Menns fantasier

[Gjest Anonymous]

Jeg er veldig nysgjerrig på følgende:

Hvordan takler dere gutter det om kjæresten deres er villig til å høre på fantasiene dine, men ikke vil være med å gjennomføre de som innebærer sex med flere jenter?

Er det helt greit?

Er det sant at gutter ofte fantaserer om:

-sex med to/flere jenter

-partnerbytte

-å se på kjæresten sin ha sex med en annen jente

-gruppesex

Og til sist: Har noen noen gode tips til meg, om hvordan jeg kan øke "toleransen" min for denne typen sex?

Jeg jobber virkelig med saken, for det byr meg ikke imot, det skremmer meg bare. Og frykt er til for å trosses. (typisk meg ,-) )

Hittil har jeg bare tittet på bilder på nettet med "mange mennesker-sex", og det går greit. Vekker ingen spesielle følelser. Føles litt likegyldig liksom.

Men med en gang kjæresten min snakker om det med stjerner i øynene så raser alt sammen inni meg, jeg føler for å slå noen virkelig hardt, og kjenner på noen fæle voldelige følelser jeg aldri har ellers. Og så begynner jeg å gråte.

Litt av en utfordring for meg dette!

Det har nå gått så langt at samboeren min ikke tør å snakke om sex med flere, ikke fantasier engang, fordi jeg har brutt ut i gråt så mange ganger

M.a.o, dette er en "jeg vil, jeg VIL, men får det ikke til" situasjon for meg.

Noen med tips?

På forhånd tusen hjertelig takk-

_________________

~Vinga~ 1212[ Dette Innlegg er endret av: Vinga den 2002-04-03 12:17 ]

[Amarone]

Hei, jeg svarer selv om jeg ikke er gutt, jeg. Er dette noe kjæresten din vil gjennomføre, eller bare er det en fantasi? Om det bare er fantasi, så er det vel ikke så farlig? Min kjæreste snakket en gang om trekant med meg og en dame på Dagsrevyen, og nå erter jeg ham hver gang hun er på skjermen. Men han var veldig klar på at en trekantfantasi for hans del burde forbli drøm og ikke virkelighet. Jeg vet at jeg ikke hadde taklet det om kjæresten min ville vi faktisk skulle prøvd trekant med en annen kvinne (om ikke akkurat damen fra Dagsrevyen!). Da hadde jeg nok fått samme reaksjon som deg. Jeg tror at man må akseptere at det finnes andre mennesker i hodene på ens kjære, men man behøver ikke å akseptere at de skal finnes på den måten i virkeligheten også!

Amarone

[maverick]

Hei Vinga!

Det er klart at du ikke skal gi deg inn i noe som skremmer deg! Men HVA er det som skremmer deg? Har du ikke tenkt at du kanskje også går glipp av noe spennende hvis du avstår?

Er det sjalusi du føler, hvis det skal delta andre jenter sammen med deg og kjæresten? Da kan det kanskje være en litt slitsom "eiertrang" som herjer i deg? Et par som er glad i hverandre, kan faktisk komme styrket ut av litt eksperimentering! Man bør imidlertid ikke overdrive aktiviteter med andre, la det være en "eksklusiv" greie, som føles riktig en sjelden gang! La det ikke bli et fast innslag!

Du kan jo også foreslå at dere kan ha en trekant med en annen gutt, det kan kanskje være mer "riktig" for deg, og hvis det er OK for han, så bør vel kanskje du også strekke deg litt, med hensyn til ei jente til?

Men la deg ikke presse....lykke til!

[Gjest Anonymous]

Joda maverick. Jeg *vet* at jeg går glipp av mye spennende. Jeg klarer ikke å være helt meg selv for tida, hadde jeg vært det så hadde jeg ikke nølt en gang. Jeg er vanligvis veldig løssluppen og frisinnet.

Av og til hater jeg å være forelsket, for jeg føler at det er det som gjør det... Jeg er forelsket i ham, derfor klarer jeg ikke tanken på å dele kroppen hans med noen andre!

Sånn vil jeg ikke at det skal være. Jeg vil ha sex med mange! Og han skal få ha sex med mange. Jeg må bare jobbe mer med saken!

Helt ærlig skal jeg fortelle deg maverick hva jeg er redd for:

-jeg er livende redd for at han skal tenne mer på andre enn på meg!

-jeg er redd for at han skal miste kontrollen og bare "ta for seg"!

-jeg er redd for at jeg skal drepe noen i ren sjalusi (som kan dukke opp)!

-jeg er redd fordi det er en helt ukjent situasjon for meg, men velkjent for ham. Det hadde vært noe annet dersom det var hans første gang også. Det er det ikke.

Likevel har jeg kjempelyst til å prøve.

Problemet er bare at når jeg vil prate om det, så blir han oppgitt, fordi jeg bare prater og prater, men aldri gjør noe med det.... Han er en handlingens mann,

men jeg prøver å få han til å forstå at får jeg ikke snakke om det, så er det mye mindre sjans for at det skal skje noengang. Av den enkle grunn at jeg psyker meg opp når jeg snakker om det, og jeg må vite hans tanker rundt det.

Jeg venner meg mer og mer til tanken egentlig.

Det hele bunner i min selvtillit, og min tillit til ham.

Ahrg, hvorfor må det være så vanskelig.

12

[klara]

Vinga....

*sukker litt* ... mye fordi jeg kjenner meg igjen... da jeg var ca 18 år.

Da trodde jeg det var et mål i seg selv, eller rettere sagt, jeg satte det som et mål for meg selv at jeg skulle være mest mulig tolerant overfor alt mulig. En smule politisk korrekt, en god dæsj opptatt-av-å-være-åpen-for-alt-seksuelt... Men mest av alt ung og sammen med en fyr som var noen år eldre, og som var meget mer erfaren seksuelt. Og hadde fyren vært empatisk og snill og mest opptatt av meg, så greit, men han var mest opptatt av seg selv, og gav egentlig f i hvordan jeg opplevde hans stadig mer pornofikserte og seksualiserte syn på tilværelsen.

Nå... jeg sier ikke at fyren din er som min ex her. Jeg bare sier at jeg kjenner meg igjen. Og at jeg derfor vil si til deg at selv om det er bra å huske på at man skal være tolerant overfor det faktum at det finnes mange ulike seksualiteter, så tror jeg man skal være forsiktig så ikke det blir en hovedsak i seg selv.

Det ble det litt for meg egentlig... I stedet for å konsentrere meg om min egen seksualitet, utvikling av mine egne lyster, fantasier og kåthet, så jobbet jeg langt mer med de problemstillingene som egentlig ble lansert på hans premissser. Jeg fikk så masse å gjøre med å forholde meg til hans fantasier (og nå snakker jeg kun om det å takle dem, ikke gjennomføre dem!!!), at min egen seksualitet egentlig ble liggende brakk. Det er kanskje en sterk påstand, men dette er gjennomtenkt: jeg mener det.

Og det er skummelt fordi det ser helt annerledes ut. Fordi man berører så mange grensesprengende tema, fordi målsetningen er å være åpen for alt og ikke fornekte seg selv noe spennende, så tror man at man egentlig driver å utvikler og utvider egen seksualitet.

Feil. slik var det ikke for meg. Det jeg utvidet var egentlig mye mer min egen følelse av usikkerhet og utilstrekkelighet på det seksuelle feltet. Jeg utvidet min toleranse i mellommenneskelige relasjoner, jeg utvidet min evne til å tolke og forstå, grave i bevissthet, forstå egen sjalusi og usikkerhet. Men jeg vil hevde følgende: Det jeg IKKE utviklet, var min egen seksualitet.

Om jeg kunne ha skrudd klokka tilbake, så er dette det jeg ville ha endret på. Jeg skulle ønske jeg kunne bytte ut min første kjæreste med en fyr som var mer trygg. Som søkte mot meg i stedet for utover. En fyr som gjorde en egen jobb for å forsikre meg om at jeg var fullverdig som seksuell partner for ham. Han var min første kjæreste, og jeg fortjente mer ivaretagelse slik jeg ser det idag.

I stedet satt jeg igjen og følte meg litt teit - fordi jeg ikke var som damene i bladene, som damene i hans fantasier.

Fyttikatta. Og jeg var bare 18 år.

Jeg er etterhvert overbevist om at trygghet er selve grunnlaget for å kunne gjøre slike "spennende" ting som trekant-sex, swinging, binding og gud vet hva.... Og den tryggheten har man sjelden, sjelden når man er 18 år - selv om det er kardinalsynd å innrømme det. Kanskje må man være i et forhold i 10 år for å ha den tryggheten!

I mange år hadde jeg - uten å innrømme det selvsagt - dårlig feeling for meg selv fordi jeg liksom ikke "fikk til" dette feltet. Fordi jeg ble mer skremt enn at jeg kjente lystene løpe av med meg.

Vel, det er noe av gleden med å bli eldre. På den ene siden innse at det er begrenset hvor "spennende" alt dette sexmaset egentlig er - stort sett er det også vanskeligheter involvert, dette er ikke som på film...

For det andre er det deilig å innse at jeg som person ikke trenger å være såkalt seksuelt "spennende" for å ha det godt seksuelt. Selv om selvbildet mitt liker å tro at jeg er bare den råkinky dama, så viser erfaringen noe annet; It's all in my head. Det som er bra med å være eldre enn 18, er tryggheten ved at jeg VET at jeg er faen så sexy selv i plain misjonær, jeg trenger ikke lakk, porno og pikekos for å være helstøpt seksuell eller for å være noens drømmepartner.

Vinga - du er nok i deg selv! Seksualiteten ligger inne i deg! Ikke i alt det "kule" og "spennende" og "kåte" som ligger der ute eller som typen din fantaserer om. Du trenger ikke bli alt det der andre for å være "verdig sex" eller være verdens beste sexpartner.

Take care

12

[Gjest Anonymous]

Takk Klara!

Så fint å få høre om dine opplevelser og følelser som 18 åring! Det hjalp meg mye!

Saken er den at han insisterer på at han har nok med meg, og at han trenger bare meg.

Det er jeg som styrer og grubler! Han sier at han har sluttet å tenke på det. (jeg tror ham ikke.)

Jeg føler bare at dette skal jeg gjøre for min egen del, men det at han er mer erfaren gjør meg usikker.

Tusen takk for et flott svar, Klara!12

[maverick]

Hei Vinga!

Først får jeg si at jeg ikke var klar over at du er så ung som 18... Misforstå meg ikke, men da kanskje du ikke er riktig "mottager" av mitt innlegg.

Du skriver: "-jeg er livende redd for at han skal tenne mer på andre enn på meg!"

Du skal ikke se bort fra at det er nettopp NÅ, hvor han bærer en spennende drøm som han ikke får realisert, som han innerst inne tenner mer på andre enn på deg... hvis han fikk oppleve drømmen sin, og fant at det ikke var så gromt likevel, så kanskje DET kan være en slags "terapi" for han, i forhold til andre? Bare en teori jeg kaster ut, da...

[Kristian (71)]

Vinga..... *løfter pekefingeren* og ber deg instendig om å høre på hva Klara sier her assa..... (ja da, vet det hørtes mer ut som en trussel en en oppfordring, og slik var det jammen ment også).

Du er *bare 18 år* og jeg vet at du er drittlei av å få den slengt i ansiktet. Men du er litt for ivrig i å skulle oppleve/prøve ut ting. Det gjør sikkert ikke saken bedre at du er sammen med en som har mer erfaring, er mere utolmodig og vil ha handling fremfor prat, men det kan ikke du hele tiden ta hensyn til. Slik vil det kanskje være resten av livet, at han har mere erfaring, fordi han er eldre enn deg.

Du må utvikle deg i din fart, du kan syntes ting høres spennende ut og ønske å prøve ut alt, men så lenge du er så usikker på hvordan du vil reagere kan du ikke gjøre annet enn å vente. Vente til du er sikrere på at dette virkelig er noe du ønsker før du prøver det ut.

Dessuten syns jeg du bør høre mere på typen din her. Hvis han sier han "nesten har glemt det* og at han er fornøyd med bare deg så får du jammen tro på han. Kanskje du burde bruke mere tid på å lære deg til å stole på det han sier, fremfor å tenke på alle de tingene han og du ønsker å prøve ut, men som du rett og slett ikke er klar for enda.

Jeg synes ikke noe om Maveric sin tanke om at det kanskje kan være bra å la "typen din får prøve ut drømmen sin nå slik at han kan finne ut at det ikke er så gromt". Det kan godt hende han har rett, at typen din ikke syntes det, men hva vil du føle? Du som ikke vet helt om du kan stole på at han har slått seg til ro med at du ikke vil prøve ut dette nå? Vil du da være i stand til å tro han om han sier at han ikke syntes det var noe å ta med en annen dame i sengen? Eller vil du da gå rundt å tro at han bare sier det for at han vet at det er hva du ønsker å høre? Jeg tror det vil gjøre din selvtillit enda tynnere enn den er på dette nå.

Om noen år derimot, ja da kan du hende at du tør å gjennomføre det uten å bekymre deg for noe, fordi du er sikker på deg selv.

Personlig tror jeg at jeg aldri ville vært sikker i en slik situasjon.1212[ Dette Innlegg er endret av: Kristian (71) den 2002-04-03 15:36 ]

[Gjest Anonymous]

Takk for pekefingeren Kristian

Jeg er ikke drittlei av å høre at jeg bare er 18, jeg liker det faktisk Liker å være ung og uerfaren. Men nok om det...

Du råder meg også til å vente. Kjenne på hva jeg vil selv. Du har selvfølgelig helt rett i at det er det beste. Det er ikke alltid hjertets ønsker følger fornuften, pleier bestemor å si. Jammen har hun rett.

Hvorfor jeg kom med det her, aner jeg ikke, for innerst inne i mitt hjerte er det ikke ønsket om å prøve mest mulig som regjerer. Derimot gjør ønsket om et monogamt sexliv med ham jeg elsker, det. Men det er såvidt jeg tør å innrømme det for meg selv.. Det var faktisk litt befriende å skrive det ned

Jeg vil bare leke med ham.

(Føler meg som en liten unge som sier, "nei, hun/han får ikke være med å leke, jeg vil bare leke med DEG jeg!" Sånn er det jo egentlig.)

Jeg har sagt klart fra til ham at hvis han *må* ha gruppesex, jentesex o.l så får han finne seg en annen jente å være sammen med, ei som tør og vil.

Han sa, "neeei, det trenger jeg ikke... vil ikke, vil ha bare deg". Håper han fortsatt sier det om 5 år. 10 år. 20 år.

Så egentlig tror jeg ikke at han forventer noen sprell fra min side. Men tilogmed DET legger et press på meg-eller er det jeg selv som legger press på meg- om å greie ut dette for meg selv, og finne ut at jeg *egentlig* kunne tenkt meg alt det jeg har nevnt tidligere.

Puuuuuuuh Håper dere skjønner gangen?

Gleder meg til å få psykologtimer- så kan jeg skravle og gråte så mye jeg vil uten at noen synes det er unormalt

Tenker fortsatt.

Men tar til meg gode råd!

12

[maverick]

Vinga... vet kjeæresten din at du skal ha psykologtimer for de spørsmålene du sliter med?

Jeg er litt skeptisk til den vendingen "saken din" tok i siste innlegget ditt...Jeg føler meg på en måte litt "lurt" av ditt hovedinnlegg, lurt til å legge hodet i bløt for å hjelpe deg, mens jeg nå mistenker at hovedmotivet ditt er å få MYE oppmerksomhet rundt deg sjøl som KG-nick, men at det er veldig lite substans bak problemstillingene dine... litt sjofelt sagt, men jeg står for det...

[Gjest Anonymous]

Ja han vet om det ja. Og jeg skal ikke dit pga problemer med sexlivet altså

Blest omkring mitt nick?? Hallo i luken...

Nei, jeg liker å få svar på ting jeg lurer på.

Følte du deg snytt for noe? Var det det du mente? Jeg har hodet i bløt hele tiden, og følte at jeg fikk mer hjelp av Klara og Kristian enn noen andre. Fordi de fikk tak i essensen, de klarte å lese tankene mine før jeg var klar over dem selv...

Konklusjon: Jeg glemmer gruppesexen til jeg er mere sikker.

If I ever will be.......

Hva gjorde at du fant mitt siste innlegg skuffende?

_________________

~Vinga~

[ Dette Innlegg er endret av: Vinga den 2002-04-03 16:13 ]1212[ Dette Innlegg er endret av: Vinga den 2002-04-03 16:14 ]

[Gjest Anonymous]

hei vinga:)

dette er min menig : sex og kjærlighet mellom to mennesker er ikke til for å deles med en tredjepart. jeg kan ikke fatte meg på dem som tenker på å gjennomføre foreks en trekant. etter min mening er det noe som appsolutt kan ødelegge forholdet fantasier er en ting men å gjennomføre det er noe helt annet !

vil man virkelig dele sin kjære med en annen person seksuelt ???????? jeg vil iallefall ha min kjære for meg selv , og han vil ha meg for seg selv

klem og lykke til med tankene dine vinga .

ikke innlogget for øyeblikket - SOLA

[moonmood]

Vinga: Selv er jeg liberal(så er det sagt for x'te gang), men er det noe poeng i å myke seg opp for noe slikt på en aktiv måte? Hvorfor ikke la tiden komme, og kommer den ikke, så gjør den det ikke.

For å svare på menn's fantasier: Ja, vi liker tanken på kjæresten med en jente, og vi liker tanken på å ta to jenter samtidig.

Angående partnerbytte så har jeg faktisk ikke tenkt noe særlig på det, og heller ikke diskutert det. Men menn liker nok mer å se på enn kvinner ( er min oppfatning i alle fall, på bakgrunn av at vi er mer visuelle og dere mer verbale).

For meg, så baserer et forhold seg på åpenthet og respekt. Dessverre har jeg erfart tidligere at det å si hva man mener om fantasier ikke alltid er en SMART ting å gjøre ift sin kjære. alle takler ikke dette, selv om det er en fantasi. Kjæresten er ikke nedgradert fordi hun ikke er i "alle" mine fantasier. Noen gjør som deg, prøver å aktivt bli med på det den andre partneren ønsker. Selv tror jeg det er en mulig strategi for å oppnå det du vil,(hvis du vil det) altså å gradvis tilnærme seg temaet på flere måter. Her f.eks ved å se på bilder.

Så kan man, hvis man takler det, prøve andre teknikker som går mer direkte mot området. F.eks kontakt med en annen jente uten at det behøver å føre til sex. Dette er typiske metoder man bruker i psykologien også ift fobier.

Men, jeg vet ikke helt hvilken måte som er bra. Jeg ville selv blitt veldig lei meg hvis kjæresten min gråt pga mine tanker, for hun ville uansett være høyest oppe i min verden. Likevel, så mener jeg at åpenhet er VELDIG viktig, og at man skal utfordre seg.

1212[ Dette Innlegg er endret av: moonmood den 2002-04-03 19:54 ]

[Gjest Anonymous]

Moonmood- exactly my thougths!

Tenker at hvis jeg skal gjøre dette, så må det skje en "gradvis tilvenning".

Jeg har jo begynt med bilder, og det går bra. Jeg titter også på andre jenter når jeg er ute blant folk, og ser stadig jenter jeg liker. Hadde tenkt å spørre en jente på bussen idag, bare på gøy, "vil du ha sex med meg?" men gjorde det ikke i redsel for å bli kastet av bussen Ikke alle som liker å bli spurt om sånt vet du...

Hun var iallefall deilig

Jeg kjenner at dette er noe jeg *må* gjøre en gang, fordi jeg elsker utfordringer, og dette er en kjempeutgave av en utfordring!!

Moonmood, kom gjerne med flere tips. Jeg likte dem du skrev!

Klem fra

12

[OppNed]

Vinga, jeg velger å svare deg på denne strengen.

Vet du hva...jeg synes nesten litt synd på deg akkurat nå altså. Fordi jeg synes du har virvlet deg/blitt virvlet inn i problemstillinger som jeg har en sterk mistanke om at du ikke er rustet til å vurdere kynisk nok. Enda.

Det gikk plutselig opp for meg at når jeg for min del diskuterer alternative tanker, så gjør jeg dette med tanke på at de som "leser meg" slik jeg håper har et mer likt utgangspunkt. Hvilket selvfølgelig er litt av faren med internett. Fordi vi er så mange forskjellige mennesker.

Når jeg var 18 år så lå verden åpen for meg. Jeg var en fri og frank russejente som var trillende opptatt av det forestående utenlandsoppholdet mitt. Jeg ville oppleve, se verden, lære masse. Både om livet og faglig. Barn og samboerforhold og forlovelse og ekteskap var det siste jeg ønsket.Drømmene mine var så orientert utover at dette med intrikat seksualitet var et ikke-tema. Jeg flørtet, danset, kysset, "datet", hadde sex med enkelte, småforhold som oppløste seg ved neste party etc.

Tanken på å binde meg var et stort grøss. Ihvertfall hvis det skulle innebære stengsler og sperrer og barn og sånt

Men seksualitet hadde jeg selvfølgelig. Det er bare det at jeg ikke kan mane frem et eneste bilde av situasjoner hvor jeg følte jeg var redd for å miste en kjæreste fordi jeg ikke var alternativ nok eller spennende nok. Det oppsto situasjoner jeg ikke likte, men jeg følte meg ikke forpliktet til å bli, så jeg løsrev meg fra det. Det "mørke" og eksprimentelle var noe jeg ikke visste om, enkelt og greit.

De endringene som har skjedd for min del, begynte ganske temmelig nøyaktig det året jeg fylte 30. For 4 år siden Og det er en fantastisk kjempefin følelse. Fordi jeg føler meg definert og rustet. Jeg tar jo ikke elsklingen som en selvfølge, men jeg vet at han har vel så mye å tape på å miste meg som jeg har av å miste ham. Emosjonelt. Vi har en maktbalanse i forholdet vårt, og en gjensidig respekt som ingen noensinne vil kunne brøyte seg vei inn i.

Vi har så mange mellommenneskelige bånd at det seksuelle egentlig sklir inn i oss som en naturlig del. Som en veldig sterk forlengelse av alt det andre vi har sammen. Etter bare noen få år sammen, men mange års erfaring tilsammen.

Dette blir nok kjedelig for alle andre, men jeg tror du forstår hvor jeg vil, Vinga. Når jeg sier jeg synes det er synd at så unge mennesker som deg skal slite med slike spørsmål, så er det fordi jeg føler at du kanskje vil gå glipp av utrolig mange fine erfaringer SENERE. Kjæresten din har opplevd mange ting. OG er mye eldre enn deg. Hvorfor vil du bruke opp din egen naivitet og uskyldighet nå, når du enda er så utrygg og usikker på reaksjonene dine? Hvorfor ikke posjonere alt ut, og bruke litt tid på dette? Inkludert all grublingen...

Sikkert enklere sagt enn gjort

Jeg klarer ikke å lese et annet svar ut av akkurat dette enn at du går på sterk akkord med deg selv for å tilfredsstille ham. Tar jeg virkelig feil når jeg sier dette? Hvis dere ellers har et åpent fohold, så er det veldig trist når du sier at du føler du er den som snakker og snakker, og at han er mer opptatt av å handle. Greit nok det, men hvis du sitter igjen og føler at du er den som bør forandre deg, så blir dette feil.

Derfor blir det vanskelig for meg å svare mer konkret på det spørsmålet du stilte i den andre strengen. Fordi jeg føler at forutsetningene er så sprikende her at jeg faktisk er litt redd for å ha en påvirkningskraft som jeg ikke egentlig står for ...med fare for at jeg tar skrekkelig feil, men den sjansen er jeg villig til å ta.

Klem til deg fra Maiken

[totech]

Tillater meg å slenge innom med noe som forhåpentligvis vil ligne på et svar.

For eget vedkommende har jeg ikke lyst til å ha to jenter samtidig. Jeg har ikke lyst til å se kjæresten med en annen jente, ønsker ei heller partnerbytte eller gruppesex.

Grunnen er svært enkel, jeg elsker kjæresten min. For meg blir det helt feil å skulle dele henne med noen som helst, og hun skal slippe å dele meg. Dette er noe vi har snakket om, ikke mest for at det har vært på tale, men heller for å fastslå at det ikke var det vi ønsket.

Alle scenarioene ovenfor tenner meg, og jeg har delvis prøvd litt av det sammen med tidligere partnere. Forskjellen var følelsesmessig, forholdene var annerledes.

I stedet for all den tenkingen du tydeligvis bedriver, har jeg èt råd til deg. Kjenn heller etter. Den dagen du er klar for å prøve (om den kommer), da vet du det.