det er ikke bare for å være slemme, eller for å spare penger på undervisning (som noen later til å tro).

På barneskolen er det vanlig med leksehjelp rett etter dagen er ferdig, og jeg har sett at de fleste jobber langt mer effektivt denne timen enn de gjør i løpet av dagen. Både fordi noen forstyrrer i timene, men også fordi de er mer bevisst på å få arbeidet unna - det de ikke gjør nå, må de gjøre senere. Det er som å lære barn hvordan man tjener penger - det kommer først inn når man må praktisere det. Det å prioritere og fordele sin egen tid er kanskje noe av det viktigste man lærer. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg i at leksefri ikke er riktig. Det ligger pedagogikk bak det å gi lekser. Det er ikke bare for å være slemme, eller for å spare penger på undervisning (som noen later til å tro).

På barneskolen er det vanlig med leksehjelp rett etter dagen er ferdig, og jeg har sett at de fleste jobber langt mer effektivt denne timen enn de gjør i løpet av dagen. Både fordi noen forstyrrer i timene, men også fordi de er mer bevisst på å få arbeidet unna - det de ikke gjør nå, må de gjøre senere. Det er som å lære barn hvordan man tjener penger - det kommer først inn når man må praktisere det. Det å prioritere og fordele sin egen tid er kanskje noe av det viktigste man lærer. 

Leksehjelp er en flott ting! Spesielt hvor eldre du blir, for da kan det gjerne bli vanskeligere for voksne hjemme å hjelpe deg, men her hvor sønnen min går på skole (5 klasse) får de ikke leksehjelp etter 4 klasse, ganske dumt. 

Personlig husker jeg det sånn at på skolen så klarte jeg heller aldri å konsentrere meg med oppgaver på skolen, jeg gjorde heller oppgavene hjemme for da fikk jeg større forståelse for det jeg gjorde. 

Anonymkode: 1a053...911

[AnonymBruker]

Tviler på at det finnes noen forskning som viser at man lærer mindre ved å repetere.

Jeg tror leksefri skole vil øke forskjellene mellom de elevene med engasjerte foreldre og de som ikke har det. De elevene med foreldre som frivillig engasjerer seg i elevenes faglige hverdag, og som får sine barn til å repetere det de har lært vil ha et bedre utbytte enn de elevene med foreldre som aldri engasjerer seg uten at de "må".

...men for all del. Om foreldre tror at deres barn vil lære raskere og ha større læringskapasitet på formiddagen dersom de slipper å repetere på ettermiddagen...så må vel det stemme....de vet vel hva som er best for sitt barn..

Anonymkode: 0b376...a8e

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker heller valgfritt oppmøte enn å ikke ha lekser. Det var de intetsigende skoletimene som slukte opp all min tid og gjorde at jeg måtte arbeide dobbelt. Lekser og obligatorisk oppmøte er bra for de som ikke evner til å ta ansvar for egen læring, men for de andre er det kanskje ikke like nødvendig. For min del var ikke lekser nødvendig da jeg uansett satte opp en mye bedre plan for meg selv. Jeg arbeidet flittig hver dag helt til kvelden, gjerne gjennom natten også, og brukte helgene effektivt. Merk at all den tiden her hadde blitt kraftig redusert dersom jeg ikke hadde trengt å bekymre meg for fravær. Dessverre var lærerne altfor opptatt av å holde seg til leksene at jeg fikk smekk på fingrene for å ikke gjøre nøyaktig etter planen, men heller fokusere på større arbeidsmengde som inneholdt langt flere utfordrende oppgaver. Da begynner man å undre seg litt over hva som faktisk er poenget med å gå på skolen, eller hva? Læringsprinsippet faller litt bort... 

Jeg synes verken leksefri skole eller valgfritt oppmøte er noe positivt for gjennomsnittseleven. For meg var det langt mer negativt enn positivt, og det vet jeg andre også er enige i. Derfor bør skolesystemet være litt mer individrettet, og ikke kun rettet mot de svakeste. 

Anonymkode: 66376...2f3

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker heller valgfritt oppmøte enn å ikke ha lekser. Det var de intetsigende skoletimene som slukte opp all min tid og gjorde at jeg måtte arbeide dobbelt. Lekser og obligatorisk oppmøte er bra for de som ikke evner til å ta ansvar for egen læring, men for de andre er det kanskje ikke like nødvendig. For min del var ikke lekser nødvendig da jeg uansett satte opp en mye bedre plan for meg selv. Jeg arbeidet flittig hver dag helt til kvelden, gjerne gjennom natten også, og brukte helgene effektivt. Merk at all den tiden her hadde blitt kraftig redusert dersom jeg ikke hadde trengt å bekymre meg for fravær. Dessverre var lærerne altfor opptatt av å holde seg til leksene at jeg fikk smekk på fingrene for å ikke gjøre nøyaktig etter planen, men heller fokusere på større arbeidsmengde som inneholdt langt flere utfordrende oppgaver. Da begynner man å undre seg litt over hva som faktisk er poenget med å gå på skolen, eller hva? Læringsprinsippet faller litt bort... 

Jeg synes verken leksefri skole eller valgfritt oppmøte er noe positivt for gjennomsnittseleven. For meg var det langt mer negativt enn positivt, og det vet jeg andre også er enige i. Derfor bør skolesystemet være litt mer individrettet, og ikke kun rettet mot de svakeste. 

Anonymkode: 66376...2f3

for meg hadde det vært langt mer positivt enn negativt*. Jeg ville altså ha foretrukket både leksefri skole og valgfritt oppmøte nettopp på grunn av at jeg var strukturert, selvstendig og arbeidet flittig. 

Anonymkode: 66376...2f3

[Gjest The Lost Dreamer]

Jeg synes verken leksefri skole eller valgfritt oppmøte er noe positivt for gjennomsnittseleven. For meg var det langt mer negativt enn positivt, og det vet jeg andre også er enige i. Derfor bør skolesystemet være litt mer individrettet, og ikke kun rettet mot de svakeste. 

Anonymkode: 66376...2f3

Ja der sier du noe flott som egentlig ikke har slått meg før. Å fokusere på elever som individ er mye bedre enn å tenke på alle elever som en og samme, som jeg så altfor ofte opplever. 

Endret 27. november 2015 av The Lost Dreamer

[Gjest The Lost Dreamer]

Jeg gorde kun innleveringer og gruppearbeid. Hvis man trenger å bruke masse tid utenom skolen på lekser er man ganske treg/lat. Det er nok av tid til å gjøre seg ferdig i skoletiden.

Anonymkode: 55f34...f85

Helt uenig her. Man trenger verken å være treg eller lat (eller dum for den saks skyld) for å gjøre skolearbeid i fritiden. Alle er forskjellige og lærer på sin egen måte best. Jeg personlig lærer best i stillhet med litt musikk i bakgrunnen helt alene hvor jeg kan konsentrere meg, og liker absolutt ikke å sitte i klasserom å gjøre oppgaver med mange folk rundt som driver og hvisker og tisker.

Og for alle er det faktisk ikke tid nok i skoletiden. Om jeg ikke husker feil, fikk jeg aldri mulighet til å gjøre lekser på ungdomskolene i timene. Husker lærerne ble direkte sure og irriterte om vi gjorde noe i timene som skulle gjøres hjemme, og i friminuttene så vil man jo gjerne slappe av litt fra all læring som blir proppa inn i huet til en. Spesielt når det kommer til realfag nå da. Det er absolutt ikke nok å bare drive med skole på skoletiden. 

[AnonymBruker]

Ja der sier du noe flott som egentlig ikke har slått meg før. Å fokusere på elever som individ er mye bedre enn å tenke på alle elever som en og samme, som jeg så altfor ofte opplever. 

Og det vil gagne elevene i større grad også. Problemet er at det nok er ganske tidkrevende og det forutsetter forskjellsbehandling. Det sistnevnte var argumentet de fleste lærerne brukte da jeg spurte om jeg kunne arbeide hjemme for eksempel. Alle lærerne kjente meg så godt at de var selvsagt klare over at jeg ville gjøre nettopp dette, men de ønsket ikke at det skulle bli urettferdig overfor de andre. Litt tåpelig argument, men jeg forstår at det kan bli litt oppstyr når det later til at noen slipper "billigere" unna enn resten. Jeg klarte av og til å få litt studietid jeg kunne bruke hvor jeg ville, men som oftest var jeg lenket til pulten med massevis av småprat, useriøsiteter og påtvunget oppgavegjøring. Selvsagt var det heller ikke lov til å høre på musikk, spise eller drikke annet enn vann. I tillegg har man gjerne venner rundt seg som tar vekk konsentrasjonen (noe som jeg tror er noe av det største problemet under oppgavegjøring). 

Det som er det store målet er vel å hindre flere som dropper ut. Da blir det enda mer fokusering på de svakeste og enda mindre rom for litt slakkere tøyler for andre. Fra neste høst vil det jo også være en fraværsgrense. Helt tåpelig, men igjen til nytte for de aller svakeste. Når jeg skriver "de svakeste" tenker jeg ikke nødvendigvis på karakterer da det er flere med mindre gode karakterer som legger inn mye innsats i arbeidet, men heller muligens de som ikke legger inn denne innsatsen og slapper av litt for mye. 

Jeg er kjempeglad jeg er ferdig med VGS på grunn av alt dette obligatoriske tøvet. Jeg kunne ha hatt et mye bedre sosialt liv (og endt opp med samme karakterer) dersom jeg hadde vært foruten dette. Igjen vil det nok være langt flere som dropper ut dersom det ikke hadde vært noe obligatorisk oppmøte og oppgaver. Hvem skal man prioritere? Svaret er vel som alltid de som står i fare for å ikke klare VGS. Er det greit med en slik prioritering? Spørsmålet er litt ledende, men hva skal man gjøre i stedet? 

Anonymkode: 66376...2f3

[AnonymBruker]

Jeg er for leksefri skole. Hvorfor? 

På skolen sitter du å jobber i 6+ timer om dagen. 
Når du da kommer hjem så har du en stor oppgave, eventuelt gruppeoppgave, en fremføring eller to-tre prøver du må pugge til. Oppå det har du en haug med lekser i vært enkelt fag. 

Skoletimene bør endres. 
Det er mest prat om svada og ditten og datten. Det du sitter der passivt å hører på det du trenger for å gjøre en oppgave eller leksene. Men når du da har 4-5 fag om dagen og sitter der dag inn og dag ut og hører på en lærer som prater, ja da lærer du ingenting.

Det jeg mener man bør gjøre, er å kombinere læring, gjennomgang og lekser/oppgaver, på skolen. 
Det å sitte der å høre på at en lærer prater høl i hue på deg og viser frem eldgamle powepointer som ingen bryr seg om, er bortkastet tid og energi. Når lærer du best? Jo ved å gjøre det praktisk. Denne typen læring er mest brukt i mattetimene. Du får en rask gjennomgang om brøk og prosenter som er 1/3 av skoletimen. Resterende minuttene brukes på å gjøre oppgaver alene eller i grupper. Du har full tilgang til lærer, og når en gruppe elever sliter med det samme så går lærer ofte over det en gang til på tavlen. Mens de som ikke trenger en ekstra gjennomgang sitter å jobber med sitt. 
De fleste fag sitter du der passivt, tar noen notater og prøver å henge med på det læreren sier. Så kommer du hjem og må gjøre oppgavene, uten noe hjelp av lærer. Du er da så sliten at du raser igjennom oppgavene for å få de ferdig. 
Lærer du noe? Tvilsomt. For den dagen eksamen kommer så sitter du å pugger for harde livet og krysser fingrene for at du får det temaet du faktisk kan bittelitt om. 

For meg så er det ikke snakk om lekser vs lekse-fri. Men hvordan ting fungerer nå i dag. 
Det å gjøre "leksene" på skolen er mye bedre, enn å sitte der å passivt og skrible i notatboken mens læreren prater høl i huet på deg. Barne- og ungdomskolen bør være leksefri altså lekser hjemme, men gjøre oppgavene som nå i dag er lekser, gjøres på skolen. Fordi du får ingen utbytte av å må jobbe alene og presse deg igjennom 4-5 fag om dagen for å komme i mål. 

Skolen sliter også. 
I løpet av mine år på barne- og ungdomskolen så har jeg hørt setningen "Det står i pensum, men det hopper vi over" eller "Det er for langt fremme i pensum, vi har ikke kommet dit enda vi" når paralellklassen har en spennende gruppeoppgave som vi i A klassen gleder oss til å gjøre, men så får vi aldri det, fordi lærerne henger alt for langt bak pensum og må droppe store deler av pensum for å komme i mål. Det å rase igjennom 3-4 kapitler i matte i løpet av ei uke var ikke uvanlig. Samme i historie og Norsk, vi raste igjennom fordi "vi" hang for langt bak. 
Hvorfor? Jo fordi først skal læreren bruke 4 dobbeltimer på å prate om emnet, så bruke 2 dobbeltimer på å planlegge en gruppeoppgave, 2 dobbelttimer på en ekstra gjennomgang fordi ingen henger med, 2 dobbelttimer på å øve og skrive/gjøre en gruppeoppgave og halvparten kommer ikke i mål fordi læreren er for opptatt til å gi individuelle gjennomganger om emnet, også brukes det 4 dobbelttimer på fremføring og 1/3 av klassen får ikke ha fremføring fordi vi nå henger alt for langt bak pensum og må forte oss, for å komme i mål. 

Hvorfor er det slik? Jo fordi lærerne kaster bort flere timer på å gjøre ting gøy og spennende med gruppeoppgaver. For elevene er slike oppgaver morsomt, fordi vi slipper å sitte der dag inn og dag ut, og høre på at læreren prater høl i huet på oss. Men læreren kaster bort dyrebar tid på å planlegge og gjennomføre en slik unødvendig gruppeoppgave. 

Leksene blir droppet, fordi mange elever henger etter. Jeg opplevde det selv flere ganger. Lærer så over månedsplanen min og strøk ut mye, "det slipper du å gjøre, du kan gjøre oppgave 2-4 og dropp side 5-23. Les side 2 og 3, dropp side 4-14". Da sitter jeg der med månedsplanen for Januar, og det er Mars. 
Fordi jeg henger så langt etter, fordi vi har en haug med lekser, oppgaver, gruppeoppgaver, fremføringer, prosjekter og prøver. 

Hva sitter vi igjen med når vi starter på VGS?
Skolelei og dum som et brød, mangler halve grunnkunnskapen vi skulle ha lært, og sitter igjen med en følelse av å ikke få det til. Norsk skolesystem er så på trynet at det er til å spy av. 

Jeg ga opp lekser i 8. klasse. Karakterene falt rett ned. 
VG1; vi gjorde oppgaver på skolen, gruppeoppgaver, prosjekter, vanlige oppgaver, alt ble gjort på skolen. Tullet vi bort tiden så måtte vi gjøre det på fritiden, og da var det vår egen feil. Læreren pratet mindre dritt og vi gjorde faktisk ting i timene. Oppgavene hadde mening og det var faktisk gøy å gjøre gruppeoppgaver, fordi vi hadde faktisk den kunnskapen vi trengte for å gjennomføre den. 
Var vi ei gruppe som slet litt med ett emne så fikk vi privat gjennomgang i et annet rom. Vi lærte noe! Alle sammen, fordi vi gjorde noe. Vi satt ikke bare der passivt og skrev notater! 
Jeg gikk fra 2-3 i alle fag, til bare 5 og 6'ere. JEG, den dummeste jenta i byen. Mamma trodde jeg jukset på samtlige oppgaver, fordi jeg var jo dum, det hadde læreren på ungdomskolen sagt. 
For første gang så hadde jeg tid og energi, og kunnskap nok til å faktisk lese til en prøve. Leste jeg ikke så fikk jeg en 4'er, fordi jeg faktisk lærte noe på skolen! 

VG2; samme som på VG1. Jeg lærte noe vær dag! jeg fikk lære-gleden tilbake. Endelig var jeg ikke dum, og jeg hadde karakterene til å bevise det. 

Hva er forskjellen? 
Mindre skitprat i timene. Mindre lekser og kutte ned pensum, fordi lærerne kastet bort dyrebar tid på å stå å prate høl i huet på elevene. Vi gjorde ting i timene, vi jobbet aktivt med det vi lærte! 
Lekser var unødvendig, fordi vi gjorde det vi skulle i timene. 
Det å ha 4 prøver på ei uke var en lek, for vi hadde jo all tiden i verden til å lese og pugge til prøver. 
Har mange gode minner fra VGS, fordi jeg fikk en mestringsfølelse. Husker enda da læreren ba oss om å legge bøkene i skapet, også gikk vi ut å solte oss. Mens læreren stile oss sjappe spørsmål om det vi hadde lært. Vi lo og hygget oss, vi lærte mens vi koste oss! 
De dagene vi fikk dra hjem 1 time tidlig, fordi alle var ferdige med de skulle gjøre for uken. Om vinteren dro vi ut og hadde snøballkrig. Voksne 16 åringer som syntes snø av barnslig, men fy fader hvor gøy vi hadde det. 
Den følelsen av å komme hjem fra en lang dag.. og vite at du ikke har noen lekser, fordi alt ble gjort på skolen, det var himmelsk. 

Anonymkode: a6da7...5df

[AnonymBruker]

Helt uenig her. Man trenger verken å være treg eller lat (eller dum for den saks skyld) for å gjøre skolearbeid i fritiden. Alle er forskjellige og lærer på sin egen måte best. Jeg personlig lærer best i stillhet med litt musikk i bakgrunnen helt alene hvor jeg kan konsentrere meg, og liker absolutt ikke å sitte i klasserom å gjøre oppgaver med mange folk rundt som driver og hvisker og tisker.

Og for alle er det faktisk ikke tid nok i skoletiden. Om jeg ikke husker feil, fikk jeg aldri mulighet til å gjøre lekser på ungdomskolene i timene. Husker lærerne ble direkte sure og irriterte om vi gjorde noe i timene som skulle gjøres hjemme, og i friminuttene så vil man jo gjerne slappe av litt fra all læring som blir proppa inn i huet til en. Spesielt når det kommer til realfag nå da. Det er absolutt ikke nok å bare drive med skole på skoletiden. 

Veldig enig. Det handler om egne studievaner og hvordan man tilegner seg stoffet på best mulig måte, og dette varierer i stor grad fra individ til individ. Når det kommer til lesefag foretrekker jeg å lese et par avsnitt og dermed gjenfortelle det høyt til meg selv et par ganger, gjerne også foran speil. Kan man gjøre dette midt i timen? Nei, det kan man som regel ikke. Kan man i det hele tatt lese for seg selv med prat og annet støy i bakgrunnen? Det er nok noen som synes det er greit, men det kan ikke jeg. Er oppgaver nødvendig når man gjennomgår fagstoffet på denne måten? Ikke for meg. Hva gjør man når vennene dine prøver å få kontakt med deg? Dersom disse vennene ikke har forståelse for at man ønsker å arbeide kan det være vanskelig å ikke svare. Får man jobbet effektivt da? Nesten helt umulig for meg. Plutselig har man selv også noe på hjertet som man vil dele eller kjeder seg litt i oppgavegjøringen, og da er det lett å søke kontakt med de rundt deg. 

Dersom dette ikke gjelder for dere andre: Supert! Det er nettopp det jeg (og the Lost Dreamer) også vil frem til. Man er forskjellige, og dermed fungerer ikke et standardsystem for alle. 

 

 

Anonymkode: 66376...2f3

[AnonymBruker]

Hvis lærerne sluttet å kaste bort så mye tid på skuespill, hygge, "hva skal du i helgen?" og "hva har du gjort i helgen?" hadde elevene hatt tid til å gjøre mye av leksene på skolen. At man må lese ferdig kapittelet når man kommer hjem er greit. Det folk vil bort fra er at elevene nå sitter i timesvis hver ettermiddag og gjør oppgaver til emner de ikke engang har lært om på skolen.

Anonymkode: e583c...a9c

[AnonymBruker]

Jeg synes det er svært viktig at man får lekser fra solen. 

 

Ja, visse foreldre klager på tidsklemma og at de blir gørr lei av å hjelpe barna sine med lekser. Jeg ser på det som en selvsagt del av foreldreansvaret, å hjelpe barnet til hvordan man kan løse ulike oppgaver man får tildelt her i livet. De som klager sånn på tidsklemma for hver bidige ting man blir forespurt om burde kanskje tenkt på dette før man fikk sine x antall barn? Når man har flere barn fra før av er man klar over hva dette innebærer før man setter barn nummer tre osv til verden. Man må jo ha kapasitet til å hjelpe dem opp og frem i livet. Disse foreldrene som hele tiden klager over tidsklemma bør gså seriøst vurdere om de har muligheten til å kutte litt ned på levestandarden sin (har de besteforeldre i nabohuset kan kanskje minstemann ha fri fra SFO fast en dag slik at h*n kan være der?), og dermed få bedre tid til barna sine mens barna trenger dem? Da sparer de kanskje en tusenlapp på det, og kan kanskje kutte ned noe av sin jobbprosent?

 

Noen andre foreldre klager på at barna som ikke har det så lett faglig sett på skolen får det enda verre med lekse. Det blir bare strevsomt. Personlig har jeg hatt såpass mye motgang på studier at jeg mener dette er helt feil synsvinkel. Motgang er det som gjør en sterkere her i livet. Det er det man vokser på som menneske. De som sliter med fagene trenger kanskje heller å bli vist ulike teknikker man kan bruke for å huske pensum bedre, og å bli forklart bedre hvordan man bør formulere seg for å komme i mål med en spesiell type oppgave. 

 

Nå er det også slik her i livet at de aller fleste av oss trenger en utdannelse for å kunne få en jobb. Ellers kan det i verste fall bli en lang og sur ferd om man skal stille nederst i bunken blant de som søker på jobber hele tiden. De fleste av oss ønsker jo å få et liv der man slipper å hele tiden bekymre seg for økonomien. Slettes ikke alle av oss husker alt pensumet på skolen ved kun å være med i timen/se kjapt gjennom boka én gang. Man må faktisk bruke energi på å lære seg ting. Foreldre skal være med på å inspirere barna sine til å komme seg gjennom motganger man møter på i livet (for de kommer for de fleste av oss). Man har bare godt av å ha noen ambisjoner å strekke seg etter her i livet.

Anonymkode: c1588...b9c

[Fredsmegleren]

Synes absolutt at lekser er nødvendig på barneskolen og ungdomsskolen, og idag setter jeg utrolig pris på hva jeg fikk ut av å sitte et par timer etter skolen med lekser. Selvsagt var det ikke spesielt gøy der og da, men det lønner seg på sikt. Rutiner er viktig. 
På videregående mener jeg at man skal begynne å avvennes obligatoriske lekser for å forberede seg til eventuelt universitetet der man uansett må jobbe selvstendig. På videregående kommer det dessuten innleveringer, prøver, og masse annet utenom, som gjør at man automatisk vil nedprioritere lekser i stressende perioder. Dersom man forbereder seg godt til timen med å gjøre en ekstra innsats er man smart, men det burde ikke være en obligatorisk lekse å memorere 7 sider til for eksempel neste norsktime. Lærere burde heller legge ut gode eksempeloppgaver og engasjere elevene til å jobbe godt med dem utenfor skolen når de har tid. 

Går selv sisteåret på vgs, og her har lærerne en ulik oppfatning av å gi lekser. Noen norsklærere gir null lekser til timene, mens andre krever 500-1000 ord til hver time og gjerne lekseprøver (hallo???) utenom. Burde snart bli en enighet  

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og underviser bl.annet i engelsk på småtrinnet. Jeg legger merke til at det er de barna som øver engelsk hjemme som lærer mest.

Anonymkode: c846b...a27

[AnonymBruker]

Lekser er utrolig viktig for god repetisjon for elevene, hvertfall når leksene legges opp med en plan og er godt gjennomtenkt. Men jeg må ærlig innrømme at på ungdomsskolen gjorde jeg lite lekser, med mindre jeg hadde lærere som faktisk sjekket dem. Jeg var en av de elevene som tok tingene fort, så i løpet av skoletimene hadde jeg gjerne forstått stoffet, og når oppgavene på ingen måte utfordret meg, så jeg vel heller ikke poenget. Her, som også i undervisning, må man tenke individuelle tilpasninger. 

En annen ting når det gjelder lekser, er at for elever som får lite hjelp og støtte hjemmefra, så kan lekser bidra til å øke forskjellene mellom elever. Derfor er kommunene pålagt å tilby leksehjelp, og med et godt nok tilbud om leksehjelp vil også dette gi ekstra støtte for svake elever. Eventuelt at man tenker at leksene i størst mulig grad skal være "undervisning" ved at elevene for eksempel ser en forelesning på video, og så bruker man tiden i klasserommet til oppgaver og repetisjon. 

Uansett er det liten tvil om at de timene man har til rådighet på skolen ikke er nok, og jeg tror også at det å begynne å lage vaner for å jobbe selvstendig allerede i barneskolen vil hjelpe når man skal studere videre  

Anonymkode: 21237...74f