Euphorbias Skriblerier

[Euphorbia]

Frøknas første dag i barnehagen i dag Gikk veldig bra foreløpig. Vi var der bare et par timer i dag for å bli litt kjent, (a'mor har nemlig ikke vært så flink at vi har vært der tidligere..   )så tar vi lengre dag i morgen med spising og soving. Var veldig gøy å se de små sammen. De skjønner så godt at de er små, og er jo bare så søte sammen der de bytter leker og holder på

Blir spennende å se hvordan snuppa reagerer når jeg skal dra. Liker å tro at det vil gå bra, får er ikke noe problem ellers, men det blir liksom noe helt nytt å reise hjem alene for å gjøre... tja, ett eller annet som ikke omhandler baby-stuff Men det kommer til å bli vanvittig herlig når vi er igang for fullt, så hu kan få litt utløp for all energien sin. Det er ikke så all verdens spennende å være hjemme i disse dager uten action.

 

Innser også nå at en periode er over, og en ny begynner. Vi er ferdige med baby-tiden. GODT, men faktisk bittelittegrann vemodig samtidig. 

[Euphorbia]

En drøy uke har gått nå, og lille har hatt ei uke i barnehagen nå. Det har gått kjempefint, så fra i går er det vanlige dager mens vi jobber. Dog, jeg hadde fri i dag, så leverte, dro hjem igjen og nøt stillheten og roen. Og hadde som vanlig tett skjema med ting jeg tenkte jeg skulle gjøre - men i ekte slappfiskstil havna jeg på sofaen, og tok en intensiv rett før jeg skulle hente vesla 

 

Skal ta igjen det tapte mot helga. Av det jeg gjorde i dag så var det bl.a å skrive hundre nye gjøre-lister for de kommende ukene, siden de gamle nå begynte å bli sluttført. Listomanien strikes again. 

 

Vel, så er vi igang med terrassen sånn endelig! Vi har nå fått opp alt reisverket og skal begynne å skru bordene i morgen (så krysser det som er å krysse for at det blir like bra vær som spådd!). Det skal bli SÅ DIGG med terrasse. Skikkelig luksus mot det som har vært de siste årene. 

 

Ellers har denne uka bestått av sånne tulle-ting. Og jeg syns nesten jeg bør skamme meg når jeg bruker tid på å se etter gardiner og blomsterpotter, framfor å rive en vegg eller male et strøk. (Altså - jeg bør ikke skamme meg, for vi gjør så mye nyttig hele tiden at det skulle jo bare mangle!, men psyken sier noe annet. Prøver å ikke høre etter, for jeg er fornuftig innerst inne. Tror jeg.) Så ja, jeg har brukt et par dager på å sjekke opp litt nytt interiør til stua, og i går shoppa jeg meg noen nye kule planter som skal få nye potter. På fredag går turen til Ikea for å kjøpe noen siste ting som jeg har glemt i lang tid. Da har jeg fri, og det er planleggingsdag i bhgen så vi jentene får ta en tur og gjøre jenteting  Gubben er glad han slipper  

 

Og når vi snakker om interiør så blir jeg aldri fornøyd med sånne småting. Jeg har ikke så mye farger, går mest i brunt, grått, sort og hvitt. Med innslag av noe lilla/turkis/lime (unntak:spisestua som er veldig lilla, med litt grått og sølv. Flotteste rommet i huset altså   ) Anyway - sånn som i den lilla stua har jeg kjøpt noen betonggrå potter som er knallfine og passer veldig bra til stua i det ene vinduet, også (Dilemma med stor D..) i det andre vinduet har jeg noen brune, rustikke potter som passer like bra i den stua, bare ikke til det andre vinduet!    Flaut med sånne problemer, men det irriterer meg, også blir jeg ikke enig om hvilken stil jeg skal gå for i det rommet. Eller jo, skal jo ha de betongpottene, men de er jo såå fine de andre også! Jaja sånn går nu dagene når jeg får for mye tid til å tenke på..   (tror det blir betong....)

 

Dagens runde vissvass dette her.. I morgen håper jeg vi får inn grønne lyngplanter på jobben så jeg kan fråtse i det i morgen. De passer nemlig perfekt til de lilla blomstene og den lille sølvbusken jeg plantet i dag 

[Euphorbia]

De siste dagene har gått med til jobbing, jobbing og atter jobbing. Både på jobb og hjemme. Har knapt hatt hode nedi puta om natta før det er full rulle igjen. Nå har vi endelig fått malt ferdig hele huset. Lånte lift i helgen, så vi fikk tatt det siste som stod igjen øverst. Superherlig å bli ferdig. Det har hengt over meg som en tung bør. I tillegg har vi snart skrudd ferdig terrassen. Bare noen bord igjen, og det får bli når regnet gir seg. Også har jeg fått ryddet ut masse dritt fra 2 etg som har stått der i snart 2 år (!). Gamle vinduer fra vi byttet ut, dører, søppel og uff! Sånn blir det når vi ikke bruker etasjen i hverdagen. Da samles det masse skrot som vi må ta igjen før vi pusser opp resten. Hvilket vi skal starte på nå i høst. Grøss for et prosjekt vi har om dagen. Men jeg har lovet meg selv (og frøkna) at hun skal få eget rom før hun fyller to år til sommeren igjen, og det skal jeg jaggu holde!   Samt at vi skal flytte soverommet vårt opp fra 1 etg.

 

Vi har sånn typisk gammelt hus hvor man må gå igjennom et soverom for å komme til et annet, og det blir ikke aktuelt assa. Det dummeste jeg veit. Så per nå er planen i 2 etg å rive litt vegger og lage nye rom, så vi får 2 små soverom, 1 stort til oss (   ), 1 lite kontor og trappegangen. + stue med hems (som snart er ferdig). Så får soverommet nede bli gjesterom. Håper at i allefall soverommene kan være klare til sommeren så vi får snuppa på eget rom. Godt for alle. Selvom det går greit som vi har det, så er det egentlig bare greit fordi vi må.

 

I morgen har jeg fri, da skal jeg male pipemuren i den lilla stua. Det er en rød mursteinsmur. Og det passer jo såå fint sammen med det lilla og grå   Så den blir fra og med i morgen grå. Forhåpentligvis. Sliter litt med å piske meg i gang når jeg er hjemme alene uten jentungen. Da har jeg liksom hele dagen på meg, så kan jo bare slappe av litt til.   

[Euphorbia]

De siste ukene har mildt sagt gått i ett. Som vanlig. Masse å gjøre på huset, masse å gjøre på jobb, alle hverdagslige sysler, og midt oppi alt personlig kaos av luksusproblemer får vi inn alle inntrykkene fra flyktningekrisen og det som skjer nedi der. Og det er så vondt å være vitne til. Også skammer jeg meg så inderlig mye når jeg blir oppgitt over at en avtale ikke gikk som tenkt, og at de var utsolgt for en vare på butikken, når det skjer slike ting rundt om i verden. Jeg har mer eller mindre gått rundt med dårlig samvittighet hele forrige uke fordi jeg har brukt masse tid og penger på hus og hjem, og viktige deadliner, i stedet for å bruke hele lønna mi på å hjelpe andre. Jeg blir så preget av å lese og høre om alt at jeg faktisk har vært nødt til å distansere meg litt fra hele greia. For uansett hvor ille det er rundt om kring, må jo faktisk livet gå sin skjeve gang her hjemme også. Selv om det føles så urettferdig. Et lite bidrag til røde kors og andre hjelpeorganisasjoner er det minste man kan gjøre! Det gjør i det minste litt godt å se rundt på nettet og avisene at folk bryr seg, men samtidig så drar det frem det aller verste i andre og jeg kan ikke fatte at folk får seg til å si og mene så mye umenneskelig om andre. (ref alle kommentarfelt på facebook og nettaviser osv osv... Jeg blir ikke lenger overrasket over hva noen klarer å tyne ut av seg....) 

 

Jeg lærte et veldig viktig ordtak en gang av bestemor, som er så sant;

 

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!

 

------------------

 

Og bare for å ta en rask oppsummering av andre sysler (som jo virker totalt meningsløst å snakke om nå..)  så har vi altså blitt ferdig med terrassen, jeg har ryddet ut ALT skrot i 2 etg så vi skal begynne å rive vegger der til uka, og vi har fått montert vedovnen før høsten setter inn for fullt. 

Frøkna tok vaksine for et par uker siden og fikk en skikkelig reaksjon med feber og lite søvn i starten av denne uka som sammen med mitt tettpakkede jobbprogram jo passet bra. Tror aldri jeg har hatt så store poser under øynene. I natt har vi dog fått sovet sånn nogenlunde. I kveld skal frøkna til mormor og jeg skal ut med en venninne. Gubben får seile sin egen sjø, gud vet hva han skal, vi har knapt vekslet et ord siden helga. Sånn blir det når man jobber til alle døgnets tider, og når man først er i samme rom alene snorker vi begge to på sofaen uten å kny. Håper på en stille søndag etter lørdagsjobbing, så kanskje vi kan drøfte uka som har gått i fellesskap. 

[Euphorbia]

Haha, den helga i posten over.. Vel... For å si det sånn, ble det en del endring i planene, og jeg og frøkna endte opp med å være borte hele helga, for å komme hjem seint på søndag til et hus som definitivt var preget av at mor ikke har vært til stedet på noen dager. Så det ble ikke rare snakkisen med gubben på kvelden. Annet enn at han lurte på om ikke jeg kunne komme bort i armkroken hans litt, for han hadde tross alt savnet meg mens jeg var borte. Han er da god også da   

 

 

Denne uka har så langt vært et svare kaos, og FULL av irritasjon. Små irritasjoner som sådan, men sammen danner de en aldri så liten armé av sinte soldater i mitt sinn som jeg nå skal få litt utløp for her i skrivende stund. Altså - Hva er problemet med å gi beskjeder, tilbakemeldinger og svar?  Jeg blir mildt sagt frustrert. Prøver å selge bilen min, og den har ligget ute en stund, og så langt har jeg bare blitt kontaktet av en drøss useriøse kjøpere, med ett unntak, troddde jeg..   Vedkommende skulle se på bilen på tirsdag, men kom ikke. Avtalte i går - dukket ikke opp, og nå får jeg ikke svar hverken her eller der. Respektløst og misbruk av min tid! Jeg har for pokker andre ting å drive med enn å stresse tidlig hjem fra jobben, for så å vente på folk som ikke kommer    Kan ikke folk bare si det, hvis de ikke er interessert allikevel?? 

 

Og i tillegg venter jeg på at en kar som skal montere varmepumpe hos oss, skal komme. Men hittil har vi laget to avtaler hvor han ikke dukker opp, en gang pga sykdom (som jo er innafor), men når vi lager ny avtale i dag, som jeg hadde fri - Nei da har han surra med datoene og trodde det var i morgen! Så nå har vi laget en ny avtale på tirsdag og han lovet på tro og ære at han skulle dukke opp. Vel, jeg tror det ikke før jeg får se det. 

 

Jeg er stort sett veldig nøye på å holde avtaler og gi beskjed hvis ting skjærer seg, og forventer det samme fra andre. Så jeg blir virkelig oppgitt når det ikke går an å gi et lite livstegn.

 

Men jeg får bruke fridagen i dag på å hente oss inn igjen fra helgen. Har hundre vaskemaskiner å sette på, støvsuging og vasking på planen. Kattene er husets største griser, løper ut og inn i regnvær og gjørme så det ser jo virkelig smashing ut her nå om dagen mens Petra herjer 

[Euphorbia]

Det blir langt mellom innleggene om dagen. Det skjer så mye hele tiden at jeg snart vil sette verden litt på pause, så jeg kan puste litt. Bare litt. 

 

Helgen for 2 uker siden brant arbeidsplassen til mannen ned til grunnen (ingen personskader heldigvis), så har jo naturlig nok brukt masse tid til å komme på plass igjen midlertidig etter det. Jobben betyr en god del for han, så det var rimelig trist hele greia. 

Jeg har hatt nok å drive med på min egen jobb, så kveldene har vært magre for å si det sånn. Og heimen har bært preg av forsømmelse. Når ting løsna litt forrige uke og vi hadde ørlite mer tid, ja da blei vi sjuke og sengeliggende hele gjengen. Med unntak av frøkna da, noen må jo holde hjulene i gang   Så for første gang på LENGE krevde jeg min syketid   Så får man-flu være man-flu så mye det bare vil. Hans tid til å passe vilter unge - mor var IKKE i form. Og når jeg er sengeliggende, vel - da er det dårlig stilt. Heldigvis bedre dagen etter, men forkjølelsen har hengt i i over en uke nå, og driver fortsatt og klorer seg fast. Stemmen forsvant på mandag (det var morro på jobb med kunder og telefoner), men har kommet tilbake nå. Så etter nesten to uker stillstand i heimen var det godt med fri i går så jeg kunne få tatt et skikkelig oppgjør med hybelkaniner, oppvask, stinkende skittentøyskurver og vice versa. Forresten på toppen av bunken ble pus skikkelig tufs og måtte til dyrlege på onsdag - totalt forstoppet stakkar. Så da var det i gang med lactulose, og det hjalp, for å si det sånn

 

Og for ikke å glemme - husets minste sjef har funnet ut at hun ikke liker å skifte bleier lenger  Så nå er det krig vær gang det skal stelles. Kjempemorro. Litt usikker på hvordan vi skal løse det, i allefall med bleier av den grisete sorten, det må jo liksom vaskes, og da må man ligge i ro.. Vel vi får se hvordan det utarter. Nå er hun på overnatting hos mine foreldre så jeg overlater alt drama til dem, og legger beina høyt i ekte TV positur! Tror tilogmed jeg har potetgull og dipp 

[Euphorbia]

Titter raskt innom her en tur. 

Er det ikke det ene, så er det det andre. Etter dyrlege besøk som jeg skrev sist, så gikk det en uke også var vi i gang med pus nr 2. Han hadde fått verkebyll under haka som vi måtte ordne opp i. Jadda. Tusenlappene løper. Og forrige uke var pus nr 3 inne for rutinevaksine. Så har snart blitt fast inventar hos veterinæren   Det hadde ikke oktoberbudsjettet lagt inn i beregningene, men det får vi ta igjen på neste mnd. 

 

Frøkna har en runde med feber og (mest sannsynlig) tenner på gang, vært en veldig slitsom dag i dag. Håper det blir bedre i morgen. Gloheit unge er bare sånn passe. Men hu er oppe og hopper så allmenntilstanden er relativt ok, foruten at hun spiser dårlig og gir tydelig tegn på at det er vondt i tennene. Litt kjipt å være mamma når man ikke får fjernet det som er vondt  

 

Men, vi fikk en veldig positiv tilbakemelding i dag på huset! Vi hadde ny takst på huset for et par uker siden. Ettersom vi har pusset opp en god del, har jo huset steget i verdi, og vi trenger en ny verdi for å kunne søke om utvidet lån for å bygge nytt uthus. Vi har en låve stående i dag som begynner å bli i rimelig dårlig forfatning, så i stedet for å lappe på det makkverket, vil vi bygge noe nytt som er akkurat som vi ønsker. (Og selvfølgelig da med mulighet for stallplass *drømme om framtiden*) Vel, vi fikk svar på taksten i dag, og jeg fikk mildt sagt sjokk når jeg så hvor mye det hadde økt. Vi har altså mer enn doblet verdien på huset! Helt sinnsykt, og det gir GODE muligheter for å få innvilget lån  Planen er å få noen tegninger  på plass, når vi ser hva vi kan få i lån, og kanskje sette igang så smått om et års tid. Det her er et lite langttidsprosjekt.

Mange baller i luften som vanlig her, men man må smi mens jernet er varmt har jeg hørt. Og skal man noen gang bli ferdig nytter det ikke å ligge på latsida. Her er det nok prosjekter å ta tak i. 

[Euphorbia]

Oi, trodde det bare var et par uker siden sist, men jammen var det ikke halvannen måned. 

Har jeg noen god unnskyldning for treig oppdatering denne gangen da? Neppe. Tidsklemma, eller noe sånt standardsvar? Føler at det ALLTID er fullt skjema her, og noe på gang HELE tida. Det er jo selvfølgelig ikke så mange andres feil enn vår egen, men dog. 

Siden sist har vi blitt ferdige med stua i 2 etg, mangler bare å vaske ut alt byggestøv og dritt før jeg kan flytte inn møbler, og det skal gjøres nå i løpet av helgen. Jeg har begynt å male gangen i 2 etg, det er snart ferdig. Grått og kjedelig, men definitivt bedre enn halvferdig malt. Altså, jeg veit at huset vårt ikke akkurat var et påkostet prosjekt av de tidligere eierne, men seriøst - stoppe malingen midt i taket og midt på veggen, for å aldri gjøre det ferdig? Gikk de tom for maling, eller gadd de ikke mer?  Så etter nyttår skal vi starte på soverommene våre som jeg savner så sårt.

Det kommer til å bli en helt nye verden å få frøkna inn på eget rom. Ikke for det, hu sover godt om natta - men man blir liksom liggende litt ekstra stille og ukomfortabelt for å ikke "bråke". Så søvnen er litt både og. I tillegg er det ikke min sterkeste side om dagen å legge meg tidlig. Det er så godt å sitte oppe litt etter vesla har lagt seg, så klokka blir fort midnatt før vi tusler til køys. Når klokka da ringer 06:00 dagen etter kjenner jeg at det er i snaueste laget. Men oppmuntrer meg selv med at det alltid er noen som har det verre enn meg (og at det tross alt går ann å legge seg før...), og nesten ikke sover i det hele tatt.  Så dermed spretter jeg opp for å kjøre en evig lang tur til jobb, i mørket, for å jobbe i desember-jule-helvete noen timer (og verre blir det), og så kjøre den trivelig lange veien hjem igjen, i mørket...  Som sagt sikkert før, er veldig glad i jobben min og kjører gladelig turen dit, men mørket er virkelig deprimerende trist... Godt det snart snur. Alt blir så tungt på høsten og vinteren og kjenner at inspirasjonen er nedadgående. 

Så for å få litt fart på sinn og sjel gikk jeg forrige uke til innkjøp av fargeleggingsbok for voksne. Har sett at det har blitt veldig populært, men er generelt glad i å tegne på frihånd så har liksom aldri kommet helt til sånne bøker. Men fant nå én eneste bok i haugen, med noen utrolig flotte motiver. Nøyaktig min stil, og et kult tema gjennom alle bildene. Tidkrevende, men veldig avslappende og inspirerende!

 

Over til noe annet... Til helgen skal vi ha litt familie hjem til oss, for å bl.a feire noen bursdager som har vært, og kjenner at jeg både gleder og gruer meg litt. Kjempekoselig å samles, for det er ikke så ofte vi er sammen alle sammen. Men, vi har nemlig hatt en liten uoverensstemmelse med svigermor.   Det irriterer meg virkelig. For saken er den, at vi har gjort det helt klart at hvis noen skal ha frøkna på besøk/overnatting, så SKAL minst én være kjørbar - altså ikke drikke alkohol. Noe jeg ikke syns er urimelig. Man veit jo aldri om noe skjer. Men her er ikke svigers enig. Og argumenterer med at det jo er naboer rundt, og hvis det haster "ringer man jo bare ambulansen!"... Syns ikke det holder jeg altså.. Så nå er mannen rimelig forbanna og har gitt dem midlertidig forbud mot å ha vesla, noe jeg syns er synd, fordi hun har det jo veldig bra når vi er der. Men er enig med mannen. Jeg er egentlig ikke særlig vanskelig til vanlig, og på ingen måte avholds. Likevel syns jeg (og mannen) at de faktisk kan la vær å drikke vin og øl den ene gangen innimellom når de skal ha henne.

Så nå håper jeg at denne saken her ikke kommer opp i helgen med hele familien tilstedet, for jeg veit at de fleste er enig med oss, og jeg ønsker ikke å stille svigers i noe dårlig lys, ei heller vil jeg ha noen "familie-feider" med dårlig stemning og hver-for-oss-på-julaften-opplegg. Jeg er konfliktsky av natur og vil helst ikke forholde meg til dette, men må jo ta tak i det her før eller siden. Bare ikke akkurat i helga. Krysser fingre for at vi får tatt en fornuftig prat etterhvert. Inntil videre får de bare leve med å se frøkna kun hos oss.

 

Et langt innlegg dette her, men hadde mye på hjertet i dag. 

[Leopanter]

Skjønner ikke hvorfor folk på død og liv må drikke, jeg  Det der er et krav som er både rimelig og enkelt å etterkomme, så svigersene dine er jo selvsagt helt på bærtur. Får bare satse på at de innser at dette ikke er en kamp som er verdt å ta, og heller respekterer kravet deres.

 

Og wæh, har dere delt rom med jenta fram til nå?!  Kudos til dere, det hadde jeg aldri klart. Det var som å komme til himmelen da han fikk eget soverom, endelig kunne vi røre oss og puste igjen  

[Leopanter]

God jul, Euphorbia!  

[Euphorbia]

Den 19.12.2015 at 23.26, Leopanter skrev:

God jul til deg og, Leopanter, - og til alle andre som eventuelt måtte titte innom  

 

Juleroen har senket seg, endelig. Den siste uka før jul var det jobbing hver dag, og er egentlig bare å anse som "helvetes-uka". Men det ble jammen julekvelden i år også, tiltross for en noe så-som-så forberedelse siste uka. Det ble slengt sammen til langbord og støvsugd tildlig på morgenen julaften. Det får greie seg. Var rett og slett så sliten og trøtt som en dupp etter kjøret på jobb, så å ha julaften hjemme her med 16 stk til bords var kun overkommelig fordi mutter'n kom tildig og hjalp til med mesteparten av maten. Men vi hadde en kjempetrivelig feiring med hele familien fra både min og mannens side. Og frøkna var eksemplarisk hele dagen.  

At det har vært deilig med to dager fri nå, er vel en underdrivelse av dimensjoner. Kroppen hadde tydeligvis behov for å lade opp igjen. Har sovna på sofaen rundt klokka 9 begge kveldene og våkna midt på natta av ett eller annet vilt program på tv som bråker, og føler meg helt på bærtur.   Nå er klokka 21:30 og ennå ikke sovna  Det går riktig vei!

Skal heldigvis bare jobbe 2 dager i romjula, så da blir det noen rolige dager før vi går inn i et nytt år med ny giv og masse pågangsmot (ikke sant...?  ) Uansett alltid spennende å se hva det nye året bringer med seg av både det ene og det andre.

[Euphorbia]

Etter en periode med skrivetørke får jeg prøve å ta en oppdatering. Mest fordi i dag er en sånn dag hvor jeg må lufte dagens inntrykk. For_en_dag.

Mannen hadde før helgen en mandeloperasjon og er nå nærmest bundet til senga med total anstrengelses- og løfteforbud. Så det betyr at denne uka vi er inne i nå i teorien blir en alenemamma situasjon for min del. Og det er egentlig ikke noe problem - sett bort i fra at ALT selvfølgelig må skje nå (særlig i dag..) på en gang. 

 

Jeg har egentlig et ganske presset tidsskjema på morgenen, og det er mannen som leverer vanligvis i bhg fordi jeg drar før de åpner. Denne uka må jeg rekke å levere OG hente, hvilket betyr å klore på døra klokka 7 -levere raskt og effektivt - rett til jobb og komme litt for sent - dra fra jobb så fort klokka har tikket 15:30 - håpe ingen sinker meg på veien, for å rekke henting før kl 17. Lange dager i bhg som gir dårlig samvittighet langt ned i magen. Heldigvis trives frøkna kjempegodt der, så siden det bare er en uke med sånne dager tenker jeg at det bare må gå.

Vel vel. Hadde det bare blitt med det... I går oppdaget vi at en av pusene haltet.. Så da var det bare å stable i veien en kabal for å levere pus hos noen som kunne levere hos dyrlegen når de åpner. (For mannen har også kjøreforbud her han ligger og knasker alt av røde trekanter som er på markedet.) 

Mor ordner; så planen var klar - Pakke alle sekker, matpakker og ting&tang som skulle være med i dag, i går, slik at det var klart til avreise så raskt som mulig i dag tidlig. Ha med pus - levere i bhg - levere pus - dra på jobb - stresse innom dyrlegen og hente pus på vei hjem - krysse fingre og tær for at vi rekker bhg før 17:00. Slik skulle det altså ikke heeelt gå... 

Alle har vel fått med seg det glatte føret som var spådd over østlandet i dag, og her var intet unntak. Det skjønte jeg jo ganske tidlig når isen jeg måtte skrape av bilen var så tykk at skrapa nesten knakk. -4 grader og regn er virkelig ikke et drømmeføre. Jeg har kjørt på mye glatt og fæl vei, men dette var virkelig ille. ILLE. Vel, vi kom oss da avgårde i sneglefart og kjørte med den største forsiktighet. Det gikk fint å levere vesla, og jeg skulle videre med pus. 

Lite viste jeg om hva som ventet rett over en bakketopp i en sving. BÆM. En lang kø med biler som stod bom stille. Ingen forvarsel. Ulykke... 

Jeg kjører naturligvis ikke fort,- max 50 kmt over toppen, men når du ikke har mer enn noen ennefå meter å stoppe på og det er speilblank is på veien er det ikke stort annet å gjøre enn å folde det som foldes kan og be til høyere makter. I møtende felt kom det en bil, så alternativet var snøkanten av veien. Kjører heller langt ut på jordet framfor å kjøre i noen bak eller foran. Uff. Følelsen når du skjønner at dette går til helvette og du ikke kan gjøre noe er forferdelig. Så vi stod på 4 stive rett i brøytekanten, men det gikk sakte nok til at vi ikke dro helt av veien. Men jeg klarte heller ikke rygge tilbake på veien. Så da sto vi der da... Stuck... med pus i bilen og klokka tikker. Puh. Heldigvis kom det etterhvert en lastebil bak meg med en superhyggelig mann som tauet meg tilbake på veien. TAKK! 

Utrykningskjøretøy i alle fasonger kom, og politiet gav oss melding om å snu, for en trailer hadde veltet lenger frem og truffet en motgående bil. Ulykken hadde nettopp skjedd når jeg kom, og tanken grøsser nedover ryggen min om at det kunne så i aller høyeste grad vært min bil som hadde truffet den traileren, hvis jeg ikke hadde levert i bhg akkurat i dag, og kommet 2 minutter tidligere. 

Ingen dødsulykke. Men alvorlig nok. Ble bare så veldig preget av denne hendelsen. Ikke fordi at jeg kjørte meg fast og alt det der, det ordna seg, og bilen bryr jeg meg ikke noe om får en bulk eller to,  men det kunne så lett vært meg som var den virkelig uheldige.

 

Vi kom oss tilslutt tilbake på veien, fikk snudd og kjørt videre, levert pus, og kom omsider til jobb nesten 2 timer forsinket. Er kjempeglad for at jeg fikk levert vesla før alt dette styret. Men hele dagen på jobb var jeg jo et eneste tussete fjols. Klarte tilogmed å snakke meg helt bort til en kunde. Skulle spørre om hun ville ha hjelp - spurte helt ut av det blå om hun ville ha kvittering.  Herregud, det er jammen godt vi har faste gode kunder som tar alt med et smil, for det hørtes virkelig helt på bærtur ut 

Jeg rakk både å hente pus, og hente frøkna. Alt ordnet seg tilslutt, som det så ofte gjør. Bare en noe mer stessende dag enn planlagt. Så nå siger en sliten mor ned i sofaen for å fordøye resten av dagen i ro og mak foran den dumme TV'en. Håper på bedre vær, føre, og generelt bedre tilstander i morgen. Alle som eventuelt måtte titte innom ønskes en god kveld! 

[Gjest Grastusta]

Ai, for en dag!! Veldig glad det gikk bra med deg (og selvfølgelig for at det ikke var en dødsulykke der framme). Skjønner at du ble litt preget resten av dagen!  

Lange dager i barnehagen synes jeg ikke du skal tenke på, særlig ikke når det bare er for en uke og vesla koser seg. 

Krysser fingrene for en kjedelig og begivenhetsløs dag i morgen!  

[Euphorbia]

Takk for det  

Man blir litt ute av kurs med en sånn pangstart på dagen. 

Nei, prøver å tenke at det kunne vært verre når det gjelder lange dager for frøkna. Vi kunne hatt en annen arbeidssituasjon som for et par år siden, da hadde 7-17 dager vært høyst reelle. Og det er jeg veldig glad for at vi slipper stort sett.

[Euphorbia]

Hadde kjøpt med meg berlinerboller i dag og gledet meg til dette øyeblikk når jeg nå sitter her med en stor kopp kakao med krem, og tar en stor bit av bolla - UTEN FYLL INNI!  JEG HAR BLITT LURT  

Hæsjtægg denfølelsen - hverdagsutfordringer.  I stor kontrast til forrige innlegg 

[Leopanter]

 Dette er jo skandale! Noen må påta seg ansvaret for fylløse berlinerboller! Erna må gå!  

 

 ...og  . Berlinerboller uten fyll er skikkelig skuff!

[Euphorbia]

Ser at det begynner å gå lenge mellom hvert innlegg her nå.. 

Men - det har vært en riiiimelig opp og ned-periode nå. Litt opp, for det meste ned... Preget at sykdom hos hele gjengen, mye jobbing, mange prosjekter hjemme, tanntrekking, operasjon, avliving av en kjær pusegutt, og en meget ubekvem "nabokrangel".

 

Vel, perioden startet jo (som nevnt tidligere) med mannens mandeloperasjon. Og jeg har full sympati for fyren, tror virkelig ikke det var noe behagelig. Men "syke mannfolk" fikk plutselig en heelt ny betydning.  For ikke å snakke om syke-mannfolk-etter-mandeloperasjon-som-får-omgangssyke. Joda. Rett etter operasjonen fikk frøkna omgangssyke. Så fikk jeg det, og så fikk mannen det. Stakkars, med den halsen. Unner vel knapt min verste fiende å spy med nyoperert hals  Vi kom oss levende igjennom da. 

Noen dager etter dette var det på tide å ta en trist avgjørelse. Vår eldste firbente hadde vært litt skranten en ukes tid, men dyrlegebesøk viste igrunn ingenting. Så fant vi plutselig flere kuler som poppet opp som paddehatter. Mest sannsynlig kreft eller noe annet alvorlig, så vi tok den tunge avgjørelsen om at nå er det slutt. Grusomt valg og ta, og en skikkelig trist tid etterpå. Men med all den kosen og den kjærligheten man føler for sine kjæledyr, er det ikke verdt et liv uten dem, bare for å unngå et trist farvel når den tid kommer. Vi har fortsatt to igjen også, så huset er ikke helt tomt. Men frøkna savner pus masse. Og har skjønt at han er borte. "Pus borte.... I himmelen... pus sjuk..."  Begynner nesten å gråte av det triste fjeset

Oppi alt sammen så var det plutselig morsdag og valentin, som betyr et sant helvete på jobb. Overtid, overtid, overtid. Skulle tro de fleste gikk rundt med altfor mye dårlig samvittighet når man ser hvilke summer som blir lagt igjen på blomster og sjokolade. For all del, det er dette som betaler lønna mi, og jeg er ikke motstander av at man skal vise sin kjære ..øh.. kjærlighet.., men likevel. Gi meg en kopp te på senga og ferdig middag på en tirsdag og jeg er takknemmelig til evig tid. 

Hjemme går prosjektene for fullt også. Hver minste lille fridag og ledige time går til å få i orden 2 etasjen. Nå er stuerommet ENDELIG ferdig. Må bare koble til strøm og henge opp lamper. DET har vært et tidkrevende prosjekt som tok såååå mye lenger tid enn planlagt. Men sånn er det jo når man skal rette opp i gamle byggverk. Man river, finner noen overraskelser, og tiden går.. Så nå har vi kommet godt i gang med det som skal bli vårt nye soverom. Fått isolert fra innsiden, (luft isolerer ikke særlig godt i en vegg når den ikke er stillestående. Rart det der.) plastet og lektet, så nå blir det snart plater på vegger og nytt gulv. Da begynner vi å snakke! 

Denne uken har jeg vært hos tannlege og svidd av alt for mange tusen. Igjen. Jeg er plaget med forferdelig dårlig plass til de tennene vi liksom skal ha, så det ender opp med at de bakerste ikke kommer frem. Nå har jeg blitt såpass "gammel" (ifølge tannlegen, takk for den!) at hvis jeg ikke tar de siste nå, risikerer jeg nerveskader i kjeven. Jeppda. Og det vil jeg jo ikke ha, så vi får bare smile og dra kort. Neste og SISTE tann (!), skal tas i august og når den tid kommer har jeg da lagt igjen over 20 000 hos tannlegen det siste året på tenner jeg ikke engang skal ha. Morro, ikke sant? 8 tenner mindre, 20 lapper fattigere og med forferdelig mye smertestillende snacks i omløp. Noen må jo holde liv i legemiddelsentralen også. Legger du denne hyggelige tannlegeregningen oppå den minst like "hyggelige" regningen fra dyrlegen (uten å klage! For dyrlegen er verdt hver eneste krone.. men dog, det koster.) , og en KJEMPEHYGGELIG strømregning som klarte seg med en skrik under 5 siffer, pluss årsavgift og alle de andre koselige regningene og faste betalinger blir virkelig februar og mars årets yey!

.... 

Så for å sette kronen på dette flotte verket, har vi akkurat fått høre på "bygda" at naboen vår, som vi har hatt en ikke så rent liten feide med det siste året, skal gjøre livet surt for oss fordi denne personen har blitt dømt i en sak (som i aller høyeste grad var selvforskyldt av personen selv!) hvor vi har vitnet. Livet er herlig. Uff, denne saken irriterer meg virkelig vanvittig. Slitsomt å se bort på huset daglig, irriterende å vite at du kan møte personen hvor som helst i bygda uten å ville det, og forbannet blir jeg når noen ønsker vondt om vårt hus og hjem. Ønsker ikke å gå mer inn på selve saken, og det er sikkert teit å si A men ikke B, men må bare få blåst ut litt luft. Og det er vel det denne dagboka kan brukes til. 

 

Håper neste innlegg er av den litt mer oppglødde sorten. Syns det har vært mye crap den siste tiden. Vi prøver i allefall å hygge oss hjemme når vi er alle sammen. Det tror jeg vi klarer  

Endret 5. mars 2016 av Euphorbia