Tilgi utroskapen hans?

[fisk31]

Andre greier ikke og glemme ting. Andre greier det. Om dama mi hadde hatt sex med en annen bak ryggen min engang så hadde det garantert vært meget kjipt, men at en glipp kan skje når man er på fyll kan skje den beste. Selv kongen kan drite seg ut på fylla. Men at du burde kanskje dra til foreldrene dine noen dager så han kan føle på det er absolutt noe du burde gjøre. Og leste ikke alt, men om han har søkt opp gamle flammer på nette engang? Hva så? Hvem snoker ikke på nette, men har sa ingenting med saken og gjøre. Alt kommer til om du ser en fremtid med personen og hans familie. 

og at han nekta for sex med ei annen skjønner jeg godt.. Han tenkte sikkert ikke på at han skulle komme unna da, men når du elsker en så nekter det du kan for og holde på en person. Ville du dumpet denne fyren om dere hadde unger? Du ville garantert gitt det en sjans, om det måtte til parterapi osv. Kanskje det er noe som kan være godt for dere så du ser han er seriøs. Ikke hør på alle på dette forumet. Dem sittet her og er furt fordi dem har blitt dumpa av andre.

Anonymkode: a7bd2...208

Dette er jo også et interessant innlegg - litt annerledes enn hva majoriteten her mener. Fra en gutt antar jeg? Tror du at min type kan elske meg, selv om han var utro? Mulig gutter og jenter har et litt annerledes syn på sex og følelser enn oss jenter?

Når det gjelder hans tidligere nettsurfing. Vi har felles pc, så en dag la jeg merke til meldingsutveksling mellom han og en tidligere flamme, der han spurte om hva hun skulle i helgen, osv. De hadde bare datet i noen uker, og vi hadde da vært sammen en god stund... Jeg så også at han hadde vært innom hennes profil mange ganger, og en haug med andre jentenavn. Det er vel IKKE greit å kontakte tidligere flammer på den måten? Uansett, den gangen lot jeg tvilen komme han til gode... Så skjer altså dette her, som er mye verre...

Endret 16. november 2015 av fisk31

[fisk31]

Ja det tror jeg også - men hvorfor blir det en "drømmesituasjon" for han... Egentlig burde han heller finne seg en han virkelig elsker, og aldri kunne drømt om å være utro mot... Eller, kanskje slike menn er utro uansett hvilken dame de er sammen med..?

Anonymkode: e26b8...46c

[AnonymBruker]

Hvis han er notorisk utro vil han gjøre det uansett hvem han er sammen med. Jeg har dog en eks som var utro mot meg, men ikke vært det i forholdet med den nye dama (som jeg vet om). Han ringte meg en gang fordi han savna meg, og jeg tror hun oppdaga det. De er fortsatt sammen. Han var en dritt uansett.

Jeg får lyst til å riste deg ts!!! Selvfølgelig vil han gjøre alt for at du skal bli! Minne deg på alle de koselige tidene, kysse deg, love deg bot og bedring. Han er jo manipulerende! Han ønsker jo ikke stå uten leilighet eller dame. Han ønsker jo å få jevnlig ligget med deg, og bare ligge med andre en gang i blant. For hva er oddsen for at du finner det ut? Og hvis du finner det ut tilgir du jo..

Du fortjener bedre. Men velger du å bli, så syns jeg faktisk du får det du ber om.

Anonymkode: 90dfd...a7a

[AnonymBruker]

Okei TS, la oss oppsummere litt:

- Han stikker på byen og sjekker opp en jente

- De drar hjem til henne og har sex

- Han sniker seg hjem for å sove, for at du ikke skal merke noe

- Han sender en melding til jenta dagen etter hvor han sier "Takk for igår" og at det var deilig å våkne i egen seng

- Han blånekter for at dette har skjedd, enda du har alle fakta, og når han innser han ikke kan komme seg unna innrømmer han denne hendelsen

- Han har kommet sent hjem flere ganger, og du mistenker at dette ikke er første gangen

 

Da spør jeg deg ts, tror du dette ikke vil skje igjen? Hvorfor tror DU at han løy? Hvorfor tror du han var utro? Og ikke kom med noe BS om at han var full. Full kan alle være, men man faller ikke med pikken inn i skrittet på jenter med uhell. Det samme gjelder kvinnfolk. Man tar valg hele veien! Man sjekker opp, velger å dra hjem til andre part, kler av seg, har sex. Det er bevisst. Og hadde han virkelig ikke ment noe av dette, så hadde han vel for faen ikke bevisst plukket opp telefonen og sendt en takkemelding til henne dagen etter.

 

Anonymkode: 90dfd...a7a

[AnonymBruker]

Dette er jo også et interessant innlegg - litt annerledes enn hva majoriteten her mener. Fra en gutt antar jeg? Tror du at min type kan elske meg, selv om han var utro? Mulig gutter og jenter har et litt annerledes syn på sex og følelser enn oss jenter?
Når det gjelder hans tidligere nettsurfing. Vi har felles pc, så en dag la jeg merke til meldingsutveksling mellom han og en tidligere flamme, der han spurte om hva hun skulle i helgen, osv. De hadde bare datet i noen uker, og vi hadde da vært sammen en god stund... Jeg så også at han hadde vært innom hennes profil mange ganger, og en haug med andre jentenavn (ingen kompiser). Det er vel IKKE greit å kontakte tidligere flammer på den måten? Uansett, den gangen lot jeg tvilen komme han til gode... Så skjer altså dette her, som er mye verre...

Jeg tror også at han kan elske deg, selv om han har vært utro. Problemet er at han ikke vil ta tak i sin tendens til å være utro, selv om det er deg han vil ha. Hvis du ikke vil leve med dette framover, må du konfrontere han på dette. Han må tørre å gå inn i det, han må tørre å se på seg selv og spørre seg hvorfor han gjør det. Han må også forstå hva dette gjør med deg. Hvis ikke, har jeg liten tro på at han endrer seg. Det virker som om han bagatelliserer det og vil skyve det under teppet. Sånt blir det ingen endring av.

Jeg er kvinne og har vært gift i snart 25 år, og vi har hatt både oppturer og nedturer. Fordi jeg har trodd på forholdet vårt, har jeg valgt å konfrontere min mann og stille han til ansvar når det har vært behov for det. Det har kostet oss begge, men vi har vokst på det og vi er begge mer bevisst på hva vi vil med forholdet vårt.

Lykke til videre!

Anonymkode: 3e036...574

[AnonymBruker]

Med mindre dere har barn sammen å ta hensyn til så skal du selvfølgelig ikke vurdere å tilgi han en gang! Få han ut!! Du vil aldri kunne stole på han.

Anonymkode: 3504f...93e

[Vilali]

Ahhh, enda en av de! Jeg har bare en ting å si; kom deg unna; han vil aldri forandre seg! Hadde han lagt alle kortene på bordet med en gang så mulig. Men når han fortsetter å lyve helt til han ikke kan benekte det lenger sier det alt om han og hans samvittighet. Han har nok aldri angret på utroskapen. Han er lei seg for at han ble tatt!

Kort ressume av min historie:

Min eks var utro da jeg var gravid. Jeg fant ut av det etter ett år, og flyttet fra ham så han kunne "bevise" for meg at det var meg han ville ha og jobbe for oss. Da begynte han å ligge med (innledet et "forhold" til) ei mamma i barnehagen...

Men jeg elsket han jo (trodde jeg/ idioten meg) og tok han tilbake. Dvs JEG kjempet for oss.

Så tok jeg han i å chatte med, og møte i skjul, gamle flammer. Han lovte bot og bedring, og "mente jo ikke noe med det!". Jeg ble etterhvert mistenksom og sjalu, ble anklaget for å ikke stole på han. Jeg tok han i løgn etter løgn. Klarte jeg å "arrestere" han i noe var det jeg som lagde dårlig stemning hjemme.

Enden på visa var at jeg fant ut at han hadde hatt et forhold til en gammel eks de siste 7 mnd. Det var nok ikke de første i de 5 årene vi var sammen.

Han ville bare sette en strek og komme oss videre (uten å snakke om det), og ble sur når jeg gråt "hele tiden".

Jeg elsket han av hele mitt hjerte og kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne leve uten han. Trodde jeg. Men jeg klarte å gå, og håpet at han da ville kjempe for meg. Men neida, han har aldri brydd seg om noen andre enn seg selv.

Nå; et år senere skjønner jeg ikke hvorfor i all verden jeg ikke gikk før. Jeg kunne aldri stole på han, og han respekterte meg overhode ikke.

I dag ser jeg at han er en løgnaktig, notorisk utro drittsekk. Stakkars neste jente han klarer å "lure"!

 

[fisk31]

Takk for mange interessante innlegg igjen! Den oppsummeringen var bra altså! Wake up call for meg...
Hun jenta han hadde seg med var veldig pen... Dette ga meg dårlig selvtillit altså... Jeg vet ikke om han har hatt sex med noen andre, men det kan godt hende... Vet at hans vennegjeng liker å feste til sent... Men klokka 8 en annen gang, den er tvilsom altså...
Hva synes dere om at han var så sur rett etter utroskapen?

Jeg tenkte jo i første omgang å hive han ut for 1 ukes tid - men dette er vel ille nok til å avslutte det hele for godt?
Det praktiske med bolig er kjipt, når man allerede er så langt nede at man ikke orker noen ting... 

Vi har bare vært sammen i et par års tid. Altfor tidlig til at ting skal ha blitt så kjedelig. Og jeg ville jo bare ha han. PS: Vi har IKKE barn sammen. Men jeg ønsker meg barn, det gjør ikke han.

Noe som må legges til, er at han er mye sur og sinna, kjefter på meg for småting. Er vel ikke ufeilbarig jeg heller. Kan jo være en grunn til at han var utro.

Endret 16. november 2015 av fisk31

[fisk31]

OI!! Dette er jo nesten nøyaktig som å lese om min samboer, jo! Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kan leve uten han og elsker han... Han angrer nok bare på at han ble tatt, ikke på selve akten...Han vil ikke snakke om det, og blir sur når jeg gråter "hele tiden"... Og det er visstnok jeg som "lager dårlig stemning hjemme". Han bryr seg nok mest om seg selv. 

Hvordan klarer de å være så slemme mot oss trofaste jenter som aldri har gjort dem noe vondt? Kan det være Narcissisme-tendenser? Etter alt jeg har gjort for han... Jeg gjør det også ganske bra jobbmessig (gjorde, nå er jeg helt ute av meg), men han har ikke vist noen stolthet over det jeg har oppnådd,

Forholdet hadde mange andre ting som ikke funker også... Til tider var han kald og jeg hørte lite fra han da han var borte, etc. Han vekslet mellom å være varm og kald - og jeg kjente meg igjen i boka "Hekta på et håp om kjærlighet". Han har alltid vært den som har hatt "makten" i forholdet. Og nå dette

Anonymkode: e26b8...46c

[fisk31]

Ahhh, enda en av de! Jeg har bare en ting å si; kom deg unna; han vil aldri forandre seg! Hadde han lagt alle kortene på bordet med en gang så mulig. Men når han fortsetter å lyve helt til han ikke kan benekte det lenger sier det alt om han og hans samvittighet. Han har nok aldri angret på utroskapen. Han er lei seg for at han ble tatt!

Kort ressume av min historie:

Min eks var utro da jeg var gravid. Jeg fant ut av det etter ett år, og flyttet fra ham så han kunne "bevise" for meg at det var meg han ville ha og jobbe for oss. Da begynte han å ligge med (innledet et "forhold" til) ei mamma i barnehagen...

Men jeg elsket han jo (trodde jeg/ idioten meg) og tok han tilbake. Dvs JEG kjempet for oss.

Så tok jeg han i å chatte med, og møte i skjul, gamle flammer. Han lovte bot og bedring, og "mente jo ikke noe med det!". Jeg ble etterhvert mistenksom og sjalu, ble anklaget for å ikke stole på han. Jeg tok han i løgn etter løgn. Klarte jeg å "arrestere" han i noe var det jeg som lagde dårlig stemning hjemme.

Enden på visa var at jeg fant ut at han hadde hatt et forhold til en gammel eks de siste 7 mnd. Det var nok ikke de første i de 5 årene vi var sammen.

Han ville bare sette en strek og komme oss videre (uten å snakke om det), og ble sur når jeg gråt "hele tiden".

Jeg elsket han av hele mitt hjerte og kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne leve uten han. Trodde jeg. Men jeg klarte å gå, og håpet at han da ville kjempe for meg. Men neida, han har aldri brydd seg om noen andre enn seg selv.

Nå; et år senere skjønner jeg ikke hvorfor i all verden jeg ikke gikk før. Jeg kunne aldri stole på han, og han respekterte meg overhode ikke.

I dag ser jeg at han er en løgnaktig, notorisk utro drittsekk. Stakkars neste jente han klarer å "lure"!

OI!! Dette er jo nesten nøyaktig som å lese om min samboer, jo! Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kan leve uten han og elsker han... Han angrer nok bare på at han ble tatt, ikke på selve akten...Han vil ikke snakke om det, og blir sur når jeg gråter "hele tiden"... Og det er visstnok jeg som "lager dårlig stemning hjemme". Han bryr seg nok mest om seg selv. 

Hvordan klarer de å være så slemme mot oss trofaste jenter som aldri har gjort dem noe vondt? Kan det være Narcissisme-tendenser? Etter alt jeg har gjort for han... Jeg gjør det også ganske bra jobbmessig (gjorde, nå er jeg helt ute av meg), men han har ikke vist noen stolthet over det jeg har oppnådd,

Forholdet hadde mange andre ting som ikke funker også... Til tider var han kald og jeg hørte lite fra han da han var borte, etc. Han har alltid vært den som har hatt "makten" i forholdet. Og nå dette 

Endret 16. november 2015 av fisk31

[daemonia]

Jeg synes så synd på deg, TS!

Jeg har selv hatt den tankegangen der med den eksen jeg fortalte om lengre bak i tråden. Det ble slutt fort og dramatisk, og så var vi sammen igjen et par mnd etterpå. Slik fortsatte det i et par år. I mellomtiden var han sammen med flere andre, og behandlet dem på samme måte. 
Men jeg var jo glad i ham. Trodde jeg. Det som fikk meg til å gå tilbake gang på gang var vel ikke så mye at han var verdt det, men heller det at jeg aldri fikk sjans til å bestemme at det var over. For det skjedde så fort, bruddet kom kjapt, og følelsene var der fortsatt gjemt bak sinnet. Det visste han, og det utnyttet han når han ikke hadde andre å løpe til. 
Det tror jeg han gjør med deg nå. Han vil skjemme deg ut og prøve å redde stumpene av forholdet i helga. Han vil sjarmere deg og gjøre alt han kan for å få deg til å ombestemme deg. 

Men glem da ikke hvordan han har forholdt seg til dette denne uka. 
Hvis han hadde angret hadde han aldri bedt deg om å ta deg sammen og slutte å sutre for det. Han hadde heller aldri blitt sur på deg. 
Hadde han angret hadde han lagt seg langflat og tryglet om tilgivelse og latt deg få ha reaksjonene dine og støttet deg gjennom det hele. 
I stedet for å gjøre det har han demonstrert at det ikke er noe svær greie. Og det er en gigantisk varsellampe i min bok. 

Hva enn du gjør så håper jeg at du tenker på hva du ønsker. Både av en kjæreste, i et forhold, og med hele livet. Se deretter på hvor godt han passer inn i dine ønsker og behov. 
Du har gitt mange svar på hvor kompatible dere er, men tenk litt over det for deg selv også. 

[Vilali]

Kjære deg! Det er ihvertfall ikke DIN skyld at han var utro!

Det var pene jenter min eks også kontaktet/ chattet med/ søkte opp/ lå med, så jeg også hadde tanker om at jeg ikke var spennende nok, pen nok, tynn nok osv ovs. Idiotiske tanker, ser jeg jo nå.

Det handlet jo ikke om det. Det handlet om at han hele tiden søkte bekreftelser og spenning andre steder uavhengig av hvordan jeg var.

At han er sur tror jeg er fordi han ble tatt og at du reagerer på det. Det betydde ikke nødvendigvis noe for han, og han syns nå at det er unødvendig mye "styr" rundt det (siden det ikke betydde noe allikevel!)

 

[fisk31]

Tusen takk, kjære dere! Hvis jeg klarer å komme meg ut av dette, er det nok mye KGs fortjeneste. Har selvfølgelig snakket med andre også, men ingen kan jo ta valget for meg... Og de liker han jo, før dette skjedde...

Fristende å ta en helg som vanlig med kos og film med han... så kanskje heller kaste han ut på mandag;)
Da er jeg også litt kynisk og "robber han" for en helg med evt sjekking og festing. Men - jeg vet jo at det riktige er: slutt jo før. jo heller. 

Bare så vanskelig når man ser inn i de vakre øynene hans, og når han lover å aldri gjøre noe sånt igjen - og sier han elsker meg over alt på jord...

[daemonia]

Jeg forstår deg veldig godt. 
Og det er ingen her eller ute i den virkelige verden som kan fortelle deg hva du skal gjøre. Det er opp til deg å bestemme. Men du har fått mange forskjellige synspunkter som kan være gode å ha med seg når du skal tenke gjennom hva du vil. 

Lykke til  

 

[fisk31]

Ps. Selv om han er rundt 30, har han ikke hatt noen seriøse og langvarige forhold før han møtte meg.. Han brukte dette som en av "unnskyldningene" sine.. Han var vant til å kunne plukke opp damer, han liksom. Han er ganske vanlig ellers, og gir et godt inntrykk av å være en snill og smart fyr. Tror ingen ville tippe han som en utro kar.

ps2. Veldig ydmykende at han dro avgårde i taxi i full offentlighet med denne dama, sånn at andre så dette og han har kjæreste.. Null respekt!!

Endret 13. november 2015 av fisk31

[ssk]

Virker vel egentlig som du har bestemt deg for å bli hos ham. Hvis min mann hadde vært utro mot meg, så hadde det ikke falt meg inn å tenke at det på noen som helst måte var MIN feil. Det hadde han jammen meg måtte stått ansvarlig for selv. Samboeren din har veldig mange usympatiske karakter trekk som du beskriver ham. Og - se for deg et scenario... dere fortsetter sammen. Innimellom er han utro. Noen ganger finner du det ut, andre ganger ikke. Dere blir eldre. Du kan ikke få barn pga alder. Han forandrer mening og vil gjerne ha barn likevel. Han finner seg en yngre dame, går fra deg, får barn med henne, og der sitter du. 

Jeg vet hva JEG ville gjort, men dette er ditt liv og din avgjørelse. Det handler til slutt om hva du kan leve med. 

[fisk31]

Virker vel egentlig som du har bestemt deg for å bli hos ham. Hvis min mann hadde vært utro mot meg, så hadde det ikke falt meg inn å tenke at det på noen som helst måte var MIN feil. Det hadde han jammen meg måtte stått ansvarlig for selv. Samboeren din har veldig mange usympatiske karakter trekk som du beskriver ham. Og - se for deg et scenario... dere fortsetter sammen. Innimellom er han utro. Noen ganger finner du det ut, andre ganger ikke. Dere blir eldre. Du kan ikke få barn pga alder. Han forandrer mening og vil gjerne ha barn likevel. Han finner seg en yngre dame, går fra deg, får barn med henne, og der sitter du. 

Jeg vet hva JEG ville gjort, men dette er ditt liv og din avgjørelse. Det handler til slutt om hva du kan leve med. 

virker det som om jeg har bestemt meg for å bli? Ser den, siden jeg trenger å diskutere så mye

veldig viktig poeng du har der! Jeg burde egentlig finne meg en stødig kar som gjerne er litt eldre enn meg og selv ønsker seg barn. Sånt snakker man ikke om på første date, men...

ja, jeg kan godt se for meg et slikt scenario - min type er litt yngre enn meg, og kan godt hende han plutselig ønsker å finne seg en yngre dame

Takk for det perspektivet!!! 

[frøkenoverfølsom]

Jeg var åpen om at jeg ønsket barn allerede på tredje date med min kjæreste. Ville liksegodt være ærlig om det med en gang. Kjipt å finne ut at man ikke ønsker det samme etter å ha vært sammen i 1 år og fått dype følelser for hverandre...

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis man dater og er i 30-årene så er det helt innafor å si at en ønsker seg barn en gang/spørre. Det er en ærlig sak. Det er, som flere sier, veldig kjipt å finne det ut for sent. Jeg vet du er glad i han, men han vil nok ikke gi deg noe lykkelig liv. Er han verdt det? Jeg vet om forhold hvor jenter har sagt til meg at de er så lykkelige sammen at hvis de går glipp av barn så har de slått seg til ro med det. Men denne mannen gjør deg ikke engang lykkelig! Det er, som en annen sier her, et reelt scenario at han forlater deg senere i livet for en yngre om han plutselig vil ha barn.

Jeg elsker min samboer over alt på jord. Han er min "soulmate", "the one" eller hva du vil kalle det. Det holder imidlertid ikke hvis han ikke ønsker deg barn. Det gjør jeg, og det er ikke noe jeg vil ofre for noen andre. Det er den største gaven du kan få, sier mødre. 

Anonymkode: 90dfd...a7a

[fisk31]

Også, et følelsesutbrudd som kommer når man fortsatt er glad i fyren: Viser vel hvor opp og ned sånt går:

Fy søren! Er visst forelsket i han fortsatt!

Lengter bare etter at han skal komme hjem.. Kjenner at dette kommer til å bli en jævlig kjærlighetssorg å takle! 

Hvordan skal jeg klare meg gjennom det? Kommer han, så klarer jeg nok ikke å stå imot. Vondt å tenke på at jeg ble mer glad i han, enn hva han ble i meg..,

Endret 13. november 2015 av fisk31