Han backer unna hver gang jeg er utydelig, hvordan få han trygg på meg?

[AnonymBruker]

 Ts her.... Oi tråden hadde tre sider og nå er den plutselig bare en side igjen?
Ihvertfall... Tibakemeldinger på svar - takk til alle som har svart!

 

 Hun vil at han skal endre seg for henne. DA er vi plutselig inne på den diskusjonen om å endre kjæresten sin og den har vi hatt ørten ganger her på KG. 

Nei det vil jeg ikke, det har jeg ikke sagt noen ting om. Faktisk er jeg blandt de som alltid hisser meg opp over andre innlegg her inne hvor noen vil prøve å forandre den andre - for det kan man jo ikke. Man kan ikke forandre en annen person. Jeg spurte bare om hvordan jeg kunne få han tryggere på meg, som for de fleste er en bearbeidingsprosess med selvbilde og tillitt til partner, og ikke noe man endrer hele karakteren sin for.
 

Jeg tror dette har potensiale for å bli et destruktivt forhold. Høres ikke som han er klar for å involvere seg med noen når han reagerer så ekstremt på småting. 

Vil ikke engang tenke på hvordan han vil reagere på større ting senere i relasjonen.

Det kan du nok ha rett i, at det er et potensielt destruktivt forhold. Men som to destruktive mennesker på hver sin kant så fortjener vel også vi et forhold? Jeg tenker at man reagerer "værst" sånn i starten når man enda er usikker på hverandre og frykter ikke hvordan han vil reagere på lignendne eller større ting i fremtiden når vi har lært å kommunisere åpent og fått 200% tillitt til hverandre. Merker med meg selv at reaksjonene mine er sterkere når jeg ikke helt vet eller forstår hvor vi står eller hva den andre føler, så trygghet er nøkkelen....
 

Jeg tenker at du må si ifra tydelig at det er en atferd som ikke funker. Du skjønner at han blir usikker og at han føler at han må dytte deg vekk, men det er ikke hensiktsmessig for da blir DU usikker på om han ikke vil ha DEG mer. Si at du lar ham vite om du en dag ikke ønsker mer kontakt, eller vil trappe ned, eller hva det måtte være. Han kan ikke gjøre valget for deg at du er for god for ham, du velger hvem du vil være med, og han velger hvem han vil være med, og hvis han velger å avslutte betyr det at han ikke ville ha deg. (Han ville gjerne tenkt at selv om han avsluttet det så var det fordi du egentlig ikke ville ha ham.) Si tydelig at når du ikke har mulighet til å møtes, eller ikke tar telefonen så er det helt faktisk fordi du er opptatt. At du er ærlig med ham, og forsikre ham om hva du føler, og om du vil satse (men viktig å være helt ærlig her). Si at du skjønner godt at han føler han må skrive disse tingene, når han kjenner på en slik usikkerhet, men det er rett og slett en vane han må slutte med.

Dere kan lage en avtale på noe han kan skrive når han føler det sånn. Enten et "kodeord", eller være ærlig, viktig å bruke "Jeg føler at du avviser meg når du ikke vil treffes i helgen" i stedet for "Du har aldri tid til å treffe meg, du er sikkert ikke interessert". "Jeg føler ...", "Jeg opplever det som om...", "Nå begynner jeg å få automatisk negative tanker som at... Er det sånn?". Det gir ham muligheten til å uttrykke hva han føler, og det gir deg muligheten til å bekrefte eller avkrefte, uten å bli beskyldt for noe. 
Men dette er slitsomt, så du må bestemme om dette forholdet er verdt jobben. Jeg tenker at det uansett er viktig at han innser sin usikkerhet og ønsker å jobbe med den selv. Det er ikke din jobb å "fikse ham". 

Men jeg mener du må si at det å sende slike avslutnings-meldinger i hytt og pine, det må bli full stopp på, for det er rett og slett destruktiv for begge, og det blir fort en vane som er vond å vende. 

Det var veldig lurt med type kodeord eller å bare si ting rett ut. Jeg har selv et kodeord for mine dårlige perioder.
Skal ta opp dette med han som et forslag sånn at det slipper å bli sånn i fremtiden. 

At han stadig sier det er best dere bør bryte relasjonen, bør du gjøre klart for han at han må slutte med. Sånt er bare ikke noe man kan tillate seg å buse ut med. "Sånn er jeg, liker du det ikke, får du finne deg en annen mann!" sa typen min noen ganger i starten av forholdet. Dette er hans første forhold. Jeg begynte nesten å le.. Man må jo finne seg i en del ting, og man må inngå litt kompromiss. I det lange løp vil man møte masse utfordringer.

Det er ganske viktig å like seg selv. Hvorfor skal noen andre like deg, om du ikke selv synes du er verdt å like?

At dere har like erfaringer fra tidligere, og begge er bevisst på at dere heller fucker opp selv, enn å bli såret/dumpet senere kan være til hjelp. Minn hverandre på det, når det trengs. Og bli enig om hva som er greit å si og ikke. Fort gjort at det glipper ut noe man angrer på. Å tru med brudd er virkelig noe han må slutte med, hvis han virkelig vil ha deg.

Se på dere som et team. Det skal være dere to fremover. Det er begge bestemt på, sant? Begge må stole på at den andre vil det beste for begge. Man er sårbar i et godt forhold, samtidig har man jo en fin trygghet. Man går ikke rundt og frykter at kjæresten kan slå opp når som helst.

Anonymkode: 7253a...ccd

Vi har tatt en lang prat om dette nå , så jeg føler vi har fått sortert ut problemet, midlertidig ihvertfall og at han forhåpentligvis ser ting fra et annet perspektiv neste gang han skulle føle seg så mindreverdig igjen og "true" med å bryte kontakten.

Det er nettopp det du sier, at hvorfor skal noen andre like deg, om man ikke selv syns man er verdig?
Han og jeg er like der, og jeg har jobbet flere år med dette selv, prøve å like meg selv og se på meg som verdig.
I samtalen vår i går sa jeg at dette var like nytt for meg å føle som han, og at jeg for en gangs skyld ville prøve å "go with the flow" av følelser enn å skyve han vekk som en forsvarsmekanisme for meg selv og for å ikke skuffe en partner, slik jeg alltid har gjort tidligere. Vi vil hverandres beste, og selvom vi begge har negative ting i livene våres så har vi bestemt oss for å fokusere på det bra vi er for hverandre og hvordan vi får hverandre til å føle når vi er sammen - som er utelukkende positive følelser og stor følelse av ro og trygghet. Jeg fikk fram at vi begge, men særlig han måtte prøve å ikke la tankene spinne og usikkerheten komme , bare fordi vi ikke er sammen på noen dager. Han var helt enig og vi gjorde avtale om å si fra til hverandre (han si fra til meg) når usikkerheten kom sånn at man kunne snakke det ut å få en oppklaring. Han forsikret meg om at han aldri skulle reagere på en sånn måte mer. Så da håper jeg at jeg slipper det i fremtiden og at han allerede har blitt tryggere på meg etter denne praten siden jeg forsikret han om at jeg likte han like godt uansett det han sliter med, og at vi er i dette sammen og skal klare å gå gjennom dette (livet/problemene) sammen og ikke dømme den andre. Det var godt å ta en åpen prat om det rett fra levra.
Er som oftest vanskelig å si akuratt hva man føler i hjertet men nå har vi begge revet ned "murene" våres føler jeg og krysser fingrene for at dette går bra fremover <3 

 

Anonymkode: 9cd94...4c0

[AnonymBruker]

Hvis det er noen som kjenner seg igjen i å føle det sånn eller har vært med noen som føler det sånn så vil jeg gjerne ha tips og erfaringer med hva som kan gjøres for å fortsette å bygge trygghet og opprettholde den tryggheten selv i usikre stunder der man føler seg mindreverdig/som en dårlig partner kun pga hvordan man føler seg innvendig.

For ja, mennesker som kansjke ikke har den beste bakgrunnen fortjener en ny start og kjærlighet de(han, vi) også

Anonymkode: 9cd94...4c0

[AnonymBruker]

Han har også sagt at det siste han vil er at problemene og den gamle livsstilen hans skal gå utover meg, at det er derfor han følte behov for å skyve meg vekk, men jeg har sagt til han at det får være opp til meg om jeg finner meg i de tingene eller ikke, og ikke opp til han å dumpe meg bare fordi han vil beskytte meg. Håper at vi kan inspirere hverandre til et bedre etterlengtet liv nå Han vil bare komme seg vekk fra fortiden og byen sin, så blir det bra sier han. Vi får se

Anonymkode: 9cd94...4c0

[AnonymBruker]

Han vil bare komme seg vekk fra fortiden og byen sin, så blir det bra sier han. Vi får se

Man kan ikke rømme fra problemer, og man kan ikke rømme fra seg selv. Men å finne seg et nytt sted/miljø kan jo være bra for flere enn de som har hatt kjipe tider i hjembyen.

"Jeg tenker at man reagerer "værst" sånn i starten når man enda er usikker på hverandre og frykter ikke hvordan han vil reagere på lignendne eller større ting i fremtiden når vi har lært å kommunisere åpent og fått 200% tillitt til hverandre. Merker med meg selv at reaksjonene mine er sterkere når jeg ikke helt vet eller forstår hvor vi står eller hva den andre føler, så trygghet er nøkkelen...." Dette stemte veldig for oss. Ganske tidlig kom det frem at vi har ulikt syn på noen ting, og jeg tenkte aller først at dette vil jo aldri funke. Men så hørte vi på hverandres årsaker til synet, inngikk litt kompromisser og fant ut hva som kan funke for begge. Mye var jo bare småtteri. De viktige verdiene har vi felles. Allikevel ble det krangler om en del ting og da følte jeg at dette er noe som må til nå, så ting blir roligere og vi vet hvor vi har hverandre senere. For det var ingen tvil etter ganske kort tid, om at vi vil og skal være sammen. Den tryggheten er der..

Anonymkode: a6d38...2fd