Fortell noe skikkelig interessant!

[AnonymBruker]

14 timer siden, Belle âme skrev:

 Farmen Andreas skal bli 4-barnsfar😂

 Dette går vel kanskje under uinteressant?

Anonymkode: a3dd5...cd8

[Gjest Stringfellow1]

14 timer siden, Belle âme skrev:

 Farmen Andreas skal bli 4-barnsfar😂

  hvor har du lest dette?

Endret 1. oktober 2016 av Stringfellow1

[Happy_Face]

 

[Happy_Face]

 

[Happy_Face]

 

[Happy_Face]

 

[Gjest Belle âme]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Dette går vel kanskje under uinteressant?

Anonymkode: a3dd5...cd8

Ops, ja. Såg ikkje at det ikkje stod ein u der  

[Gjest Belle âme]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Dette går vel kanskje under uinteressant?

Anonymkode: a3dd5...cd8

Ops, ja. Såg ikkje at det ikkje stod ein u der  

[Gjest Belle âme]

52 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

  hvor har du lest dette?

Ingen plass, han sa at kona var dagen over termin på senkveld i går  

[Gjest Belle âme]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Dette går vel kanskje under uinteressant?

Anonymkode: a3dd5...cd8

*

Endret 1. oktober 2016 av Belle âme

[Gjest Belle âme]

52 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

  hvor har du lest dette?

Ingen plass, han sa at kona var dagen over termin på senkveld i går  

[Gjest Belle âme]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Dette går vel kanskje under uinteressant?

Anonymkode: a3dd5...cd8

Ops, ja. Såg ikkje at det ikkje stod ein u der  

[Gjest Belle âme]

52 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

  hvor har du lest dette?

Ingen plass, han sa at kona var dagen over termin på senkveld i går  

[Gjest Belle âme]

52 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

  hvor har du lest dette?

Ingen plass, han sa at kona var dagen over termin på senkveld i går  

[AnonymBruker]

 Dette er ett veldig merkelig forum!

Anonymkode: d4830...f50

[Gjest Catalina Culès]

 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: a3dd5...cd8

[Testosteron]

Jeg fant ei krone på parkeringsplassen. Dette må være lykkedagen min 

[fiole]

45 minutter siden, Testosteron skrev:

Jeg fant ei krone på parkeringsplassen. Dette må være lykkedagen min 

Jeg pleier å la krona ligge til nestemann jeg En gang ble faktisk krona liggende i flere dager utenfor butikken før noen hadde plukket den opp. Små gleder i hverdagen

[Gjest Catalina Culès]

Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen. På det norrøne språket (som på islandsk) betegner imidlertid norrǿnt mál sammen med dǫnsk tunga (dansk tunge) det felles nordiske språket, altså også gammelsvensk og gammeldansk. I vikingtida var forskjellene mellom de nordiske språkene så små at man i blant andre England snakker om old norse og i Sverige om fornnordiska.

Eldre norrønt:

• Relativt stabilt språk etter synkopetiden.
• Yngre runerekke avløser Futhark frem mot 800-tallet.
• Vikingtid
• Det nordiske fellesspråket skiller lag: Vestnordisk (gml.islandsk og gml.norsk) og Østnordisk (gml.svensk og gml.dansk).

Yngre norrønt (Klassisk norrønt):

• Latinske alfabetet (Runene levde parallelt med det latinske alfabetet i lang tid fremover.)
• Det store nedskrivingsårhundret (1200-tallet) Sagaene blir nedskrevet, se Sagalitteratur.
• Gammelislandsk og gammelnorsk skiller lag.

Norrønt språk utviklet seg fra urnordisk, som i vikingtida (ca. 800 – ca. 1050) spaltet seg i de tre nordiske dialektene gammelvestnordisk (norsk-islandsk), gammeløstnordisk (dansk-svensk) og gammelgutnisk (som ble talt på den svenske øya Gotland). Til disse kom etter Islands bebyggelse omkring 900 gammelislandsk språk. Gammelsvensk og gammeldansk står hverandre altså svært nær og kalles sammen østnordiske språk, mens gammelnorsk og gammelislandsk kalles vestnordiske. Siden forskjellene mellom disse to er svært små, kalles de ofte sammen norrønt. Gammelnorsk og gammelislandsk utviklet seg videre til henholdsvis norsk språk og islandsk, som i dag er innbyrdes uforståelige.Færøysk er også en etterkommer av det vestnordiske språket. Av disse språkene har islandsk utviklet seg minst bort fra det vestnordiske fellesspråket, og en klassisk norrøn tekst er fortsatt relativt forståelig for islendinger. ennå i dag.

I gammelislandskens historie kan man skille mellom tre perioder. Den første, fra bebyggelsen (slutten av 900-tallet) til omkring 1200, viser ennå en språkform som til å begynne med naturlig nok ikke var til å skille fra det eldste gammelnorsk, og senere bare var forskjellig i enkelte trekk. Den andre perioden, den såkalte klassiske gammelislandske, fra omkring 1200 til omkring 1350, viser derimot viktige språklige forandringer, som danner skarpe forskjeller fra gammelnorsk. Den tredje, mellomislandske perioden fra omkring 1350 til omkring 1530 viser spor av flere språklige nydannelser som ligger til grunn for det nyislandske språket.

Man kan dele gammelnorskens historie inn i de tre samme periodene. Den første perioden utviste som nevnt ikke store forskjeller fra gammelislandsk, og i den andre (ca. 1200 – ca. 1350) synes det ikke å ha forekommet store forandringer. På 1300-tallet forekommer det derimot store avvikelser fra det tidligere språket. Den tredje, mellomnorske perioden viser innflytelse fra først svensk og senere dansk. Omkring reformasjonstiden opphørte norsk å eksistere som eget skriftspråk og ble erstattet av dansk. Fra da av levde språket kun som dialekter.

Alt tidlig tid fremtrådte dialektskiller, spesielt mellom det vestlige og det østlige Norge. Det østnorske språket viser mange fellestrekk med det samtidige gammelsvenske språket, mens trøndersk inntok en mellomstilling mellom østnorsk og vestnorsk.

Det norrøne språket ble først likt som urnordisk skrevet med runer. I Norden forekom tre forskjellige futharker. Det første var den eldre runerekken, som også ble brukt i de øvrige germanske områdene; den bestod av 24 tegn. I vikingtiden ble denne erstattet av den yngre runerekken, som hadde utviklet seg fra den eldre, men bare bestod av 16 tegn. Runeinnskriftene fra vikingtiden benytter nesten utelukkende denne futharken. Fra år 1000 finner man så spor etter en ny forandring av futhark, ved at man forsøkte å modifisere runene slik at de kunne uttrykke like mange lyder som det latinske alfabetet. Slik oppstod den yngste runerekken, som hadde fortrengt den yngre alt på 1200-tallet. Runenes betydning ble imidlertid stadig mindre, ettersom man tok i bruk det latinske alfabetet også til innskrifter. I Norge forsvant de ved slutten av 1300-tallet, på Island først etterreformasjonen.

Det latinske alfabetet ble tatt i bruk både på Island og i Norge alt omkring 1050. Alfabetet måtte tilpasset det norrøne språkets behov. Derfor ble þ beholdt fra futhark, y og senereð ble lånt fra angelsaksisk; det ble benyttet latinske digrafer (æ, œ) og modifisering av de latinske bokstavene ved «kvister» (ę, ǫ) og aksenter. Ortografien i håndskriftene er naturligvis svært uensartet, for det fantes aldri noen allment akseptert norrøn rettskrivning.