1 april er det åpent for DNA testing i barnesaker

[Psst...]

Glemte noe: I ditt eksempel vil han jo ha muligheten til å bevise at han er far hvis fristen blir satt til ett år etter at barnet er født. På den måten vil han jo også få samvær tidligere.

[Cassandra]

Psst..... Vi er stort sett enig. Men jeg er litt usikker på dette med tidsbegrensning likevel. Jeg er også enig med deg når du sier at dersom det er konflikter mellom barnas interesser og foreldrenes, så vil du stille deg på barnas side, jeg vil også det. Men... det er dette men'et da.

Jeg synes denne problematikken er vanskelig jeg. Er en motvillig, "tvungen" far en god far? Jeg tror neppe det. Er det barnets beste bare å ha en far på papiret? Nei, jeg tror ikke det heller. Jeg tror generelt at barn har det best når det er avklarte forhold om hvem som er foreldrene. (Det er jo litt vanskelig å snike til seg morskap... eller lyve fra seg et.... men..) Jeg tror barn har det best når foreldrene trekker i samme retning. Det gjør foreldre IKKE når det kreves dna-tester plutselig uansett årsak. Jeg tror det er mindre smerte fullt å ta den testen da enn å ikke gjøre det. For hvis en krever og den andre nekter, så tror jeg også DET går utover barnet. Små barn blir til store barn som forstår og hører. Da tenker jeg at det beste er å ha orden i sysakene.

[OppNed]

Jeg kom til å tenke på en ting...

Skal utgangspunktet for en lov om DNA-testing for å oppklare farskap være at en far vil kunne komme til å få vonde hensikter? Jeg liker ikke begrepet "tidsbegrenset angrefrist". Det gir assosiasjoner om at enhver far, i en gitt situasjon, vil kunne komme til å se på dette barnet som en ting.

Hva med å tillegge voksne mennesker såpass myndighet at vi i det minste kan være enige om at dette, i de tilfellene det vil oppstå et behov for en slik test, kun vil skje i tilfeller som er ekstreme? Og i tilfeller som blir vurdert som såpass kompliserte at dette i det aller minste vil kunne gi en rettferdighet for loven.

Barn skal beskyttes. Hvem er uenige i dette? I praksis skjer allikevel ikke dette i ethvert tilfelle, og det er like tragisk hver gang det skjer. Ingenting er mer opprørende. Men la oss snu dette litt på hodet, Psst:

Hvilken garanti har vi for at barn blir mer skånet for konflikter slik loven har fungert frem til nå? La meg bruke mitt fryktelige eksempel igjen (jeg liker ikke bruke det) - på hvilken måte ville dette barnet (h*n har det tilsynelatende godt hos sin mor og hennes nye familie, bare så dette er nevnt) fått en forverret livskvalitet ved at denne mannen, som h*n så uansett mistet kontakten med, hadde fått avklart om han var biologisk far eller ei?

Slik jeg ser det, så ville ikke dette medført noe annet enn en tapt inntektskilde for mamma'n. En tapt inntektskilde som ihvertfall sett utenifra ikke ville forringet barnets levevilkår.

Tvert imot, så kunne disse kronene i beste fall resultert i at mannen kunne gjennomført noen reiser, om ikke annet, i året for å provosert frem litt kontakt. Noe som blir et annet problemområde og en annen debatt.

Maiken

[Tule]

Hei

til psst i eksemplet til casandra syns jeg det ble gjort rett jeg syns han hadde rett til og vite at han er faren til barnet jeg syns det blir feil og snakke om at familien ikke skal forstyrres av en utenomperson uansett så er det ikke riktig som dus ier mor ahr kunnet nekte far og få dna test fram til nå det er helt ille jeg syns det er riktig at denne endringen kommer nå, jeg syns holdningen til kvinnefronten i denne saken er helt ille jeg syns den har gjortn seg helkt patetisk

Hilsen

[Psst...]

Hei Maiken.

Vi kan sikkert finne eksempler som går både den ene og andre veien (det har vi også gjort), men dette blir som du sier ekstreme tilfeller. Og ekstreme tilfeller må avgjøres i retten, og ikke av lover. I det tilfellet du beskriver, tror jeg mulighetene for at han kan få gjennomført farskapstest er stor uansett lover og regler. Nettopp fordi det er et ekstremtilfelle, og fordi lovverket er skrevet på generell basis. Han vil altså ha gode sjanser for å vinne fram i en rettssak etter min mening. Om barnet vil ha vondt av å vite at han ikke er faren, kan jeg ikke uttale meg om. For alt jeg vet, kan h*n ha minner om faren som h*n ikke har sett på så lenge. En annen ting er jo at h*n da blir stående uten en offisiell far, men det får isåfall mor ta på sin kappe.

Jeg tror vi begge har reflektert en del rundt denne saken, og grunnen til at vi kommer til forskjellig standpunkt er vel kanskje at vi har forskjellig referansebakgrunn. En ting har livet ihvertfall lært meg: Det er ikke bare kvinner som kan være hevngjerrige, løgnaktige og "rabiate"; Det kan i høyeste grad menn også. Og prosentandelen er nok likelig fordelt. Ved konfliktfylte samlivsbrudd bør derfor barna beskyttes i størst mulig grad, da de har nok med de følelser de har rundt bruddet. Og grunnen til at jeg er imot den nye loven, er nettopp for å skåne barna. De aller fleste motvillige fedre vil likevel kreve farskapstest i løpet av det første året, så kan vi la ekstremtilfeller avgjøres i retten.

Til Tule:

Hva er uriktig i det jeg sier?

http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-003.html

Her står det også litt om endring av farskap.

[Tule]

Hei

den linken du la ut virker ikke, uansett det er feil da du mener at far har kunnet forlange farskapstest det første leveårdet er derfor denne loven blir endret, det er jo felt med de som betaler seg til fant på et barn som ikke er sitt, jeg syns loven er grei jeg tro folk greier og håndheve den på en god måte, en annen ting er at nå skal barnebidraget betales etter va det koster og h barnet (heldigvis) da vil det ikke lønne seg for en mor og ta den som har mest penger som far, jeg tror vvi da for ferre sånne saker, for og si det sånn som du sa det tror jeg men med min vir vil jeg si at det er like mange ille kvinner som menn

Hilsen

[Psst...]

Hei Tule.

Jeg går ut fra at det var dette avsnittet du mente var galt:

Hvis far er usikker, er det vel naturlig om han krever DNA-test etter at barnet er født (la oss si i løpet av første år barnet lever). Dette synes jeg er helt kurant. Ugifte fedre har også den retten idag, og personlig synes jeg det er greit at det åpnes for at gifte fedre også kan kreve det.  

Ugifte fedre har faktisk rett til å kreve DNA-test (eller for å si det på en annen måte: nekte for at de er far). Mor kan nekte å gjennomføre en slik test, men da vil han ikke bli oppført som far og vil heller ikke måtte betale bidrag.

Jeg beklager hvis linken ikke virker. Du kan gå inn på:

http://www.lovdata.no

Der finner du barneloven, og også linken jeg refererte til.

Når det gjelder den nye bidragsloven, er det et helt annet kapittel som jeg ikke skal komme inn på her. Det får vi heller ta i en annen diskusjon.

[Tule]

Hei

annet ledd som gjaldt dette er slettet så jeg så det ikke, uansett vordan kan du mene at far har aht rett til farskapstest i føsrte år når det er så mange fedre som har måttet betale bidrag for barn som ikke er sitt fordi mor harr nektet test jeg tror i vert fall at mor har måtte samtykke for at de skal få det det er i vertfall det som har vert debattert, ettersom det er så mange fedre som på grunn av dette betaler for et barn som ikke er sitt og ikke for se det syns jeg det er riktig og gi loven tilbakevirkende kraft og at man kan få test senere, man kan ikke gå ut i fra at noen barn vil få det verre på grunn av dette når så mange har en vond situasjon som må gjøres no med

Hilsen

[Psst...]

Hei igjen.

De fleste av de fedrene du leser om, fikk fastslått farskapet før DNA-test. Noen av dem påtok seg ansvaret uten å kreve testing, og noen saker er så gamle at det nok knapt fantes en lov om slikt. (I den tiden skulle ikke barn fødes utenfor ekteskap)

Loven åpner også for at det under særskilte grunner kan kreve farskapstest utover den tiden som er satt i loven. Og dette er vel nettopp gjort med tanke på tiden før DNA-test.

Denne utgaven av barneloven kom i 1986 (tror jeg), og hvordan loven så ut før det, aner jeg ikke. Hvis du vet om noen saker som gjelder etter 1986, må du gjerne informere meg.

Inntil da velger jeg å fastholde min mening om at dagens lovgivning er god nok, med det unntak at også gifte fedre og de som mener de er fedre, bør få anledning til å teste seg under de samme tidsfrister som gjelder idag.

[Tule]

Hei

den barneloven vi har i dag kom i 1992 eller 1993 det er derfor den skal opp til revurdering nå, uansett er det mange tilfeller fra før det som ahr fått fastlagt farskp etter de reglene da syns jeg det er riktig at de skal kunne gjøre opp det, hadde det ikke vert det er jeg egentlig litt enig med deg men siden det er så syns jeg vi må ta hensyn til det

Hilsen

[Psst...]

Hei igjen.

En ny lov vil gjelde for alle tilfeller, også fram i tid. Derfor min bekymring for barna. De som har blitt påtvunget farskap før DNA-testing, og som heller ikke har hatt kontakt med barna, burde kunne komme inn under "særlige hensyn" i den loven som gjelder idag. Eller det kan nevnes spesielt som et tillegg til loven, men man skal vel ikke lage en ny lov for ting som gjaldt bakover i tid. Vi tilpasser lovene slik at de passer til dagens samfunn, og ikke til gårsdagens. Og det er ikke tilfeldig at slike ting faller inn under barneloven og ikke "farsloven".

[viwi]

ENdelig!

Kjenner en som har gått gjennom et helvete pga av moren påsto han var far til barnet. De gikk fra hverandre men han hadde relativt god kontakt med barnet . Han betalte bidrag og kjøpte mye annet til barnet utenom. HAn gjorde det han kunne for at barnet skulle ha det bra utfra sit. Hadde barnet hos seg på ferie og i helger osv.

Så etter flere år begynner rykter å gå om at han ikke er far. Han blir jo paff og spør mor om dette er sant. JA det var en annen mann med i bildet i tiden rundt unnfangelse.... Men hun mener han er far.

Hva skjer?

jo han vil vite sikkert. Mor nekter han å ta DNA-prøve. Det ender i retten og han får etter 10 år vite at han ikke er far. Tenk dere så fælt!!!!

Han får jo tilbakebetalt penger han har betalt inn til staten i barnebidrag. Men hva med alt det andre? Tid og penger han har brukt utenom. Og ikke minst denne jenta som plutselig skal måtte venne seg til at far er ikke far lenger. HÆ for noe dritt!

Endelig er det en rettsikkerhet for mennene også. Som kan hindre at slike ting drar ut i langdrag. Jo lengre barnet kjenner far jo verre blir det når far ikke er far lenger.

[waco]

Fikk han tilbakebetalt av staten eller av moren (forbryteren i denne sammenheng)?

[Psst...]

Til Viwi:

Du stiller et veldig godt spørsmål: Hva med barnet???

Og så lurer jeg jo fælt på da, om han bare kan skru av og på farsfølelsene sine? og hvis ikke; Hadde det da ikke vært bedre om han hadde fortsatt å være far? Fra mitt ståsted er dette et skoleeksempel på hvorfor loven IKKE bør gi adgang til tidsuavgrenset testing.

[Mette]

Enig med wivi at det er bra det er kommet en slik lov, som gjør at dette ikke trekkes ut i langdrag.

Hadde den "faren" fått tatt en slik test tidligere, hadde det sannsynligvis ikke gått slik utover barnet.Den samme kontakten hadde da ikke blitt opprettet mellom de to.

Hvordan tror du er når barnet er 18 og kan bestemme selv om en slik test skal tas? Hvordan ville dere tatt det hvis det viste seg at mor har løyet for dere i alle år, og nektet på det.

Nei i det lengste er det best for barnet å vite hvem den biologiske faren er, uansett hvem det vokser opp med.

[Psst...]

Denne diskusjonen går sin evige runddans.

Jeg føler vel ikke at jeg har noe mer å tilføre, annet enn det jeg har sagt tidligere. For ikke å gjenta meg selv til det kjedsommelige, velger jeg derfor å avslutte denne diskusjonen fra min side.

Bare en liten ting til slutt: Det er forskjell på barn og voksne. Barn blir voksne, ja, men det er mens de er barn at vi må beskytte dem og sikre dem. Når de er 18 kan de selv bestemme om de vil DNA-teste seg.

[Mette]

Man blir aldri voksen nok til å takle et slik svik fra sin mor, selv om de velger å ta testen frivillig.