Gå til innhold

Gift kvinne hekta på en annen mann: Bli i hekten eller forsøke å bryte ut?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Tusen takk for så reflektert tilbakemelding, du har helt rett, har tenkt mye på dette selv også. TS

Anonymkode: d60ba...add

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er som å lese om meg.Jeg forstår deg veldig godt.  Hatt det likt som deg i mange år. Hvorfor? Finner ingen som er som han. En magisk tiltrekning og etterhvert en som jeg har åpnet meg til  mer en noen andre. Ingen forstår det. Tror faktisk han har det mye likt som meg. Er som deg selstendig, god jobb, høy utdannelse og høy inntekt. Treffer mange menn gjennom kurs og jobb. Vet idag at det er han jeg elsker. Treffer han aldri da vi bor på hver kant av landet. Åja kunne godt prøvd noen som var ledig men har ikke truffet noen som interesserer. Jeg tror han kommer til å være i hodet ditt i mange år selv om du bryter. Noen er det, om vi vil eller ikke . De er for spesielle til at en glemmer dem . ---- Dette var trøstende å lese... Skjønner at jeg ikke er helt alene. Føler meg som en komplett idiot til tider, skulle virkelig ønske jeg kunne overføre alle disse intense følelsene til min mann, men det er ikke så lett å styre hva man føler til enhver tid. Har forsøkt mange ganger å kutte kontakt også, men opplever at jeg til syvende og sist piner bare mest megselv, og da er jeg ikke spesielt blid å ha med å gjøre på hjemmebane heller. Føles ut som om at jeg sitter fast og uansett hva jeg prøver å gjøre så blir det feil på en ellerannen måte; har jeg kontakt er det galt, kutter jeg blir jeg ulykkelig. - TS

Anonymkode: d60ba...add

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så forbanna! Jeg sitter her og er dypt såret over at mannen min som nettopp har vert utro, dette spiser meg skikkelig opp. Å her kommer du med historien din om denne elskeren din om hva du skal gjøre videre osv, stakkar mann og stakkars barn! Du burde skamme deg og gjøre mannen og barna dine en tjeneste ved å bryte ekteskapet helt, håper du blir skikkelig såra av denne frank viss du velger og kaste deg I hans armer..

Anonymkode: 1bda9...000

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så forbanna! Jeg sitter her og er dypt såret over at mannen min som nettopp har vert utro, dette spiser meg skikkelig opp. Å her kommer du med historien din om denne elskeren din om hva du skal gjøre videre osv, stakkar mann og stakkars barn! Du burde skamme deg og gjøre mannen og barna dine en tjeneste ved å bryte ekteskapet helt, håper du blir skikkelig såra av denne frank viss du velger og kaste deg I hans armer..

Anonymkode: 1bda9...000

hei.. Det var trist å lese. Jeg har også blitt skikkelig såra. Han jeg er gift med var utro mot meg, løyg om det, og søkte seg til andre kvinner selv etter jeg oppdaget utroskapen. Så jeg vet hvordan det føles. Jeg/vi gikk i terapi og jeg var ganske deprimert en lengre periode. Men jeg elsket/elsker min mann og klarte ut ifra det han kommuniserte, å forstå at utroskapen ikke var en refleksjon på hans følelser ovenfor meg. de handlet om ham, hans liv, behov for spenning og bekreftelse. så jeg valgte å tilgi å gå videre. Vi har hatt episoder som sagt i ettertid hvor jeg har forstått at han har jaktet andre kvinner, og jeg har tatt ham i det. Det har selvfølgelig forsterket sorgen og usikkerheten. Men jeg har vært/er - dypt forelsket/ elsker - min mann. Han er en fantastisk far, god partner. Morsom, karismatisk. Løfter meg i hverdagen. Så jeg tilga alle synder.. Når jeg møtte Frank jaktet jeg ikke ham eller hadde noen intensjoner om å gjøre noe med ham. Det var Frank som "så" meg, og vekket noe i meg. Første gang vi møttes og jeg forsto at han var tiltrukket av meg valgte jeg å gå. Andre gang visste jeg at jeg ville gå over en terskel jeg ikke kunne komme tilbake fra.. Det var et egoistisk valg, og kanskje hadde livet mitt vært lettere om jeg ikke gikk over den terskelen. Men nå er det gjort, jeg kan ikke endre det. Og viss det er noen trøst har Frank allerede såret meg skikkelig, akkurat som min mann har, gjentatte ganger. Skal jeg gi deg et siste råd er det at hverken hevngjerrighet eller det å dømme andre forbedrer din egen situasjon. Du føler deg ikke bedre før du klarer å se hvordan du skal forholde deg til din mann sin utroskap. T.S.

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så forbanna! Jeg sitter her og er dypt såret over at mannen min som nettopp har vert utro, dette spiser meg skikkelig opp. Å her kommer du med historien din om denne elskeren din om hva du skal gjøre videre osv, stakkar mann og stakkars barn! Du burde skamme deg og gjøre mannen og barna dine en tjeneste ved å bryte ekteskapet helt, håper du blir skikkelig såra av denne frank viss du velger og kaste deg I hans armer..

Anonymkode: 1bda9...000

Dette har ikke noe med ditt privatliv å gjøre, du vet dessuten ikke om ts har hatt en utro partner. Hadde ts og denne frank vært fysiske?

Anonymkode: c327b...82a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 2Bhonest

Dette har ikke noe med ditt privatliv å gjøre, du vet dessuten ikke om ts har hatt en utro partner. Hadde ts og denne frank vært fysiske?

Anonymkode: c327b...82a

Hva med å lese littegrann?

Mannen jeg møtte - La oss kalle ham Frank, - var en one-night stand. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Hva med å lese littegrann?

har lest og svart her tidligere

Anonymkode: c327b...82a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hva med å lese littegrann?

 

   ------- sliter litt med å svare pga bruk av mobil, så blir litt klabb og babb, men; hadde/har en utro partner- som har mange andre egenskaper som veier opp for/ betyr mer.. - enn det. Tilgir ilkke min egen oppførsel ovenfor Frank pga det; men tror den første dørstokkmila/terskelen - ville vært langt vanskeligere/umulig å krysse, - om min mann ilkke hadde gjort det han gjorde.. Og nei; vi har ikke vært fysiske etter den ene gangen da jeg var i en separasjonsfase med min mann, selv om vi har møttes flere ganger. Både Frank og meg har vært tydelig ovenfor hverandre på at det neppe skjer da jeg er gift. T.S.

Anonymkode: d60ba...add

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bør bryte ut av alle relasjoner og jobbe med deg selv. 

Anonymkode: d60ba...add

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du bør bryte ut av alle relasjoner og jobbe med deg selv. 

jeg vet hvem jeg er, hva jeg jeg gjør og hva jeg føler.. Hva ville endre seg om jeg bryter kontakt med mannen jeg er gift med, har barn med og etablert ett liv med, samt mannen jeg vedsidenav dette har sterke følelser for..? Hvilken "selvrealisering" ser du for deg at jeg ville komme frem til..? 

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så hvorfor lurte du på om de hadde vært fysiske?

fordi det er lenge siden onsdag

Anonymkode: c327b...82a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fordi det er lenge siden onsdag

Anonymkode: c327b...82a

dette er stupid isåfall. Vi har konsekvent ikke møttes/hatt samleie/fysisk kontakt.. Så "siden onsdag" er ikke lenge siden.. Det er INGENTIG. Kontakten mellom

oss har vart i åresvis. Noen dager endrer ikke det.

 

 

 

   ------- sliter litt med å svare pga bruk av mobil, så blir litt klabb og babb, men; hadde/har en utro partner- som har mange andre egenskaper som veier opp for/ betyr mer.. - enn det. Tilgir ilkke min egen oppførsel ovenfor Frank pga det; men tror den første dørstokkmila/terskelen - ville vært langt vanskeligere/umulig å krysse, - om min mann ilkke hadde gjort det han gjorde.. Og nei; vi har ikke vært fysiske etter den ene gangen da jeg var i en separasjonsfase med min mann, selv om vi har møttes flere ganger. Både Frank og meg har vært tydelig ovenfor hverandre på at det neppe skjer da jeg er gift. T.S.

Anonymkode: d60ba...add

Anonymkode: d60ba...add

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er stupid isåfall. Vi har konsekvent ikke møttes/hatt samleie/fysisk kontakt.. Så "siden onsdag" er ikke lenge siden.. Det er INGENTIG. Kontakten mellom

oss har vart i åresvis. Noen dager endrer ikke det.

 

 

Anonymkode: d60ba...add

svarte brukeren over at det er lenge siden onsdag og innlegget til ts ble skrevet, derfor jeg ikke husker alt innhold i hi.

Anonymkode: c327b...82a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har kuttet all kontakt med "hekten" min, ønsker å gå videre og satse på ekteskapet Mitt. Føler alikevel en bunnløs sorg og angst.. Som om å skrive seg inn på rehab/kutte ut heroin uten å  Ha noen å Støtte seg på. Tar han kontakt på en eller annen måte (har slettet og blokkert ham det jeg kan) - blir det et rent helvette å skulle klare å avvise ham :-( men må bare komme meg gjenn det.. T.S. 

Anonymkode: d60ba...add

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer TS! Du har gjort det eneste rette! Stol bare på det.

Anonymkode: 3ef54...f98

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 2Bhonest

Har kuttet all kontakt med "hekten" min, ønsker å gå videre og satse på ekteskapet Mitt. Føler alikevel en bunnløs sorg og angst.. Som om å skrive seg inn på rehab/kutte ut heroin uten å  Ha noen å Støtte seg på. Tar han kontakt på en eller annen måte (har slettet og blokkert ham det jeg kan) - blir det et rent helvette å skulle klare å avvise ham :-( men må bare komme meg gjenn det.. T.S. 

Anonymkode: d60ba...add

Skjønner ditt savn så utrolig godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Skal forsøke å gjøre denne historien så kort som mulig..

- Jeg er en gift kvinne med små barn som i en separasjons fase av ekteskapet møtte en mann jeg ble/er - hekta på.

Mannen jeg møtte - La oss kalle ham Frank, - var en one-night stand. Takket være sosiale media opprettholdt vi dog kontakt , før han ga meg en kald skulder. Jeg hadde store problemer med å akseptere hans avvisning, kanskje mest av alt fordi den ikke var så tydelig. Han kunne være interessert, også ikke. Han var klar over min relasjon på hjemmebane fra starten av, og forklarte at dette (logisk nok) - ikke fungerte for ham. På spørsmål om det ville endre noe hadde jeg hatt mindre bagasje svarte han "mest sannsynlig ikke".

Mannen min og jeg klarte å løse en stor del av våre problemer, og jeg glemte Frank. Dette var en av de lykkeligste periodene i mitt ekteskap. Min mann fikk kjennskap til Frank, dog ikke i detalj, men at dette var noen jeg hadde hatt interesse/følelser for i den perioden vi var fra hverandre. Etter å ha reflektert over min egen adferd ovenfor Frank (som var ganske ambivalent, høyt til lavt, desperat, avvisende, sint, trengende, og for ikke å snakke om alle sexuelle bilder/video jeg hadde sendt ham og skjemtes av i ettertid) - bestemte jeg meg (idiotisk nok) -for å sende ham en form for beklagelse.(!!) Og der, er det ene sekundet jeg skulle ønske jeg kunne skru tilbake tiden og gjort om alt. For Frank svarte, såklart. Også var ballen igang. Med en enkel setning, sjarmerende, forståelsesfull, morsom og frekk, slik han alltid er- så var alle de intense følelsene tilbake. Måneder ble til år, og Frank var alltid en særdeles levende skygge i mitt liv. Takket være moderne teknologi var det enkelt å invitere ham inn i vårt hjem, mitt hjerte, min sexualitet. Og Frank tok imot det han fikk. Han ba og beordret, om ulike ting. Så ble det stille. Jeg skjønte han hadde funnet en ny, og min verden raste i grus. 

Når jeg endelig hadde klart å sette sammen bitene av mitt frynsete hjerte, og ikke tatt kontakt på en lengre periode, tok han kontakt igjen, kun for å forsvinne like brått. Og igjen var jeg knust. Og sint. Mest på meg selv. Jeg begynte å bli ulykkelig, og sank gradvis mer og mer ned i min egen depresjon. Jeg slettet Frank fra ulike media, for kun å legge ham til igjen i desperasjon etter noen dager, uker, måneder. Og Frank aksepterte. Tok imot, men ga ingentning tilbake. Jeg tryglet ham om å slette meg, blokkere meg. Stenge meg ute, ettersom jeg ikke var sterk nok til å komme meg ut av situasjonen selv.Men det skjedde så klart aldri. Jeg kunne skrive til ham de aller mest intense følelsene mine. Og jeg kunne se at han satt der å leste. Ofte uten å svare. Noen ganger ja, andre ganger nei. Og jeg dalte dypere ned i avgrunnen.

Opp i det hele møtte jeg en tredje mann, Som egentlig ikke hadde så stor annen funksjon enn at han fikk meg til å føle meg som en kvinne igjen. Han blåste liv i meg. Tristheten med Frank forsvant.. Si hva du vil og men hva du vil om utroskap (jeg applauderer det ikke) - så var det denne opplevelsen som klarte å dra meg opp fra hullet jeg hadde synket ned i. Min mann kunne se at jeg blomstret igjen. "du begynner å bli deg selv". Og igjen fikk jeg behov for å ta et siste oppgjør med Frank. Denne gangen var det rent raseri. Og jeg kuttet kontakt. Men rusen fra den tredje mannens begjær og oppmerksomhet avtok, og behovet for å klamre seg fast i Frank kom smygende tilbake. Så på ny tok jeg kontakt. Og Frank aksepterte. Hvem andre kunne jeg fortelle om min lille utenomekteskapelige eskapade til, - enn Frank. Og han forsto. Og lyttet. Lo, så det komiske i det. Også var vi tilbake igjen. Men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til. Jeg hadde lest meg opp om emnet, Det å være "hekta".. jeg er inneforstått med hva jeg er...Og han har mest sannsynlig en ellerannen forstyrrelse han også, fordi hans oppførsel er vel mildt sagt like bisarr som min. Og på mange måter fungerer ting fint for meg nå; jeg har energi igjen. Glede. Jeg har fortsatt å blomstre. Min mann har forstått at Frank er tilbake i livet mitt igjen. Han vet vi ikke har sex, men at det er noe der. Han liker det ikke, men har heller ikke utfordret emnet særlig mye. Frank fortsetter med sitt lille maktspill, som går ut på at han er hyggelig den ene dagen og avvisende den andre. Ene dagen kan vi sitte å skrive til hverandre i timesvis, og han gir meg små innblikk i sitt privatliv. Andre dager er han avvisende og kald.Han ber meg sende ham ulike bilder, video osv. - Og jeg spiller min rolle. I retur kan jeg fortelle ham mine innerste hemmeligheter. jeg kan mase, rase, gråte, le.. .Han gir meg spenning. Jeg gir ham... beundring. Mest sannsynlig forsvinner han igjen, slik syklusen alltid gjentar seg. Men jeg tror ikke jeg vil være like ulykkelig da, når jeg vet at han mest sannsynlig kommer tilbake om noen år, måneder, uker, timer.. - etter å ha fucket opp ett nytt forhold eller tre... Så er spørsmålet; Skal jeg forsøke å bryte ut? Fordi jeg mest sannsynlig blir såret i fremtiden? Fordi mange av de tingene han ber meg om er nedverdigende, noe som åpenlyst er hva som tenner ham, gir ham makt, og forvirrer meg.. Eller skal jeg bare ri bølgen ut, nyte oppmerksomheta og spenninga det tilfører livet mitt?

 

Anonymkode: d60ba...add

Huff, dette minnt meg om min kones fld ti en kollega. Det blir aldri som før, kjærligheten dør og en respektrer ikke en andre. Utroskap ødelegger mye mer enn du selv skjønner. OG... den ødelegger den som er utro også, du mister kjærligheten til degselv. Dessverre.... Bli et bedre menneske du og, bryt ut og pul omkring istedenfor å missbruke din manns tillit. Go Bedring

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...