Finne kjæreste når man er kronisk syk?

[AnonymBruker]

Hei, jeg ble kronisk syk for noen år siden, og er muligens på vei til å bli ufør. Har fibromyalgi, lever med smerte 24/7 og har mine begrensninger i hverdagen. Dette med å ha en kjæreste har ikke akkurat vært i fokus de siste årene, men jeg har nå tenkt at jeg har jo ikke lyst å være alene resten av livet. Nå var jeg litt impulsiv nylig en kveld å meldte meg inn på match.com, men kjente fort at selvtilliten forsvant. Jeg var før sykdommen en noe aktiv jente med daglige turer med hund, gikk 5-6 timer i fjellet hver helg, dykket og drev litt med hest. Nå kan jeg kun gå turer på flate turstier. 

Jeg ser mannfolka har en rimelig aktiv livsstil, med trening, fitness etc og ut å spise, venner, pub osv, og de vil jo selvfølgelig at den fremtidige kjæresten skal være med i denne livsstilen. Jeg kan ikke være med på trening, bowling, fjellturer etc

Så jeg mister selvtilliten, noen dager tenker jeg at jeg må bare finne en sofagris, andre dager tenker jeg at ingen vil ha meg. Jeg har ikke lyst å skrive i profilen min at jeg er kronisk syk, da jeg sikkert ikke ville fått noen henvendelser.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler jeg lurer de eventuelle jeg skulle gå på date med der jeg har en stor hemmelighet som jeg må fortelle på date1 eller date 2 eller no. I mine gode øyeblikk så tenker jeg at jeg må prøve, og ikke selv bestemme at ingen vil ha meg, men la den avgjørelsen være opp til en som er ok med å være kjæreste med ei med kronisk sykdom  med de begrensninger det betyr. Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til dette, men jeg har jo ikke lyst til å være alene.

Noen som har noen tanker rundt dette, eventuelt egne erfaringer? 

 

Anonymkode: 8ecec...fb6

[AnonymBruker]

Jeg syns det du skriver på slutten er viktig å ha i bakhodet. La de andre selv få ta sin vurdering angående sykdommen. Ikke vær den som setter begrensningene. Du er ikke sykdommen, du er så veldig mye mer! Og (uten at jeg kjenner til din sykdom spesifikt) sykdom fører ofte med seg en variasjon av dager og perioder. Innimellom har du sikkert dager som er bedre og dårligere enn snittet. Og i tillegg er det jo ingen som vet hvordan verden vil være for deg om fem år, ti år... Kanskje har det kommet medisiner eller annet som gjør livet bedre for deg. Hvorfor skal ikke du få finne deg kjæreste du, som alle andre? 

Jeg syns du skal fortsette å prøve. Men som du jo allerede er klar over, kan sykdommen din være en hindring for noen. Jeg tenker at dette er litt hva du gjør det til selv. En potensiell kandidat vil se hvordan du takler sykdommen din (offer eller en som gjør det beste ut av det?)  og behandle deg deretter. 

 

Anonymkode: c41f2...d3a

[Gjest]

Har også gått fra en veldig aktiv livsstil til å nærmest bli bundet til sofa/seng pga fibromyalgi. Jeg ble syk mens jeg var i et forhold, men det forholdet tok slutt (pga helt andre ting der jeg ikke orket mer)

Det tok ikke lange tiden før jeg traff mannen i mitt liv. Han syns det kan være vanskelig at jeg ikke kan være med på alt, men han godtar det helt greit. Jeg sa ifra om sykdommen min før vi traff hverandre, forklarte hva FM er og at jeg også kan ha gode dager, men at jeg sliter mye og at jeg aldri klarer å f.eks jobbe, så han visste ganske godt hva han gikk til

Han er veldig aktiv. Ikke friluftsmessig, men at han driver med mye rart hele tiden være seg jobb eller fritid. Jeg støtter han i alt han gjør og jeg ønsker at han skal gjøre det han vil og ikke ende opp med å sitte her med meg liksom

Det kan i perioder være sårt for meg å se han dure av sted til en festival, mens jeg endte opp med å måtte bli hjemme pga utmattelse, men sånn er livet og det er noe jeg bare må innfinne meg i. Stort sett så går det greit da jeg også erveldig glad i å være for meg selv og trives i mitt eget selskap

Han er flink til å bruke tid med meg når han er hjemme, han er også flink til å inkludere meg når han er ute på ting som å ta bilder av ting han vet jeg skulle ønske jeg hadde sett, skaffe autografer, kjøpe souvernier osv osv. Han ringer/facetimer meg ofte når han er bortreist

Dette livet passer oss begge utmerket og det er vel derfor sykdommen ikke spiller så stor rolle i hverdagen. Vi trives veldig godt med å ikke se hverandre hele tiden, vi lar hverandre få rom til å gjøre det vi vil 

[AnonymBruker]

Har en veldig god venninne som fikk samme sykdom tidlig i 20 årene. Hun traff en fantastisk mann før hun fikk diagnosene,  men etter at plagene var kommet.

Han var ung da og valgte å gå inn i forholdet selv med hennes begrensninger. Vi som er rundt beundrer han for det han har gjort for henne.

Han er et aktivt friluftsmenneske, og det er svært sjeldent kona kan være med på turer. De er enige om at han allikevel skal dra uten henne. Og det tror jeg er viktig. Hun har en god del helger hun er alene, men hun har lært seg å kose seg med det og ikke minst føler ikke han seg bundet av hennes begrensinger. For hos dem ihvertfall er det ikke noe tvil om at sykdommen hennes begrenser dem begge ganske mye i hverdagen. I tillegg stiller begges foreldre mye opp for dem.

Anonymkode: cea9b...a5d

[EmmaDe]

Samme spørsmål dukker opp når man er handikappet og vil finne en kjæreste. Hvem vil da ha en kjæreste som sliter med å gå eller må gå på rollestol nesten hele tida?
Det finns sånne folk, tro meg. Bdre gjøre noe i det hele tatt enn å klage at man ikke kunne finne den riktige mannen.Kjenner sånt par personlig og er bare bygd på nytt med motivasjonen jeg får fra dem! :))

[AnonymBruker]

Har lignende diagnose som deg og sliter mye med tanker rundt det samme. Mest pga selvverdien min.
Man føler seg ikke så bra når man ikke får utrettet noe.
Men jeg har tro på at det finnes menn som syntes det er fint med en hjemmeværende dame.
Noen ser til og med på det som en fordel for da har jo ikke kvinnen så mye sjanse til å la seg bli sjarmert av andre.

Dette spørsmålet kommer stadig opp på forumet så du er ikke den eneste, men gang på gang ser vi også historier som gjør at vi som er single syke beholder håpet. Vi har like god mulighet som andre til å få en kjæreste, det bare kreves mere av denne kjæresten - som i enden er en bra ting, da vet man at man har fått en ordentlig kvalitetsmann

 

Anonymkode: a9c79...864

[AnonymBruker]

Lets face it. Friske mennesker vil ha frisk kjæreste. Sånn er det bare dessverre. Folk tenker jo på seg selv og vil ha en partner som de kan ha med på ting. Bare se i en annen tråd om samme tema. Alle har en aktiv livsstil og vil ha en kjæreste som de kan gå I skogen med og bestige fjelltopper. Så vi som er handikapet er dømt til å være evig singel. 

Anonymkode: d55f8...5e0

[AnonymBruker]

Lets face it. Friske mennesker vil ha frisk kjæreste. Sånn er det bare dessverre. Folk tenker jo på seg selv og vil ha en partner som de kan ha med på ting. Bare se i en annen tråd om samme tema. Alle har en aktiv livsstil og vil ha en kjæreste som de kan gå I skogen med og bestige fjelltopper. Så vi som er handikapet er dømt til å være evig singel. 

Anonymkode: d55f8...5e0

 

Skam deg!

Anonymkode: 94f5a...730

[AnonymBruker]

Lets face it. Friske mennesker vil ha frisk kjæreste. Sånn er det bare dessverre. Folk tenker jo på seg selv og vil ha en partner som de kan ha med på ting. Bare se i en annen tråd om samme tema. Alle har en aktiv livsstil og vil ha en kjæreste som de kan gå I skogen med og bestige fjelltopper. Så vi som er handikapet er dømt til å være evig singel. 

Anonymkode: d55f8...5e0

Handikappede kan vel date andre handikappede. Må jo ikke date en funksjonsfrisk person. Syke burde vel være de siste til å diskriminere bort andre i samme situasjon.

Anonymkode: e2ada...f43

[AnonymBruker]

Har lignende diagnose som deg og sliter mye med tanker rundt det samme. Mest pga selvverdien min.
Man føler seg ikke så bra når man ikke får utrettet noe.
Men jeg har tro på at det finnes menn som syntes det er fint med en hjemmeværende dame.
Noen ser til og med på det som en fordel for da har jo ikke kvinnen så mye sjanse til å la seg bli sjarmert av andre.

Dette spørsmålet kommer stadig opp på forumet så du er ikke den eneste, men gang på gang ser vi også historier som gjør at vi som er single syke beholder håpet. Vi har like god mulighet som andre til å få en kjæreste, det bare kreves mere av denne kjæresten - som i enden er en bra ting, da vet man at man har fått en ordentlig kvalitetsmann

 

Anonymkode: a9c79...864

Jeg ville oppdaget fare-flagget i en som syntes det var en fordel at jeg var hjemmeværende av stort sett en hver grunn. Lurt å huske på det at når man er svekket, så kommer gribbene og hyenene. 

Hvorfor må syke bare date friske? Er det uaktuelt å date en syk mann? 

Anonymkode: e2ada...f43

[Gjest supernova_87]

Lets face it. Friske mennesker vil ha frisk kjæreste. Sånn er det bare dessverre. Folk tenker jo på seg selv og vil ha en partner som de kan ha med på ting. Bare se i en annen tråd om samme tema. Alle har en aktiv livsstil og vil ha en kjæreste som de kan gå I skogen med og bestige fjelltopper. Så vi som er handikapet er dømt til å være evig singel. 

Anonymkode: d55f8...5e0

Alle har ikke en aktiv livsstil, og alle ønsker ikke en kjæreste de kan gå i skogen og bestige fjelltopper med. De som er fysisk eller psykisk syke (eller har et handikap) er hele mennesker med mye å bidra med, de har en personlighet, og veldig mange kunne falt for en som ikke er "frisk". Det er ingen som er dømt til å være evig singel, men man ødelegger mye for seg selv med å ha den innstillingen du virker å ha. 

[AnonymBruker]

Jeg skulle til utredning for FM for noen år siden. Men jeg ville ikke. Jeg ville ikke ha noen diagnose eller være syk. Så jeg endre kostholdet og trente det jeg kunne. Sol er også min største energikilde (og derfor også vitamin D) Null sukker inn og minimalt med karbo. Oppi alt dette fikk jeg meg kjæreste også. 

Alt er mulig. Du er den eneste som begrenser deg. 

Har forresten venner i rullestol og som også er avhengige av krykker, og de har funksjonsfriske partnere. 

Anonymkode: 119ae...dfb

[AnonymBruker]

Synes det virker som om flere av dere kronisk syke synes det er viktig å få en frisk partner..interessant innstilling.

Anonymkode: e2ada...f43

[AnonymBruker]

Synes det virker som om flere av dere kronisk syke synes det er viktig å få en frisk partner..interessant innstilling.

Anonymkode: e2ada...f43

Hva mener du med det? Mener du at det er forskjell på folk pga deres fysikk? Er ikke det en veldig lavpannet og smålig tanke at de med fysiske begrensninger ikke er like mye verdt som fysisk friske folk? 

Altså vi lever i 2015 og fordommer mot sykdommer burde jo for lengst vært død og begravet med dagens kunnskap. Men kanskje ikke alle har fullført grunnskolen?

Anonymkode: 119ae...dfb

[Gjest Mythic]

Hei, jeg ble kronisk syk for noen år siden, og er muligens på vei til å bli ufør. Har fibromyalgi, lever med smerte 24/7 og har mine begrensninger i hverdagen. Dette med å ha en kjæreste har ikke akkurat vært i fokus de siste årene, men jeg har nå tenkt at jeg har jo ikke lyst å være alene resten av livet. Nå var jeg litt impulsiv nylig en kveld å meldte meg inn på match.com, men kjente fort at selvtilliten forsvant. Jeg var før sykdommen en noe aktiv jente med daglige turer med hund, gikk 5-6 timer i fjellet hver helg, dykket og drev litt med hest. Nå kan jeg kun gå turer på flate turstier. 

Jeg ser mannfolka har en rimelig aktiv livsstil, med trening, fitness etc og ut å spise, venner, pub osv, og de vil jo selvfølgelig at den fremtidige kjæresten skal være med i denne livsstilen. Jeg kan ikke være med på trening, bowling, fjellturer etc

Så jeg mister selvtilliten, noen dager tenker jeg at jeg må bare finne en sofagris, andre dager tenker jeg at ingen vil ha meg. Jeg har ikke lyst å skrive i profilen min at jeg er kronisk syk, da jeg sikkert ikke ville fått noen henvendelser.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler jeg lurer de eventuelle jeg skulle gå på date med der jeg har en stor hemmelighet som jeg må fortelle på date1 eller date 2 eller no. I mine gode øyeblikk så tenker jeg at jeg må prøve, og ikke selv bestemme at ingen vil ha meg, men la den avgjørelsen være opp til en som er ok med å være kjæreste med ei med kronisk sykdom  med de begrensninger det betyr. Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til dette, men jeg har jo ikke lyst til å være alene.

Noen som har noen tanker rundt dette, eventuelt egne erfaringer? 

 

Anonymkode: 8ecec...fb6

Jeg ser da at enkelte menn på datingsider også skriver at de er kronisk syke og lite aktive/mobile, så da kan det vel være mulighet for å finne en i samme situasjon.

[AnonymBruker]

Alle har ikke en aktiv livsstil, og alle ønsker ikke en kjæreste de kan gå i skogen og bestige fjelltopper med. De som er fysisk eller psykisk syke (eller har et handikap) er hele mennesker med mye å bidra med, de har en personlighet, og veldig mange kunne falt for en som ikke er "frisk". Det er ingen som er dømt til å være evig singel, men man ødelegger mye for seg selv med å ha den innstillingen du virker å ha. 

Det er vel ingen som sier at en psykisk og/eller fysisk syk person ikke kan ha mye å bidra med, men avhengig av hva slags sykdom det dreier seg om og i hvilken grad man er rammet så er det ikke nødvendigvis så enkelt å være i et forhold med et sykt menneske. En ting er aktivitetsnivået som for mange kanskje ikke er så viktig til syvende og sist, det andre er jo risikoen over tid i forhold til et kronisk forløp eller i verste fall en gradvis forverring. Den som er syk fungerer kanskje rimelig greit i hverdagen nå, men mange sykdommer fører til betraktelig nedsatt funksjonsevne om et par tiår eller så. Det å være i forhold til en som har en alvorlig sykdom medfører gjerne at partneren må innta en pleierrolle over tid.

Selvsagt er det mange med kroniske og alvorlige lidelser som ikke ønsker at partneren skal måtte innta en slik pleierrolle, men jeg har i den videre omgangskretsen sett at det gjerne er slik det blir likevel etter at noen tiår har gått. Det kan slite mye på et forhold og den friske partneren, som kanskje også har andre gamle familiemedlemmer å ta seg av og som etterhvert ikke har tid til noe annet enn å være pleier 24 timer i døgnet.

Det andre er det økonomiske som naturlig nok vil kunne være mye mer utfordrende der kun en av partnerne har mulighet til å stå i jobb. Det er ikke alle som får en uførepensjon eller andre former for ytelser som utgjør mye nok til å kunne ha et normalt liv uten at den friske partneren må jobbe svært mye, og i en tid der vi etterhvert nok må finne oss i en kraftig redusert velferdsstat så kan jeg forstå at en del velger å styre unna, for selv om det høres kynisk ut så vil de fleste ha det beste de kan få på partnermarkedet, også rent økonomisk og praktisk. 

Anonymkode: 376d1...c7d

[Gjest supernova_87]

Det er vel ingen som sier at en psykisk og/eller fysisk syk person ikke kan ha mye å bidra med, men avhengig av hva slags sykdom det dreier seg om og i hvilken grad man er rammet så er det ikke nødvendigvis så enkelt å være i et forhold med et sykt menneske. En ting er aktivitetsnivået som for mange kanskje ikke er så viktig til syvende og sist, det andre er jo risikoen over tid i forhold til et kronisk forløp eller i verste fall en gradvis forverring. Den som er syk fungerer kanskje rimelig greit i hverdagen nå, men mange sykdommer fører til betraktelig nedsatt funksjonsevne om et par tiår eller så. Det å være i forhold til en som har en alvorlig sykdom medfører gjerne at partneren må innta en pleierrolle over tid.

Selvsagt er det mange med kroniske og alvorlige lidelser som ikke ønsker at partneren skal måtte innta en slik pleierrolle, men jeg har i den videre omgangskretsen sett at det gjerne er slik det blir likevel etter at noen tiår har gått. Det kan slite mye på et forhold og den friske partneren, som kanskje også har andre gamle familiemedlemmer å ta seg av og som etterhvert ikke har tid til noe annet enn å være pleier 24 timer i døgnet.

Det andre er det økonomiske som naturlig nok vil kunne være mye mer utfordrende der kun en av partnerne har mulighet til å stå i jobb. Det er ikke alle som får en uførepensjon eller andre former for ytelser som utgjør mye nok til å kunne ha et normalt liv uten at den friske partneren må jobbe svært mye, og i en tid der vi etterhvert nok må finne oss i en kraftig redusert velferdsstat så kan jeg forstå at en del velger å styre unna, for selv om det høres kynisk ut så vil de fleste ha det beste de kan få på partnermarkedet, også rent økonomisk og praktisk. 

Anonymkode: 376d1...c7d

Dette du skriver tenker jeg er helt rett, og jeg også ser disse sidene ved det. Svaret mitt var til en AB jeg opplevde som at malte det helt svart, og overdramatiserte hvor umulig det skulle være å få seg en livspartner. Det er kanskje vanskeligere, men å si at man er dømt til å være evig singel synes jeg blir feil, og det var det jeg svarte til. 

[AnonymBruker]

Hva mener du med det? Mener du at det er forskjell på folk pga deres fysikk? Er ikke det en veldig lavpannet og smålig tanke at de med fysiske begrensninger ikke er like mye verdt som fysisk friske folk? 

Altså vi lever i 2015 og fordommer mot sykdommer burde jo for lengst vært død og begravet med dagens kunnskap. Men kanskje ikke alle har fullført grunnskolen?

Anonymkode: 119ae...dfb

Ikke bare fullført, men med topp karakterer. Fortsatt interessant at syke mennesker som selv frykter å bli valgt bort av friske, selv velger bort andre syke mennesker som mulig partner, i tankene sine. Skjønner du det nå? 

Anonymkode: e2ada...f43

[AnonymBruker]

Kjenner er par der de giftet seg til tross for at den ene personen var døende. De ble kjent etter prognosen. Det var nok ikke lett, men de hadde et fint ekteskap i flere år, før døden skilte de ad.

Anonymkode: 119ae...dfb

[AnonymBruker]

 Fortsatt interessant at syke mennesker som selv frykter å bli valgt bort av friske, selv velger bort andre syke mennesker som mulig partner, i tankene sine. 

Anonymkode: e2ada...f43

Jeg regner med at det er med det som det er med mange andre som velger partnere pga høyde eller etnisitet for eksempel. Vil riktignok si at jeg synes det er noe egoistisk å eventuelt få barn hvis man er kronisk syk, dvs jeg synes da man ikke skal få det fordi man da viderefører syke gener, og fremtidige generasjoner vil jo da ha dette i genene. Svært få som tenker på helsen til eventuelle barn. Beklager altså men. 

Å derimot å bare bli sammen med en er helt greit selvfølgelig, ser ingen problemer med det.

Anonymkode: 82b28...4fd