Er alle forelesere menn, og hva gjør det med studentene?

[Gjest Sisti]

Det er nettopp det; "nøyer seg med". Førsteamanuensis er ikke akkurat en fillestilling, hvorfor er det noe man må nøye seg med uansett om man er mann eller kvinne? Hva om det er drømmen? Alle kan ikke og vil ikke bli professor 

Men hvis man ikke vil lenger, så er det jo det, man "nøyer seg med". Beklager, men dette syns jeg er flisespikking på begrepsbruk som du tolker i verste mening. Professorprogrammene for kvinner viser også at de fungerer, det vil si at de får flere kvinner til å oppnå professortittelen. Dette peker på at en del kvinner rett og slett "nøyer seg med" å ikke være professorer selv om de egentlig ønsker det, og når de får det lille puffet, så får de det til! Har man en PhD har man en anledning til å sikte etter professortittelen, gjør man ikke det er det jo fordi man nøyer seg med der man er (eller fordi man ikke får det til, men det hadde vel ikke vært bedre å påstå at det er færre kvennlige professorer fordi de ikke får det til...? Det er jo ikke sant en gang). Benytter man ikke anledningen er det enten fordi man ikke tør, eller fordi man er tilfreds med der man er - man nøyer seg med det man har. Du trenger ikke gå inn for å tolke noe negativt inn i det. 

[AnonymBruker]

Men hvis man ikke vil lenger, så er det jo det, man "nøyer seg med". Beklager, men dette syns jeg er flisespikking på begrepsbruk som du tolker i verste mening. Professorprogrammene for kvinner viser også at de fungerer, det vil si at de får flere kvinner til å oppnå professortittelen. Dette peker på at en del kvinner rett og slett "nøyer seg med" å ikke være professorer selv om de egentlig ønsker det, og når de får det lille puffet, så får de det til! Har man en PhD har man en anledning til å sikte etter professortittelen, gjør man ikke det er det jo fordi man nøyer seg med der man er (eller fordi man ikke får det til, men det hadde vel ikke vært bedre å påstå at det er færre kvennlige professorer fordi de ikke får det til...? Det er jo ikke sant en gang). Benytter man ikke anledningen er det enten fordi man ikke tør, eller fordi man er tilfreds med der man er - man nøyer seg med det man har. Du trenger ikke gå inn for å tolke noe negativt inn i det. 

Jeg vet ikke om du har lest artikkelen KG har om dette temaet, men på den så virker det jo som at det kan være vanskeligere for kvinner å nettopp BLI professorer, nettopp i kraft av at de er kvinner. For  bli professor så må man jo få en del arbeider anerkjent og i artikkelen til KG så går det vel frem at det var 2 kvinnelige forskere som ikke fikk anerkjent sitt arbeid, men ble anbefalt å få 2 mannlige medforfattere for å få anerkjent arbeidet sitt.

Ut av nysgjerrighet: hvilke professsorprogrammer or kvinner refererer du til og hva går de ut på?

Anonymkode: 1bc67...691

[AnonymBruker]

 

 Jeg ser egentlig ikke problemet med mannlige forelesere / professor.

 (og jeg er kvinne selv)

Anonymkode: fee14...4d4

[AnonymBruker]

 

 Jeg ser egentlig ikke problemet med mannlige forelesere / professor.

 (og jeg er kvinne selv)

Anonymkode: fee14...4d4

Jeg har aldri opplevd overvekt av mannlige forelesere som et problem, men jeg opplever det som at problem at det UTELUKKENDE er menn der jeg er nå. Alle jentene som går på det studiet får jo for eksempel aldri sett at en kvinne er den som fører ordet i forsamlingen, at det er en  kvinne  som er autoriteten i et fag.

Men jeg skjønner at det kan være vanskelig å sette seg inn i også, siden jeg selv heller aldri hadde tenkt at dette kunne bli et problem, før jeg begynte på nettopp dette universitetet. Da hadde jeg imidlertid også alltid gått på skoler hvor det var både mannlige og kvinnelige forelesere...

Anonymkode: 1bc67...691

[Gjest Sisti]

Jeg vet ikke om du har lest artikkelen KG har om dette temaet, men på den så virker det jo som at det kan være vanskeligere for kvinner å nettopp BLI professorer, nettopp i kraft av at de er kvinner. For  bli professor så må man jo få en del arbeider anerkjent og i artikkelen til KG så går det vel frem at det var 2 kvinnelige forskere som ikke fikk anerkjent sitt arbeid, men ble anbefalt å få 2 mannlige medforfattere for å få anerkjent arbeidet sitt.

Ut av nysgjerrighet: hvilke professsorprogrammer or kvinner refererer du til og hva går de ut på?

Anonymkode: 1bc67...691

Har ikke lest KG-artikkelen nei, kan ikke finne den, og uansett er ikke KG den beste kilden til informasjon (hvis du snakker om KG som i KvinneGuiden??!?). Men gi gjerne link. Det er jo ikke umulig at det også er noe som virker inn, men de jeg kjenner som deltar på slike professorprogrammer sier at de ikke har gjort det før enkelt og greit fordi de "trengte et puff". Men her vil jeg tro det er stor forskjell på fagområder. Jeg har aldri hørt om kvinner som har fått beskjed om å få mannlige medforfattere for å få publisert noe i anerkjente publikasjoner, men det kan jo være annerledes i andre fagområder, eller det kan være noe som kvinnene ikke snakker høyt om. Jeg jobber altså med flere forskere, så jeg snakker bare om hvordan det er her jeg er. Ingen tvil om at det er store variasjoner.

Her er omtale av programmene ved to av universitetene i Norge:

http://www.nrk.no/troms/flest-kvinnelige-professorer-1.11452525

http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/jobb/UiS-skal-fa-flere-kvinnelige-professorer-3770305.html 

Det har altså gått ut på administrativ støtte/opplæring for søknadsprosessen, støtte til forskning, opprette et nettverk, og bare det å "peke" ut aktuelle kandidater som bør fokusere på å få professortittelen, virker å ha gitt de aktuelle kvinnene motivasjon. Det er altså ikke noe hokus pokus ved denne ordningen, og den burde jo ikke være nødvendig å ha, men bidrar altså til å gi kvinnelige kandidater et lite puff for å gå videre i sin karriere. 

[Gjest Sisti]

 

 Jeg ser egentlig ikke problemet med mannlige forelesere / professor.

 (og jeg er kvinne selv)

Anonymkode: fee14...4d4

Nei, som student som bare vil ut i det ordinære arbeidslivet ser man gjerne ikke slike problemer, men det er altså viktig å skape god kultur for utvikling av forskere av begge kjønn. Det har dessverre ofte tendenser til å bli slik at kjønn "samler seg", og når kvinneandelen blir lav får de et mindre nettverk å støtte seg til. Det viktige må jo være å utdanne de dyktigste forskerne og få gode professorer, og hvis det er slik at noen av de beste er kvinner, men aldri kommer opp og frem fordi de ikke har fått kulturen som oppfordrer dem til det (det berømte puffet, eller nettverk eller hva det enn er - gjerne en kombinasjon) så betyr jo det at vi (ja, vi, hele samfunnet) går glipp av noen av de beste. Så for en egoistisk student har det kanskje ikke så mye å si, men helhetlig sett har alle interesse av å øke kvaliteten på de som underviser og forsker, og dette gjøres ved å dyrke frem flere med professorkompetanse. Da må kvinnene med. Det er bedre å velge blant de beste av begge kjønn, enn blant de beste og middelmådige blant kun menn. 

[OppNedPåAlt]

Jeg har tatt en bachelor og en master, og er sivilingeniør. På hele studieløpet har jeg hatt en kvinnelig foreleser. Det er ikke alle foreleserne/professorene som har vært så dyktige, men jeg har aldri følt meg sett ned på eller dum (og det er ikke alltid jeg spør de klokeste spørsmålene altså!) på grunn av foreleserne. I en klasse der 90% er gutter/menn har det kun vært et par som har sett ned på meg, men jeg velger å tro det er på grunn av deres sosial intelligens, da de var kjepphøye ovenfor alle. 

Ser egentlig ikke helt problemet, selvsagt er det kjekkere med flere kvinner innen mannsdominerte yrker, men mange menn er dyktige de og

[AnonymBruker]

 link til artikkel http://www.klikk.no/kvinneguiden/kj_nnsroller/article1613473.ece

Anonymkode: 1bc67...691

[peppermyntete]

Men hvis man ikke vil lenger, så er det jo det, man "nøyer seg med". Beklager, men dette syns jeg er flisespikking på begrepsbruk som du tolker i verste mening. Professorprogrammene for kvinner viser også at de fungerer, det vil si at de får flere kvinner til å oppnå professortittelen. Dette peker på at en del kvinner rett og slett "nøyer seg med" å ikke være professorer selv om de egentlig ønsker det, og når de får det lille puffet, så får de det til! Har man en PhD har man en anledning til å sikte etter professortittelen, gjør man ikke det er det jo fordi man nøyer seg med der man er (eller fordi man ikke får det til, men det hadde vel ikke vært bedre å påstå at det er færre kvennlige professorer fordi de ikke får det til...? Det er jo ikke sant en gang). Benytter man ikke anledningen er det enten fordi man ikke tør, eller fordi man er tilfreds med der man er - man nøyer seg med det man har. Du trenger ikke gå inn for å tolke noe negativt inn i det. 

Fordi å "nøye seg med noe" virker negativt. Man nøyer seg med den mannen man har, for man får ikke bedre. Man nøyer seg med de gamle skoene, fordi man ikke har råd til nye. Man nøyer seg med tomatsuppe til middag, fordi man ikke har noe bedre. Man nøyer seg med ditt og datt, fordi ett eller annet. Derfor synes jeg det er feil å si at mange kvinner bare nøyer seg med en lavere stilling, det kan jo godt hende det er perfekt for dem å ha denne stillingen og at de ikke ønsker noe høyere. Da nøyer man seg ikke, man har valgt det beste.

[Gjest Sisti]

Fordi å "nøye seg med noe" virker negativt. Man nøyer seg med den mannen man har, for man får ikke bedre. Man nøyer seg med de gamle skoene, fordi man ikke har råd til nye. Man nøyer seg med tomatsuppe til middag, fordi man ikke har noe bedre. Man nøyer seg med ditt og datt, fordi ett eller annet. Derfor synes jeg det er feil å si at mange kvinner bare nøyer seg med en lavere stilling, det kan jo godt hende det er perfekt for dem å ha denne stillingen og at de ikke ønsker noe høyere. Da nøyer man seg ikke, man har valgt det beste.

Men en del av disse kvinnene har jo ikke valgt det beste (for dem), men de har enten ikke våget å sikte høyere, de har ikke tatt seg tid til det, de har druknet i annet arbeid (ganske typisk akademisk ansatte å føle at de får mindre tid til forskning fordi så mye tid må brukes på undervisning og administrativt arbeid), de har følt at det har vært uoppnåelig eller det har "bare blitt sånn". Tar du en prat med ulike førsteamanuensiser rundt omkring vil du oppdage at ganske mange av dem skulle ønske de kunne forsket mer og at de gjerne skulle tilegnet seg professorkompetanse. Det følger jo ikke noe negativt med denne kompetansen akkurat, og har man strevd seg gjennom en PhD og dratt i land en stilling som amanuensis så er det jo sannsynligvis fordi man liker forskning, og da er det ikke så veldig mange argumenter mot å skaffe seg mer kompetanse, annet enn tid. 

Klart, noen syns det er best uten denne kompetansen, men jeg syns det er riktig å si at de da nøyer seg med det, for det handler jo om hva man finner seg tilfreds med. Jeg nøyer meg med et rekkehus i stedetfor enebolig, fordi det tilfredsstiller de behovene jeg har akkurat her og nå. Kanskje sikter jeg høyere en annen gang, kanskje ikke, men nå nøyer jeg meg med dette, og er fornøyd med det! Jeg mener absolutt ikke begrepet så negativt som du liker å tolke det. Men du må gjerne fortsette å gå inn for å være fornærmet på vegne av din veileder, hvis det er det du vil. 

Endret 24. november 2015 av Sisti

[peppermyntete]

Men en del av disse kvinnene har jo ikke valgt det beste (for dem), men de har enten ikke våget å sikte høyere, de har ikke tatt seg tid til det, de har druknet i annet arbeid (ganske typisk akademisk ansatte å føle at de får mindre tid til forskning fordi så mye tid må brukes på undervisning og administrativt arbeid), de har følt at det har vært uoppnåelig eller det har "bare blitt sånn". Tar du en prat med ulike førsteamanuensiser rundt omkring vil du oppdage at ganske mange av dem skulle ønske de kunne forsket mer og at de gjerne skulle tilegnet seg professorkompetanse. Det følger jo ikke noe negativt med denne kompetansen akkurat, og har man strevd seg gjennom en PhD og dratt i land en stilling som amanuensis så er det jo sannsynligvis fordi man liker forskning, og da er det ikke så veldig mange argumenter mot å skaffe seg mer kompetanse, annet enn tid. 

Klart, noen syns det er best uten denne kompetansen, men jeg syns det er riktig å si at de da nøyer seg med det, for det handler jo om hva man finner seg tilfreds med. Jeg nøyer meg med et rekkehus i stedetfor enebolig, fordi det tilfredsstiller de behovene jeg har akkurat her og nå. Kanskje sikter jeg høyere en annen gang, kanskje ikke, men nå nøyer jeg meg med dette, og er fornøyd med det! Jeg mener absolutt ikke begrepet så negativt som du liker å tolke det. Men du må gjerne fortsette å gå inn for å være fornærmet på vegne av din veileder, hvis det er det du vil. 

Nå må jeg faktisk le av deg! Jeg er overhodet ikke fornærmet på min veileders vegne bare fordi jeg, personlig, er uenig med deg om hvordan "nøye seg med" tolkes. Forum er til for diskusjon, og uten at man er uenige med hverandre i blant blir det ikke alltid så mye å diskutere. Fascinerende at du nå ut i fra min personlige tolkning av ett begrep virker å se på meg som en surve

[Gjest Sisti]

Nå må jeg faktisk le av deg! Jeg er overhodet ikke fornærmet på min veileders vegne bare fordi jeg, personlig, er uenig med deg om hvordan "nøye seg med" tolkes. Forum er til for diskusjon, og uten at man er uenige med hverandre i blant blir det ikke alltid så mye å diskutere. Fascinerende at du nå ut i fra min personlige tolkning av ett begrep virker å se på meg som en surve

Vel, jjeg syns ikke du begynte denne diskusjonen så heldig, med å sarkastisk indikere at jeg mener din veileder har fått seg en dårlig strøjobb (noe jeg jo overhodet ikke mener). Så beklager at jeg oppfattet den sure sarkasmen som sutring, men akkurat som du tolket mine begreper i verste mening gjorde jeg nok det samme med din sarkasme. 

[AnonymBruker]

Er på fjerde året nå (profesjon), og har ikke tenkt over at jeg kun har hatt 1 kvinnelig foreleser! Vet at universitetet har ansatt en annen kvinnelig jurist som jeg skal ha neste semester, for møtte henne på julebordet til foreningen. Men veldig overvekt av menn ja! 

Anonymkode: 49a94...94e

[peppermyntete]

Vel, jjeg syns ikke du begynte denne diskusjonen så heldig, med å sarkastisk indikere at jeg mener din veileder har fått seg en dårlig strøjobb (noe jeg jo overhodet ikke mener). Så beklager at jeg oppfattet den sure sarkasmen som sutring, men akkurat som du tolket mine begreper i verste mening gjorde jeg nok det samme med din sarkasme. 

Men nå er jo ikke sarkasme ment som sutring i det norske språk da...

[Gjest incognita]

Tanken har aldri slått meg, men nå som jeg tenker på det hadde jeg flest mannlige forelesere på mitt studie også. Det har aldri plaget meg, og jeg skjønner ikke hvor kjønn kommer inn i dette i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Kjønn har noe å si. På mitt studie er vi en veldig overvekt av jenter, likevel virker det som om de mannlige foreleserne er mest populære. Vi har mange kvinnelige forelesere, men de har oftest de "kjedeligste" emnene og dessverre må jeg si at noen av dem virker litt lite selvsikre. Samtidig har vi en mannlig professor, som jeg personlig ikke har sansen for (mye svada), som er veldig selvsikker og er veldig populær. Typisk førsteårsfag for mange studenter og han er en som mange tror blindt på og blir lett revet med av. 

Vi har en kvinnelig foreleser som er veldig streng (har høye forventningner og kan virke litt krass), og hun oppfattes som fryktinngytende, mens en mannlig utgave vi har med lik personlighet får respekt og man vil prestere. Så jeg tror nok kjønn har noe å si, både forelesningsstil og hvordan man oppfatter dem. 

 

Anonymkode: af7e7...ff1