jeg er så redd

[Mamma1]

Har nå hatt leamus i 8 mnd, i hele kroppen. Dvs det begynte som vanlig på øyelokket, men etter tre mnd fikk jeg det over hele kroppen. Mage, rompe, lår, legg, nakke, hode osv. Sykt plagsomt. Leste nettopp at dette er ett av symptomene på ALS og har knapt orket noe siden det. Jeg fikk nå henvisning til nevrolog, men er redd det går flere uker til jeg får time.

Dette går seg utover livet mitt, er redd og bekymret og vet ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg har også vondt i en muskel i armen og er rar i halsen. Er stiv i kroppen når jeg står opp om morgenen, men det har jeg vært i noen få år.

[Mamma1]

Kan også legge til at jeg føler en uro i kroppen, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det..

[Miss moneypenny]

Huff da! Håper du får time fort. Skjønner godt at du er redd, men prøv å ikke trekke forhastede konklusjoner. Det er vel sikkert mange andre ting det kan være? Krysser fingrene for deg

[Gjest Gjest]

Det er også et symptom på magnesium eller b12 mangel. Begge deler er et åar tusen ganger mer vanlig enn ALS.

[Mamma1]

Jeg har tatt masse blodprøver og hadde for et par mnd siden for høyt kalium og magnesium, det er nå nede på det normale. Lever og nyrer er også ok. Vet ikke om de sjekket b12, men det går jeg ut fra, og jeg spiser vitamintilskudd..

[Mamma1]

Jeg prøver å trøste meg med det at etter åtte mnd med leamus så burde jeg vel ha fått noen flere alvorligere symptomer tidligere?

[Heart]

Jeg prøver å trøste meg med det at etter åtte mnd med leamus så burde jeg vel ha fått noen flere alvorligere symptomer tidligere?

Utfra min begrensede kjennskap til ALS, virker det ikke veldig sannsynlig at du har sykdommen dersom du ikke har opplevd noen endring i symptombildet på 8 måneder.

Hva sier legen din? Har du nevnt for ham/henne at du går og tenker på dette? Legen kan nok gi deg et mye bedre svar enn du vil få her på KG.

Prøv å ikke skremme deg selv, OK?

[AnonymBruker]

Husk at ALS er en særdeles sjelden sykdom. Menn er vel også oftere rammet enn kvinner.

Faren min har ALS.

Jeg husker han sa en gang om at hvis man klarer å ha hælen i gulvet, mens man tar tærne oppover (kanskje litt dårlig forklart), så er det mest sannsynlig ikke ALS.

I tillegg kan du for eksempel huske at flåttbitt kan ligne veldig på klassiske ALS-symptomer. Har du tatt blodprøve for dette?

Har du eller skal du ta MR?

[Mamma1]

Ok, takk for svar. Nå er jeg veldig stiv på forsiden av leggene, men slik har jeg vært i hvert fall i to eller tre år. Jeg klarer å løfte tærne og ytterst på foten når jeg står.

Jeg har ikke tatt noen mr, fikk henvisning nå denne uken, så jeg regner med at jeg må vente noen uker..

Nei, min far nevnte også flåttbitt, men jeg vet ikke av at jeg har blitt bitt noen gang..

Jeg har nevnt mine bekymringer for legen, men hun svarte da med at det var jo ikke en sykdom man ville ha, og lurte på hva jeg ville.. Jeg ba om en henvisning til nevrologisk avd.som jeg da fikk.

Jeg har vel egentlig ikke hatt noen endringer bortsett fra at leamusa økte voldsomt på frem.mot sommeren og har holdt seg stabil siden. Jeg har rykninger hvert eneste minutt..

[vinterspeil]

Da jeg første gang ble psykisk syk (angst/depresjon) hadde jeg leamus i to år. Jeg trodde det var kreft og utviklet ganske alvorlig hypokonderi. Hvorfor det ble slik vet jeg ikke, men i dag ser jeg helt klart sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse.

Kan det finnes en forklaring på ditt problem i den psykiske helse?

Uansett ønsker jeg deg riktig god bedring. Det er forferdelig å være syk, enten det er på den ene eller andre måten

[AnonymBruker]

jeg er livredd hver dag og tror jeg kommer tikl å dø herinne på psykiatrisk, jeg får asse mecs jeg ikke vil ha, og jeg har ikke noe privatliv

[Mamma1]

Jeg fikk nok leamusen først, så etterhvert nå sommer og høst kom nok de psykiske plagene. Utrolig slitsomt...

[Mamma1]

Jeg har små.barn som jeg er alene for, og kan ikke forlate dem ennå.. Minste er jo bare to år. Herregud som jeg sliter med tankene omkring dette. Er jo umulig å glemme det også, når leamusa dukker opp hele tiden.. De er så kraftige noen ganger i magen at det kjennes ut som en ganske stor baby som sparker.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode der jeg hadde veldig mye leamus og nummenhet i hender og føtter. Jeg kunne stoppe opp og studere musklene som var i aksjon, det var ganske så fascinerende. Ble henvist til en nevrologisk undersøkelse der de sjekka noe med elektriske impulser eller hva det nå var, og alt var ok. Etter en god stund avtok problemet og nå er det borte.

[AnonymBruker]

Les dette du.

http://en.wikipedia.org/wiki/Amyotrophic_lateral_sclerosis

Nå må du roe deg ned. Hadde du hatt ALS, ville symptomene vært laangt verre enn det du skisserer her, i og med at det er en sykdom som progredierer raskt. De fleste dør etter to-tre år, og da har de hatt det rimelig ille før det - du har "bare" gått 8 måneder med leamus. Det første, og mest uttalte symptomet er muskelatrofi og muskelsvakhet, noe du ikke sier at du har.

Slapp av! Du har IKKE ALS!

Og bytt fastlege.

[Heart]

Jeg har små.barn som jeg er alene for, og kan ikke forlate dem ennå.. Minste er jo bare to år. Herregud som jeg sliter med tankene omkring dette. Er jo umulig å glemme det også, når leamusa dukker opp hele tiden.. De er så kraftige noen ganger i magen at det kjennes ut som en ganske stor baby som sparker.

Du har fått en del gode råd i denne tråden, og ett jeg tror du bør vurdere, er å bytte fastlege. Muskelspasmer som er så kraftige som du beskriver, er ikke noe man skal gå rundt med. Det virker merkelig passivt av legen din å spørre "hva ønsker du" i en slik situasjon.

Det kan selvsagt tenkes at han/hun ikke helt har forstått alvoret i situasjonen. Hvis noen sier "leamus" til meg, tenker jeg små, irriterende rykninger, typisk i ansiksmuskulaturen.

Uansett så har du kjørt tankene dine inn i en blindvei med denne ALS-frykten, og jo mer du lar tankene kretse om dette, jo dårligere kommer du til å føle deg. Du har ett symptom som står på ALS-listen, og mangler alle de andre. Sykdomsbildet ditt de siste 8 månedene stemmer ikke overens med ALS i det hele tatt. Da er det helt ulogisk å tro at du har denne svært sjeldne sykdommen. Pust ut og senk skuldrene!

Symptomene du har, kan forårsakes av en rekke forhold, hvorav de fleste er helt bagatellmessige: Dehydrering, elektrolyttubalanse, anemi, dårlig blodsirkulasjon... og det er bare det jeg, en ikke-lege, kom på i løpet av et par minutter.

Kontakt lege igjen (eventuelt etter bytte av fastlege, hvis du tror det kan være hensiktsmessig). Beskriv symptomene slik du har gjort her, og ikke nevn verken ALS eller leamus. Bli skikkelig undersøkt, få behandling og bli kvitt disse plagene.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med de andre som har svart her, bytt fastlege!

Hvis du hadde hatt ALS så ville du ha fått verre symptomer etter 8 mnd, de fleste er døde to år etter sykdomsutbrudd.

Det begynner som oftest med leamus over hele kroppen og fort etter kommer muskelsvinn i tunge og svelg. Altså de klarer ikke å snakke eller spise. Dette kommer ganske tidlig i sykdomsforløpet.

Så trekk pusten dypt og prøv å slapp av!

[fru.d]

Hei! Ser at denne tråden er gammel, men har et håp om at du er her inne enda Mamma1... Jeg har det akkurat slik du har beskrevet og er veldig bekymret av samme grunner som du var. Henvist til nevrolog og venter på svar. Har flere symptomer jeg mener er forenlig med MS. 

Det jeg lurer på er om du noengang fant ut hva det var? Fikk du en diagnose eller gikk det over av seg selv? 

Håper du er her!

[HanneKH]

Jeg opplever det samme og er konstant livredd

startet for 2,5 mnd siden med leamus på kinnet og siden jeg har hørt at dette er tegn på Als fikk jeg med min helseangst helt panikk . Begynte å Google som besatt og etter noen dager hadde jeg leamus i hele meg . 

Som regel bare et «napp» et sted før det hopper videre til er annet . Noen ganger henger det seg opp et sted for så en annen dag å henge seg opp et annet sted .

kjenner det veldig sjeldent når jeg er i aktivitet men kommer med en gang jeg setter meg ned.

ble så ille angsten at jeg ikke sov eller spiste og kastet opp daglig .mannen tvinga mg til lege etter noen uker som tok nevrologisk sjekk med reflekser , styrke og alt og alt var helt fint . Tok også masse blodprøver som alle var fine bortsett fra lav d vitamin og veldig lave jernlager

legen sier at dette ikke er tegn på ALS og henviste mg til psykiater for helseangst , men jeg klarer ikke stole på han og er livende redd dagen lang . 

Han mente nevrolog ikke var nødvendig og jeg er også livredd for å gå ril nevrolog for da tror jeg dødsdommen kommer ...

men kanskje jeg bare må det !!

noen som har noen trøstende ord eller erfaringer med dette ??

Endret 17. januar 2018 av HanneKH

[AnonymBruker]

Leamus er jo først og fremst en stressreaksjon. Altså et teng på at du psykisk eller fysisk er under stress. Som en får av angst, stress og utbrenthet. Så medisinen er: lev rolig. Ta på deg bare det du orker. Legg fra deg vanskelige tanker. Spis sunt og regelmessig. Tren ofte og lev bevisst i nuet. Leamus er ikke et normalt første tegn på ALS.

Moderne forskning tyder dessuten på at leamus og mage- tarmproblematikk er tungt linket, så om du har noen form for ibs eller ibd ville jeg ha lagt fra meg tanken på leamusen og slått meg til ro med at det er et symptom på at den er ekstra aktiv.

Anonymkode: 60998...700