Jeg er alkoholiker

[AnonymBruker]

Jeg er student og har allerede fullført en bachelor. Nå er jeg i gang med etterutdanning slik at jeg forhåpentligvis får en god jobb med god lønn til neste år.

Men jeg bærer på en stygg hemmelighet: jeg er alkoholiker. Jeg kan drikke flere dager på rad og det kreves mye alkohol for at jeg skal bli full. Jeg sliter med det sosiale og søvn, men når jeg drikker klarer jeg både å være åpen og jeg får sove.

I dag hadde jeg møte med psykolog. For første gang på veldig lenge snakket jeg åpent om min avhengighet. Drikkingen min har aldri gått på bekostning av verken studier eller forhold til venner/familie, men den har blitt et problem for meg selv. Jeg føler en indre ro av drikkingen, men jeg sliter meg selv ut også.

Om det er noen andre som sliter med alkoholisme, eller har klart å komme seg ut av dette, kom gjerne med innspill.

Anonymkode: 7752d...64e

[ajarRun]

Jeg brukte å drikke daglig, og mye. også andre rusmidler. Det ble lettere når jeg begynte med noe jeg trivdes med. Men det som endret mest var å gå ned i vekt og å begynne å løpe. En kompis ga meg et råd som hjalp enormt mye: "Du MÅ løpe selv om du er bakfull, eller så får du aldri gjort det!" En 10k etter å ha drukket 16 timer, sovet tre og så spist et "måltid" på McDonalds får deg fort til å revurdere valgene. Dessuten fant jeg mye av roen jeg fikk av alkohol i løpingen, og det hjalp litt med søvnen (ikke like mye som et par flasker cato negro og en blåvalium men men). 

jeg ble også mer motivert når andre begynte å kommentere at jeg så friskere ut og bedre ut. Det tar bare to-tre måneder så er du et nytt menneske.

Jeg drikker fortsatt men bare til helgene, kan ikke drikke før jobb dessverre...

[Anim92]

Har ikke erfaring med alkohol, men avhengighet.. Ville bare gi deg en "klem"

[Sølvi88]

Jepp, jeg flyttet fra venner og familie for en dust av en kjæreste og endte opp på et gudsforlatt sted. Han tok bilen min og etterlot meg hjemme torsdag - søndag hver uke. Jeg kjente ingen og buss gikk det ikke. Endte med at jeg hadde fest alene fra torsdag - søndag hver helg. Han brukte samvittigheten min mot meg da jeg ville ha tilbake bilen min, en alkoholiker har alltid dårlig samvittighet og det utnyttet han. (Han hadde egen bil som han leide til en kompis, da han så muligheten til å bruke min bil gratis). 

Også dro vi på smøretur med jobben, (vi drev en forretning sammen og jeg hadde heltidsjobb ved siden av så vi hadde inntekt) Jeg som vanlig var snydens før solen var midt på himmelen og dreit meg rett ut og rett ned. Klarte ikke sitte på stolen under gallamiddagen, datt ned på gulvet under bordet. Satte igang en krangel uten like i resepsjonen på hotellet for å få eget rom, uten kjæresten. Dumpa kjæresten. Kledde av meg i resepsjonen. Osv..  

Aldri følt så skam som da jeg våknet dagen etter.. Men jeg er glad det skjedde, jeg fikk satt ord på mine følelser den kvelden.

Jeg har skyld i dette selv, jeg burde hjulpet meg selv lenge før. Men min elendige ekskjæreste som til tider dytta i meg drinker hjalp meg godt på vei ned. "Jeg ville ha en drink, så han ga meg en til, og en til og en til". Jeg prøvde også å få hjelp av ham flere ganger, men han syntes vi hadde det fint sånn vi hadde det (helt frem til denne turen). Såklart hadde han det fint. Stue kjærringa hjemme og kjøre gratis til og fra jobben han elsket med min bil og mitt dieselkort hele helga. I tillegg hadde jeg investert min arv i firmaet hans, da han trengte penger. Jeg ga alt i dette forholdet og fikk ingenting igjen. Jeg hadde det over hode ikke fint hverken før eller etter smøreturen, jeg var ensom på et nytt sted alene uten venner familie eller naboer. Selvfølgelig kunne jeg flyttet hjemover igjen, men flyttelass, jobb, oppsigelsestid, dyr osv er ei stor jævla mølje, i tillegg fikk jeg jo ikke tilgang til bilen min.

Det endte med at jeg dumpet han på denne smøreturen, vi ble sammen igjen dagen etter(da jeg ble edru) også gjorde jeg det slutt igjen en uke senere. Jeg flyttet til nabobygda og siden har problemet ikke vært der. Jeg tror alkoholproblemet mitt var psykisk relatert. Jeg ble ulykkelig og veldig ensom, kjæresten brøy seg ikke om meg. Min eneste venn var alkoholen og min kjære syntes det var helt greit.

Det skal sies at jeg er utdannet ingeniør, på jobben har jeg lederstilling og er godt anerkjent. Stående jobbtilbud har jeg bestandig hatt. Så jeg ser på meg selv som vellykket(så får janteloven bare seile sin egen sjø). Hva som skjedde i dette forholdet aner jeg ikke, hvordan det kunne gå så galt på så kort tid. Vi var bare sammen et år. Heldigvis fikk jeg hentet meg inn igjen før problemet gikk ut over jobben og familien min. Jeg drikker fortsatt alkohol men det har ikke vært noe problem etter den gang. Jeg er forsiktig og drikker sjelden på dagtid. Jeg er den jeg var før dette forholdet igjen.

[Cashbah]

Jeg drakk så og si hver dag for mange år siden. Til slutt tenkte jeg at dette koster for mye penger og er for usunt til at det kan fortsette, så jeg bestemte meg bare en dag for å drikke mye mindre. Og det har jeg holdt, har ikke hatt noe problemer med det. I sommer og når jeg har ferie pleier jeg selvfølgelig å drikke en god del, men så lenge jeg vet at jeg bare kan slutte, er det ikke noe problem.

Men det var jo mye mer en vane enn en avhengighet, da. Sliter du med avhengighet kan du ikke alltid tenke like rasjonelt.