Savner det å være to...

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente på 28 år. Har alltid vært en jente som har trivdes best i et forhold. Ble singel for ca 1,5 år siden og har datet to menn/gutter siden jeg ble singel uten at det ble noe, han siste jeg datet ble det "slutt" med i juni denne sommeren.

Kjenner nå at jeg savner det å være to, kjenner jeg er klar til å binde meg og få min egen familie jeg kan elske.

Har to nieser og en bror som står meg nær, er så mye sammen med de som jeg kan, men kjenner at jeg savener MIN egen familie, få en mann som setter familie og de verdiene like høyt som meg. Ønsker å finne en matt som setter familien høyest og har de verdiene og drømmene som jeg har..

Kjenner bare jeg er litt lei meg siden jeg ikke har min egen familie.

Har fast jobb, egen leilihet og har det bra ellers, mangler bare det familielivet som jeg alltid har ønsket.. Føler meg litt teit som kan klage når jeg egentlig har det bra på alle måter, men kjenner jo samtidig at jeg savner en partner og beste venn..

[Gjest Gjest]

Man tror gjerne at når man har fått orden i økonomien og jobbsituasjonen, så vil resten komme av seg selv. Men slik er det ikke. Livet føles tomt når man har mestret det praktiske, men ikke funnet livspartneren. Og da synes man gjerne ikke jobb, hjem og venner er så viktige lenger heller.

Det er nok mange menn som føler det på samme måte. Men de kommer som oftest på slike tanker når de er ca. ti år eldre enn deg. Jeg vet ikke om det er biologi eller simpelthen at samfunnet er slik at menn må ha kommet lenger i karrieren før de har roen til å se etter de viktige tingene i livet.

[Gjest Don Giovanni]

Det er nok mange menn som føler det på samme måte. Men de kommer som oftest på slike tanker når de er ca. ti år eldre enn deg. Jeg vet ikke om det er biologi eller simpelthen at samfunnet er slik at menn må ha kommet lenger i karrieren før de har roen til å se etter de viktige tingene i livet.

Tror dette stemmer ganske godt. Selv har jeg hatt to lange, og flere korte forhold, og det har først vært de siste par årene jeg har savnet det samme som TS; noen å være sammen med, mot resten av verden. Noen å bygge en fremtid med. Eller noe sånnt. Vi får håpe vi finner det one of these days Utfordringen min er først og fremst at jeg har det så utrolig bra alene