Gjøre det slutt med samboer- eller ikke?

[AnonymBruker]

Heisann. Jeg har lenge kviet meg for å ta denne besluttningen, men kjenner jeg må gjøre det nå. Det å gå rundt usikker i sitt eget forhold hver eneste dag er ekstremt energitappende og krevende.

Jeg har vært sammen med samboeren min i fire år. Når jeg møtte han var jeg selvsagt super forelsket og syntes han var kjempe flott. Etter ett års tid begynte jeg å se noen av hans negative sider (ingenting alvorlig, men som alle og en hver har), men skjøv disse tankene bort med å tenke at "ingen er da perfekte heller".

Etter hvert som tiden gikk og forelskelsen la seg, så jeg klarere at han ikke var så perfekt som jeg hadde forestilt meg. Ikke noe galt i det egentlig, da jeg selv ikke er perfekt men jeg så at det var flere områder vi ikke klikket så godt på som vi burde, der i blandt god kommunikasjon.

Så etter flere runder med meg selv att og frem kom jeg ikke frem til noe. Jeg står på stedet hvil og aner ikke om jeg skal bli eller gå. Vi har det godt, men jeg kunne nok muligens fått det bedre(?). Jeg vet ikke om jeg skal ta sjangsen på å gå, og deretter finne meg en annen bedre match eller om jeg bare skal være glad for det jeg har? ALLE har jo noe negativt???

Bør man slå oss til ro med det man har eller hige etter noe bedre? Hvor går grensa på hvor mye man skal kreve i et forhold? Er kun det beste godt nok??

Jeg må legge til at han er verdens snilleste mann og behandler meg som en prinsesse, men kjærlighetsfølelsene er liksom borte.. og ja, jeg har prøvd å få dem tilbake. Jeg er veldig glad i han og vil ikke såre han. Vi har pratet om dette og han vil fortsette forholdet.


What the hell shall I do?? Jeg klarer ikke å bestemme meg...

J25

Anonymous poster hash: a22ab...ef7

[AnonymBruker]

Har du noensinne slått opp med noen på eget initiativ Ts?

Anonymous poster hash: 68c75...a69

[AnonymBruker]

Har du noensinne slått opp med noen på eget initiativ Ts?

Anonymous poster hash: 68c75...a69

Ja, hvordan det?

Anonymous poster hash: a22ab...ef7

[Sannerlig]

Har dere pratet sammen og ingenting løser seg, synes jeg du bør ta en pause. Om han elsker deg vil han uansett hvor såret han blir, forstå dette, om du føler du har gjort ditt. Da får du i det minste sortert tanker omkring ditt forhold til han.

Og...Om han behandler deg som en prinsesse, vel, hehe ville jeg personlig mistet tenninga. Kanskje han er for "snill" for deg?

[AnonymBruker]

Ja, hvordan det? Anonymous poster hash: a22ab...ef7

Bare lurte, for om det var tilfelle at du aldri har gjort det før med noen så ville jo denne hjelpesløsheten din vært forståelig.

Anonymous poster hash: 68c75...a69

[Gjest tomasjj]

Tja. Du er rimelig ung, og har vært i forhold fra 21-25 år gammel.

Kanskje du ikke var/er helt klar for å slå deg til ro?

[Gjest Horatio Hornblower]

Du burde gjøre det slutt.

[lysestaken]

Jeg syntes du burde tenke deg GODT om her. Hvis du ikke er helt sikker kan det bli mye frem og tilbake med dere en periode, og for alt du vet så kan du angre og han finne en bedre.

Det kan ta år før du finner en så bra mann igjen, og da må starte helt på nytt, er det noe du vil? Eller vil du være singel?

[AnonymBruker]

Til dere som sier at jeg burde gjøre det slutt. Hvorfor? Er det ikke dere som sier at gresset ikke er grønnere på den andre siden? Hva om jeg angrer?

Jeg vil ha en flott mann jeg ser opp til og respekterer og som behandler meg godt. Jeg vil være forelsket og lykkelig.. Jeg føler ikke alt dette med min nåværende, men kanskje jeg har et for rosenrødt syn på kjærligheten? Alle har jo feil som sagt. Ingen har det vel perfekt heller?

ts

Anonymous poster hash: a22ab...ef7

[Majott]

Til dere som sier at jeg burde gjøre det slutt. Hvorfor? Er det ikke dere som sier at gresset ikke er grønnere på den andre siden? Hva om jeg angrer?

Jeg vil ha en flott mann jeg ser opp til og respekterer og som behandler meg godt. Jeg vil være forelsket og lykkelig.. Jeg føler ikke alt dette med min nåværende, men kanskje jeg har et for rosenrødt syn på kjærligheten? Alle har jo feil som sagt. Ingen har det vel perfekt heller?

ts

Anonymous poster hash: a22ab...ef7

For meg høres det ut som at du vil gjøre det slutt sånn i tilfelle gresset er grønnere et annet sted. Du kan KANSKJE finne en bedre mann, til tross for at du allerede har en som du er rimelig fornøyd med.

Hva om han tenkte det samme om deg og forholdet? Hadde du blitt fornærmet eller hadde du blitt glad fordi han var enig i at han trenger en dame som er mer perfekt? Altså at dere begge trenger en som er mer perfekt?

Jeg tror du fokuserer på feil ting. Om man er helt perfekt eller ikke har ikke så stor betydning om man virkelig er glad i hverandre. Da godtar man også noen småfeil her og der, og også at partneren ikke er helt som man hadde drømt om.

Du vil være forelsket og lykkelig. Ja, det er du det første året med en ny partner. Om du skal gå etter det, må du skifte ut omtrent hvert år, for forelskelse og lykkelighet går over, og du befinner deg snart i den grå hverdagen som innhenter alle par med alle du blir sammen med. Og ja, alle har feil

Det gjelder å ta vare på kjærligheten, pleie den. Den består ikke av seg selv. Så dette må man faktisk jobbe med, en kan ikke tro at det varer av seg selv.

Jeg har vært sammen med min mann i 13 år. Og ja han har mange feil jeg helst skulle vært uten. Samtidig har han mange ting jeg liker også, og som jeg ikke tror jeg så lett kan finne hos en ny mann. Og den nye mannen hadde uansett hatt sine feil han også, og kanskje ikke hatt de tingene jeg setter pris på hos mannen min.

Endret 15. januar 2015 av Majott

[Havbris]

Dere har kommet over forelskelsesfasen - som egentlig er en kjemisk coctail. Når rusen er over fremtrer vi kanskje ikke lenger med smørsiden opp, og vi ser sider hos hverandre som vi ikke så tidligere - eller som ikke kom frem i den perioden det var viktig å være "perfekt" for den andre.

Du vil være forelsket og lykkelig. Jeg tror ikke du kan regne med å finne igjen den samme forelskelsesrusen som du kjente tidligere - følelser går gjerne over i noe annet etterhvert. Mange kaller det kjærlighet, som også innebærer at man fint kan leve med en partner som ikke er "perfekt".

Du vil være lykkelig. Hva innebærer det for deg?

[Havbris]

Og så glemte jeg å spørre: er dette en mannen du ser for deg at diu vil bli gammel med, få barn med?

[Bumfy]

Hvis man spørr seg et spørsmål mange dager på rad, og svaret er å forblir negativt over lengre tid. Da har du egentlig svaret...

[AnonymBruker]

Typen min følte ikke noe for meg lenger i høst, og han var kald og sa han trodde han ville ut av forholdet selv om en stemme holdt han litt igjen. Vet ikke hva som skjedde men han har snudd totalt og gleder seg til å gifte seg med meg osv. Han sier han hadde vært full av anger om han hadde gjort alvor ut av tankene sine, men folk er forskjellige!

Anonymous poster hash: 67a20...0f6

[eliano]

Hva bestemte du deg for TS?

Alle har det slik en gang i løpet av forholdet. Forelskelsen kommer og går. Forelskelsen går over til å være en annen type kjærlighet for personen. Man kan ikke forvente å være nyforelsket resten av livet. Leste et sted at forelskelsen går over etter 2 år. Men du er jo forsatt glad i personen?

Men så lenge du har det bra og kan se for deg resten av livet med han, hvorfor skal du da gjøre det slutt??

Jeg tror ikke du burde gjøre det slutt med mindre du ikke har noen som helst følelser for han.

[AnonymBruker]

Hva skjedde ts? Trenger råd  

Anonymkode: 2b76c...5b0

[AnonymBruker]

Jeg tror hvis du leser det du har skrevet så forstår du selv. 

Når du begynner tvile er det ikke noe mer forhold å spare på. 

Anonymkode: 9ae33...741