Klarer ikke fortelle legene om en tidligere abort, HJELP!

[AnonymBruker]

Jeg er nå gravid og vi skal beholde og priser oss lykkelige for vår lille.

 

Men, når jeg var 18 år ble jeg voldtatt og ble gravid. Jeg tok abort.
(Orker faktisk ikke gå inn på mer detaljer enn det, da det har vært -og fortsatt er- det vondeste jeg har opplevd noensinne.)

Nå som jeg er gravid er jeg MYE inne på sykehuset (hyperemesis) så nesten hver gang de har en kontroll så spør de sånn rutine spørsmål som ofte er; Er dette din første graviditet? har du tatt en abort? Har du vært gravid tidligere? Etc.

Jeg VET det er leger og profesjonelle, jeg VET min grunn for å ta en abort var "rimelig" sånn at det ikke blir dømmende blikk, men jeg klarer ikke snakke om det. Jeg klarer ikke få meg til å si at jeg har vært gravid før, eller tatt en abort. Jeg tenkte aldri egentlig på aborten som en abort for jeg klarte rett og slett ikke forholde meg til det og skjøv det så på avstand.

Jeg har snakket med en psykolog om voldtekten og graviditeten over lengre tid, og vil si jeg er OK nå, egentlig. Det er kun  nå som er jeg gravid og får disse spørsmålene at jeg ikke klarer å forholde meg til dem. Jeg er redd for "oppfølgingspørsmålene" eller dømmende leger og føler da at jeg må forklare hele situasjonen. En venn som har tatt abort fortalte at hun møtte på en del leger som var ganske dømmende når hun senere ble gravid og skulle beholde.

Jeg vil egentlig ikke til psykolog igjen for jeg føler jeg har bearbeidet hendelsen og "kommet meg over det", og VET at med en gang jeg begynner å snakke om det regelmessig igjen så går det MYE utover livsgleden min ellers.

Jeg har fortalt om aborten til min samboer, men han har ikke vært med på legetimene.
 

Ååh, dette er så dumt for jeg føler jeg har sagt så mange ganger nå at jeg ikke har vært gravid og ikke har tatt en abort til at det på en måte blir veldig rart om jeg plutselig vrir om på det. Føler heller ikke for å snakke med legen og forklare hvorfor jeg ikke har sagt ja og legge frem hele situasjonen.

Og jeg VET så godt at dette kan være informasjon som er viktig for legene!! Jeg føler et svært stikk i hele magen når jeg sier "nei, aldri vært gravid" og sliter med dårlig samvittighet!

 uke 20 forresten

 

Anonymkode: 0eebd...6f6

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt det,tror jeg.jobber i helsesektoren selv men skjønner hvordan du tenker.Man vet aldri hvem man treffer på og hvilken holdning de har.Når det er sagt så tror jeg ikke du vil få dømmende oppførsel fra noen med tanke på bakgrunnen for din abort,men mas og oppfølgingsspørsmål som kan rippe opp i vonde minner skjønner jeg godt at du ikke vil ha.Hvis du bestemmer deg for å fortelle det til en i helsevesenet som du får tillit til,så kan du jo samtidig be dem notere i journalen at du ikke ønsker flere spørsmål rundt dette,eller skrive et lite brev der du forklarer situasjonen.

Anonymkode: 37db9...911

[AnonymBruker]

Vennen min. Dette løser seg.

Det finnes ikke en lege i verden som vil dømme deg for å ha tatt abort etter en voldtekt. De vil neppe dømme deg for at du ikke forteller dette før nå heller. Ta et dypt pust, fortell at dette har vært og er veldig vanskelig for deg, og gi beskjed om det forrige svangerskapet. Du bruker mye mer energi på å bekymre deg for dette nå, enn du vil gjøre etterpå. Jeg lover.

Gode klemmer og lykke til!

Anonymkode: 2c244...e65

[AnonymBruker]

Bare et lite tips, helsepersonell og leger og slike ting som jobber på svangerskapsklinikk, føde, barsel og gyn skal i utgangspunktet være helt nøytrale til abort. Selv da jeg jobbet der var et av spørsmålene jeg fikk om hvordan jeg forholdt meg til abort hos andre. 

Ditt grunnlag vil jeg si er såpass stort at du ikke sku tenkt slike tanker, at folk dømmer deg. Personlig mener jeg det er hvert enkelt persons valg om man tar abort eller ei. Selv hadde også jeg gjort det i din situasjon. 

Kan det hende du kan si det, få det skrevet ned i helsekortet/journal hvor det også står feks at det ikke ønskes å snakke om? Av medisinske årsaker er det lurt å oppgi aborter... 

Uansett, masse lykke til! Var ikke møe svar jeg kunne gi men. 

Anonymkode: 74d54...824

[AnonymBruker]

TS her!

Tusen takk for gode svar dere! Hva burde jeg skrive i et sånt brev? Er det mulig å bare sende det til legen og be han ikke nevne det på noen kontroller? Føler det er litt "barnslig" men merker at det er løsning som blir best, sånn at jeg ikke skal sitte å sutre en hel legetime... 

Bare et lite tips, helsepersonell og leger og slike ting som jobber på svangerskapsklinikk, føde, barsel og gyn skal i utgangspunktet være helt nøytrale til abort. Selv da jeg jobbet der var et av spørsmålene jeg fikk om hvordan jeg forholdt meg til abort hos andre. 

Ditt grunnlag vil jeg si er såpass stort at du ikke sku tenkt slike tanker, at folk dømmer deg. Personlig mener jeg det er hvert enkelt persons valg om man tar abort eller ei. Selv hadde også jeg gjort det i din situasjon. 

Anonymkode: 74d54...824

Takk for svar! Jeg vet at de som jobber innenfor helsevesenet skal holde seg nøytrale til abort, men jeg husker også når jeg var inne til en kort samtale før jeg skulle ta abort hvor legen sa ting som; "Du vet du enda kan ombestemme deg","det finnes løsninger for jenter på din alder som vil beholde barnet også". Det handlet aldri om alderen min, og det var på en måte aldri et valg om å beholde eller ikke. For meg var det et følelsesløst svart inngrep som like gjerne kunne vært å fjerne en føflekk, og det var sånn jeg måtte tenke om det for å ikke la det gå for mye inn på meg og gjøre følelsen jeg hadde i kroppen mye verre...  

Anonymkode: 0eebd...6f6

[AnonymBruker]

De vil bare vite det av medisinske årsaker. Om du f.eks er rhesus negativ, kan det være farlig for barnet ditt.

Jeg tok abort da jeg var 20. Kviet meg til å si det til legen, men hun krysset av i helsekortet og ferdig med det. Jeg vil virkelig anbefale deg å si det. Du plikter ikke til å fortelle hvorfor.

Anonymkode: 97379...22f

[AnonymBruker]

Kunne du vurdert en samtale med sykehuset for tilrettelegging? Det er kanskje lurt at de vet om bagasjen din slik at de kan ta hensyn under fødselen. 

Det kalles en emblasamtale og fastlegen må sende en henvisning for deg.

Anonymkode: 28a1d...2b2

[Luckiness]

Skjønner at du ikke klarer å si det. Men det er nok en grunn for at de spør. Det er nok for å passe på, være føre-var og rett og slett holde seg til rutinene sine dersom noe skulle oppstå underveis. Kanskje det er noen av sykepleierne/legene du føler deg mer komfortabel med enn andre og kan si det til? Det vil selvsagt bli sagt videre, men kanskje det er lettere å si det til noen enn til andre. Prøv å husk på at slike spørsmål ikke kun stilles pga deg, men også pga barnet ditt. 
 

[Rotemor]

Selv om opplevelsen var vond for deg så betyr det ingenting for legen din.

Du behøver ikke si det heller, det spiller liten rolle (og evt så fremkommer det av journalen din på sykehuset. Dette avhenger litt av når du tok abort.)

Børst det av deg og gled deg over babyen du har i vente Lykke til med det!  

[Rotemor]

PS: Prøv og tenk som så:

Ville du dømt en annen som tok abort? Hvis svaret er "Nei" hos deg, så er det jo greit  

[AnonymBruker]

Du kan jo skrive et brev til jordmor og ta det med på kontroll, så blir det litt mindre rart(?) enn å sende det i posten. Da kan du skrive øverst at dette er noe du ikke ønsker å snakke om, så noterer hun ned aborten + ønske om at det ikke skal tas opp.

Stor klem til deg. Dette må være forferdelig vanskelig.

Håper du greier kose deg i svangerskapet også. Det er en fantastisk tid.

 

Anonymkode: 3036e...3b1

[AnonymBruker]

Selv om opplevelsen var vond for deg så betyr det ingenting for legen din.

Du behøver ikke si det heller, det spiller liten rolle (og evt så fremkommer det av journalen din på sykehuset. Dette avhenger litt av når du tok abort.)

Børst det av deg og gled deg over babyen du har i vente Lykke til med det!  

Provoserte aborter dokumenteres i et eget journalsystem som er separat fra den vanlige journalen, pga at det regnes som ekstra sensitiv informasjon. Det gjør også informasjon om undersøkelser ved voldtektsmottak.

Aborter har sjelden innvirkning på senere fruktbarhet eller påvirkning på svangerskap, men det kan ha det, f.eks ved  mulighet for rhesusimmunisering trengs det ekstra oppfølging om man har vært gravid før.

Ved hyperemesis prøver de kanskje å få frem evt tidligere psykiske belastninger som kan virke inn og forsterke kroppslige plager. 

Lykke til, TS.  Det er svært få som ikke vil ha forståelse for abort etter voldtekt, men det er jo en veldig privat informasjon for deg. 2 linjer på et kort er nok til å forklare situasjonen for helsepersonellet.

Anonymkode: a4fe3...f4d

[Rotemor]

Provoserte aborter dokumenteres i et eget journalsystem som er separat fra den vanlige journalen, pga at det regnes som ekstra sensitiv informasjon. Det gjør også informasjon om undersøkelser ved voldtektsmottak.

Aborter har sjelden innvirkning på senere fruktbarhet eller påvirkning på svangerskap, men det kan ha det, f.eks ved  mulighet for rhesusimmunisering trengs det ekstra oppfølging om man har vært gravid før.

Ved hyperemesis prøver de kanskje å få frem evt tidligere psykiske belastninger som kan virke inn og forsterke kroppslige plager. 

Lykke til, TS.  Det er svært få som ikke vil ha forståelse for abort etter voldtekt, men det er jo en veldig privat informasjon for deg. 2 linjer på et kort er nok til å forklare situasjonen for helsepersonellet.

Anonymkode: a4fe3...f4d

Takk for info. Dette visste jeg ikke

[FruN]

TS her!

Tusen takk for gode svar dere! Hva burde jeg skrive i et sånt brev? Er det mulig å bare sende det til legen og be han ikke nevne det på noen kontroller? Føler det er litt "barnslig" men merker at det er løsning som blir best, sånn at jeg ikke skal sitte å sutre en hel legetime... 

Takk for svar! Jeg vet at de som jobber innenfor helsevesenet skal holde seg nøytrale til abort, men jeg husker også når jeg var inne til en kort samtale før jeg skulle ta abort hvor legen sa ting som; "Du vet du enda kan ombestemme deg","det finnes løsninger for jenter på din alder som vil beholde barnet også". Det handlet aldri om alderen min, og det var på en måte aldri et valg om å beholde eller ikke. For meg var det et følelsesløst svart inngrep som like gjerne kunne vært å fjerne en føflekk, og det var sånn jeg måtte tenke om det for å ikke la det gå for mye inn på meg og gjøre følelsen jeg hadde i kroppen mye verre...  

Anonymkode: 0eebd...6f6

Det syntes jeg var veldig uprofesjonelt av legen.. Særlig siden jeg antar h*n visste hvorfor du ønsket aborten... 

Ville nok gjort som andre anbefaler her, skriv et brev og ta det med til en kontroll. F.eks. det du åpner innlegget ditt med. 18 år, voldtatt, tok abort, orker ikke gå videre inn på det. Har snakket med psykolog om det. Om det bare er i stikkordsform, så er det bedre enn ingenting  

Håper du ellers koser deg med svangerskapet