Hvorfor sier noen nei til organdonasjon?

[pantertante]

Takk. Bor i Storbritannia nå, og er registrert som donor her borte (fikk valget da jeg registrerte meg hos GP), men familien min bor jo i Norge, og man vet aldri hvor jeg dør.

Er ikke så lett å snakke med foreldre om det. De orker ikke tanken på det, men jeg synes det er viktig. Uansett, kan ikke skjønne at noen ville si nei til noe sånt. For min del har kroppen min ingenting å si etter min død. Om den ikke kan brukes til organdonasjon, så kan de gjerne bruke den til forskning/studier eller annet. 

Forstår at noen foreldre kanskje kan synes det er vanskelig. Man vil jo helst ikke tenke på at barna kan dø før en selv.

 

Mine barn er voksne nå og jeg tok det opp da de var tenåringer. Altså at jeg selv ønsket å være donor, hvis noe kunne brukes. 

De tok det nærmest som en selvfølge at det var noe man ville og de ønsker det også selv.

 

Vil tro foreldrene dine også vil være positive når de bare får tenkt litt på det.

Uansett er du jo voksen og bestemmer dette selv.

[Chizue]

Hvorfor blir man sett ned på om man ikke ønsker å donere vekk organene sine?
Hvorfor skal DU fortelle oss som sier nei, at vi er egoistiske mennesker?

Det kan være at noen av oss har kroniske sykdommer, ett annet religiøst syn..Det kan være mye forskjellig hvorfor man ikke ønsker å donere vekk organer..
Jeg har tenkt på det, men sitter igjen med det samme scenarioet at jeg ligger på benken og våkner opp rett før de tar ut ett eller annet...DET har faktisk skjedd ett par ganger, hvor vedkommede er blitt erklært død og ligger på obduksjonsbordet og våkner opp, ender i sjokk fordi personen er jo..vel..kuttet opp
Så derfor vil ikke jeg bli organdonor, fordi tanken skremmer meg... Jeg tror jeg vil bli kremert jeg... For tanken å plutselig våkne opp i ei kiste uten å komme seg ut skremmer meg enda mer

[Gjest Linaria]

Forstår at noen foreldre kanskje kan synes det er vanskelig. Man vil jo helst ikke tenke på at barna kan dø før en selv.

 

Mine barn er voksne nå og jeg tok det opp da de var tenåringer. Altså at jeg selv ønsket å være donor, hvis noe kunne brukes. 

De tok det nærmest som en selvfølge at det var noe man ville og de ønsker det også selv.

 

Vil tro foreldrene dine også vil være positive når de bare får tenkt litt på det.

Uansett er du jo voksen og bestemmer dette selv.

Ja, jeg vet at de aksepterer det, så jeg tror ikek det blir noe problem om det skulle bli tilfelle.

Denne tråden har inspirert meg til å undersøke hvordan jeg kan donere kroppen min til forskning (om organene ikke kan brukes). Er visst ganske kompliserte greier med utfylling av papirer og vitne og greier. Da må jeg bare finne et vitne da... 

Ja, jeg vet at jeg er voksen og bestemmer det selv, men så er jeg jo forhåpentligvis død når den faktiske problemstillingen dukker opp og da har jeg plutselig ikke så mye å si likevel, så lenge vi ikke har donorlister i Norge.

Nevnte det med vitne for briten jeg dater. Han er kristen og var i begravelse i dag. Den sosiale IQ'en er visst ikke på topp her -.- 

Endret 23. oktober 2015 av Linaria

[AnonymBruker]

Hvorfor blir man sett ned på om man ikke ønsker å donere vekk organene sine?

Hvorfor skal DU fortelle oss som sier nei, at vi er egoistiske mennesker?

Det kan være at noen av oss har kroniske sykdommer, ett annet religiøst syn..Det kan være mye forskjellig hvorfor man ikke ønsker å donere vekk organer..

Jeg har tenkt på det, men sitter igjen med det samme scenarioet at jeg ligger på benken og våkner opp rett før de tar ut ett eller annet...DET har faktisk skjedd ett par ganger, hvor vedkommede er blitt erklært død og ligger på obduksjonsbordet og våkner opp, ender i sjokk fordi personen er jo..vel..kuttet opp

Så derfor vil ikke jeg bli organdonor, fordi tanken skremmer meg... Jeg tror jeg vil bli kremert jeg... For tanken å plutselig våkne opp i ei kiste uten å komme seg ut skremmer meg enda mer

Det er helt greit det, og så lenge du ikke er villig til å ta imot organer om du eller dine barn en dag skulle trenge det er du heller ikke egoistisk på noe vis. For du ville vel ikke gjort det?

Anonymous poster hash: da605...463

[Chizue]

Det er helt greit det, og så lenge du ikke er villig til å ta imot organer om du eller dine barn en dag skulle trenge det er du heller ikke egoistisk på noe vis. For du ville vel ikke gjort det?

Anonymous poster hash: da605...463

Jeg ønsker ikke å motta nei, men om jeg en dag skulle få barn, så kan jeg ikke nekte de om de vil donere eller motta om de skulle trenge det Jeg kan heller ikke nekte min fremtidige mann om å donere eller motta, det er hans eget valg

 

[AnonymBruker]

Av samme grunn som jeg ikke vil gi blod eller donerer penger til veldedige formål som omhandler mennesker.

Jeg synes mennesket er en forferdelig ond art, vi misshandler og torturerer dyr og ødelegger kloden.

Jeg misliker mennesier og vil ikke bidra til å redde noens liv.

Jeg har gitt beskjed til mine nærmeste at jeg ikke vil være organdonor. Jeg hadde heller ikke latt noen ta organene til mannen min osv

Hilsen kvinne 30

Anonymous poster hash: 8e972...99d

 

Det ser ut som om du er i godt selskap med dine likesinnede, men er du sikker på at din mann ikke er et godt menneske som ønsker å redde liv hvis han kan med organer han ikke lenger trenger selv? Ville du selv takket nei til et organ hvis det kunne reddet livet ditt? Ville du takket nei på vegne av mannen din hvis han lå i koma og trengte et organ? Har du barn? Ville du i så fall heller se barnet ditt dø enn å motta et organ som reddet livet til ham/henne?

 

Det er mange av oss som faktisk opplever menneskene rundt oss som gode og vil gjøre det vi kan for å redde liv med organer vi ikke trenger selv.

 

Anonymous poster hash: caa09...e02

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å motta nei, men om jeg en dag skulle få barn, så kan jeg ikke nekte de om de vil donere eller motta om de skulle trenge det Jeg kan heller ikke nekte min fremtidige mann om å donere eller motta, det er hans eget valg

 

 

Vil du i utgangspunktet at dine nærmeste heller skal dø enn å leve videre med et donororgan? Ville du sagt til din mor at du heller ville at hun skulle dø enn å leve videre med en donornyre?

Anonymous poster hash: caa09...e02

[AnonymBruker]

Det ser ut som om du er i godt selskap med dine likesinnede, men er du sikker på at din mann ikke er et godt menneske som ønsker å redde liv hvis han kan med organer han ikke lenger trenger selv? Ville du selv takket nei til et organ hvis det kunne reddet livet ditt? Ville du takket nei på vegne av mannen din hvis han lå i koma og trengte et organ? Har du barn? Ville du i så fall heller se barnet ditt dø enn å motta et organ som reddet livet til ham/henne?

Det er mange av oss som faktisk opplever menneskene rundt oss som gode og vil gjøre det vi kan for å redde liv med organer vi ikke trenger selv.

Anonymous poster hash: caa09...e02

Jeg spurte min mann om dette i dag, han sa at han ikke hadde noen mening om dette og at det derfor var opp til meg. Siden jeg måtte ta valget.

Hadde det skjedd han noe så hadde jeg ikke latt noen ta hans organer.

Anonymous poster hash: 8e972...99d

[AnonymBruker]

Hvorfor blir man sett ned på om man ikke ønsker å donere vekk organene sine?

Hvorfor skal DU fortelle oss som sier nei, at vi er egoistiske mennesker?

Fordi det er det man er hvis man sier nei til å donere. Og det kan man forsåvidt godt være, men enten det er ondskap eller dumskap som ligger bak er følgene de samme. Ingen har nytte av organene sine når de er døde. Kroniske sykdommer er selvsagt grunn til å ikke donere, men det er jo helt meningsløst å diskutere. Det er ingen som noen gang vil klage over at en som ikke kan donere ikke donerer. Det sier seg selv.

Religiøse overbevisninger, derimot, bør ikke være grunn til å la andre mennesker dø helt unødvendig. Jeg ser ingen grunn i verden til å respektere en religiøst begrunnet holdning når det er så skadelig og egoistisk som dette.

Sorry. Ikke alle holdninger og forestillinger er "like gode" og verdt den samme mengden respekt. Det er veldig mye folk kan gjøre som de vil med uten at jeg legger meg borti det. Personlig frihet er viktig. Men når det koster absolutt ingenting (som i ingen verdens ting, ingen døde har bruk for organer) å redde liv, og man likevel lar være, da er det ikke greit lenger.

Anonymous poster hash: 6c96f...4c5

[AnonymBruker]

Det blir jo en sak for seg selv.  Man får heller ikke lov til å donere hvis man har syke organer.  Det sier seg selv. 

 

Tror du virkelig at organene mine ville blitt sjekket for alle verdens infeksjoner og andre sykdommer på de få timene det ville gått fra jeg brått døde i en ulykke til de skulle opereres inn i et allerede svært sykt menneske? 

 

Ingen ville hatt full oversikt over alle journaler som finnes på meg rundt omkring i Helse-Norge (og i utlandet) og svaret på blod og vevsprøver ville fort vekk vært både dager og i verste fall uker unna. 

 

Så uten alle journalene mine, med i utgangspunktet friske organer og donorkort i lommeboka ville organene mine garantert blitt godkjent. Da blir det mitt ansvar, som syk, å hindre at noen får mine organer ved å IKKE gå rundt med donorkort og ved å informere de rundt meg om at jeg ikke vil være donor.

Anonymous poster hash: 258f4...842

[AnonymBruker]

Jeg spurte min mann om dette i dag, han sa at han ikke hadde noen mening om dette og at det derfor var opp til meg. Siden jeg måtte ta valget.

Hadde det skjedd han noe så hadde jeg ikke latt noen ta hans organer.

Anonymous poster hash: 8e972...99d

 

Ville du tatt i mot et organ, eller latt mannen din tatt i mot et organ dersom han trengte det og ikke selv var bevisst og kunne avgjøre dette selv?

Anonymous poster hash: caa09...e02

[AnonymBruker]

 

Tror du virkelig at organene mine ville blitt sjekket for alle verdens infeksjoner og andre sykdommer på de få timene det ville gått fra jeg brått døde i en ulykke til de skulle opereres inn i et allerede svært sykt menneske? 

 

Ingen ville hatt full oversikt over alle journaler som finnes på meg rundt omkring i Helse-Norge (og i utlandet) og svaret på blod og vevsprøver ville fort vekk vært både dager og i verste fall uker unna. 

 

Så uten alle journalene mine, med i utgangspunktet friske organer og donorkort i lommeboka ville organene mine garantert blitt godkjent. Da blir det mitt ansvar, som syk, å hindre at noen får mine organer ved å IKKE gå rundt med donorkort og ved å informere de rundt meg om at jeg ikke vil være donor.

Anonymous poster hash: 258f4...842

 

 

Jamen, dette er jo en fornuftig grunn til ikke å donere. Ville du donert hvis du var frisk som en fisk og sterk som en okse?

Anonymous poster hash: caa09...e02

[AnonymBruker]

Dere som er så bastante på at man skal gi organene sine videre til andre, vet dere noe som helst om hvilke medisiner og hvilke bivirkninger og plager folk med donororganer må leve med?

Nye organer kan frastøtes i nye kropper og lage mye krøll.

Og hvorfor er det ikke påbudt for alle friske å gi blod? Det er da like egoistisk å ikke gi en halvliter med blod fire ganger i året som å ikke ville gi bort organer? En halvliter blod kan redde langt flere mennesker enn organer.

Husk og på at dine organer kan ikke brukes av hvem som helst. Sykehistorie, vevstype, blodtype, vekt og høyde må væretilsvarende lik hos giver og mottaker. Det skjer faktisk at noen vil gi, men matcher ikke de som trenger.

Anonymous poster hash: 0695a...455

[AnonymBruker]

Dere som er så bastante på at man skal gi organene sine videre til andre, vet dere noe som helst om hvilke medisiner og hvilke bivirkninger og plager folk med donororganer må leve med?

Nye organer kan frastøtes i nye kropper og lage mye krøll.

Og hvorfor er det ikke påbudt for alle friske å gi blod? Det er da like egoistisk å ikke gi en halvliter med blod fire ganger i året som å ikke ville gi bort organer? En halvliter blod kan redde langt flere mennesker enn organer.

Husk og på at dine organer kan ikke brukes av hvem som helst. Sykehistorie, vevstype, blodtype, vekt og høyde må væretilsvarende lik hos giver og mottaker. Det skjer faktisk at noen vil gi, men matcher ikke de som trenger.

Anonymous poster hash: 0695a...455

 

Jeg kjenner flere med donororganer, og ingen av dem ville heller dødd enn å leve med medisiner og bivirkninger.

 

Mener du at siden noen man ikke finner en match til enkelte donorer, så er det ikke vits at noen donerer?

Anonymous poster hash: caa09...e02

[AnonymBruker]

Og sykehistorie, vekt og høyde trenger ikke være like. Det er mange voksne som har mottatt organer fra barn som har dødd i ulykker. Vevstype og blodtype må matche, ja, men det er så mange som står i donorkø at det sjelden er organer som må forkastes fordi det ikke eksisterer noen matchende mottaker.

Anonymous poster hash: caa09...e02

[Djungelvrål]

Dere som er så bastante på at man skal gi organene sine videre til andre, vet dere noe som helst om hvilke medisiner og hvilke bivirkninger og plager folk med donororganer må leve med?

Nye organer kan frastøtes i nye kropper og lage mye krøll.

Og hvorfor er det ikke påbudt for alle friske å gi blod? Det er da like egoistisk å ikke gi en halvliter med blod fire ganger i året som å ikke ville gi bort organer? En halvliter blod kan redde langt flere mennesker enn organer.

Husk og på at dine organer kan ikke brukes av hvem som helst. Sykehistorie, vevstype, blodtype, vekt og høyde må væretilsvarende lik hos giver og mottaker. Det skjer faktisk at noen vil gi, men matcher ikke de som trenger.

Anonymous poster hash: 0695a...455

 

 

Har du hørt om overlevelsesinstinkt og livsvilje.  Det er få som ville takket nei til en ny lunge hvis dette kunne reddet livet deres.  Hvorfor tror du ellers folk står i donorkø?   Pasientene blir selvfølgelig grundig informert i risiko osv. vedrørende en slikt stor inngrep. 

[Gjest Franke Ann]

Overbefolkning?

[AnonymBruker]

Har du hørt om overlevelsesinstinkt og livsvilje.  Det er få som ville takket nei til en ny lunge hvis dette kunne reddet livet deres.  Hvorfor tror du ellers folk står i donorkø?   Pasientene blir selvfølgelig grundig informert i risiko osv. vedrørende en slikt stor inngrep. 

 

Ja, de fleste ønsker å overleve. Nettopp derfor er det så viktig at de ikke får organer fra mennesker med for eksempel smittsomme sykdommer eller som går på spesielle medisiner. Mottakerne er syke i utgangspunktet, går på sterke medisiner og får derav et svært nedsatt immunforsvar. De har ingenting å gå på i forhold til å for eksempel bli smittet med en virussykdom. Det er ikke snakk om å kunne leve et vanlig liv med en moderat plagsom sykdom: det er snakk om at de vil dø.

 

Hvis du måtte velge, ville du fortsatt å stå i donorkø med en viss sjanse, om enn mikroskopisk, for at det dukket opp et donorhjerte (eller hva som helst annet) i morgen eller neste uke? Eller ville du valgt å ta imot et donorhjerte nå i dag, bare at du fikk en alvorlig infeksjon på kjøpet, en infeksjon du ikke hadde immunforsvar til å kjempe imot og som garantert ville tatt livet av deg?

 

Anonymous poster hash: 258f4...842

[Chizue]

 

Vil du i utgangspunktet at dine nærmeste heller skal dø enn å leve videre med et donororgan? Ville du sagt til din mor at du heller ville at hun skulle dø enn å leve videre med en donornyre?

Anonymous poster hash: caa09...e02

 

Det er ikke bare bare å donere heller, er bare en liten prosent av de som er donerer som får gitt organer.. Mye fordi du må være match med den personen, både blodtype, vev og annet..

Jeg og min mor har ikke samme blodtype og såvidt jeg vet så har ikke vennene mine det heller, slik at jeg kan ikke donere til de.

Vel, jeg har jo lunger da... Men, har astma og mistenker at en person med langvarig kronisk sykdom i lungene ikke er så populært..

 

[AnonymBruker]

Har du hørt om overlevelsesinstinkt og livsvilje.  Det er få som ville takket nei til en ny lunge hvis dette kunne reddet livet deres.  Hvorfor tror du ellers folk står i donorkø?   Pasientene blir selvfølgelig grundig informert i risiko osv. vedrørende en slikt stor inngrep.

Det er interessant hvordan folk tenker, kan la seg provoseres til å svare og gi uttryk for sine meninger via skjermen.

Anonymous poster hash: 0695a...455