Gifte menn-magnet

[Gjest Gjest]

Ååå, er så frustrert!! Alle de flotte mennene jeg treffer og faller for er jo gifte!!! Nå har jeg virkelig tullet meg inn i et forhold med en som er gift og har barn. Jeg er så utrolig glad i ham, og han er akkurat den personen jeg kunne tenkt meg. Den personligheten!! Det kommer nok ikke til å utvikle seg noe mer her, men det er så vanskelig å bare glemme ham....

Noen andre her som har falt for gifte menn? Hvordan har det utviklet seg?

[Gjest Gjest]

Er midt i et sånt forhold nå....

Vet ikke hva mer jeg skal si...

Er utrolig glad i fyren og klarer bare ikke å kutte ut og glemme han på nåværende tidspunkt.

[Gjest Gjest]

Har forholdet deres pågått lenge? Tror du han kommer til å gå? Vil du han skal det?

Jeg er litt usikker på om jeg vil han skal gå fra ekteskapet. Han er 12 år eldre enn meg, og jeg er litt redd for at han kanskje vil finne ut at han angrer...Det må være en større grunn til at han skal gå, f.eks. at ekteskapet ikke går så bra...

Kan ikke du fortelle litt om hvordan deres forhold begynte.

[Gjest Gjest]

Er litt usikker på hvor mye jeg skal skrive her inne men! Svarer så enkelt jeg kan!

Dette forumet er ikke beste stedet å diskutere denne slags forum men men.

Spørsmålene;

Ja, forholdet har pågått lenge....

Jeg tror ikke han kommer til å gå men håper av hele mitt hjerte. Og at han da går pga sine følelser for meg. Naiv? NEI, jeg tror ikke MEN jeg håper og drømmer.

I mellomtiden nyter jeg all den oppmerksomheten, nærheten, kjærligheten jeg får. Og det er ikke lite nei! Fullgod kjæreste for meg faktisk!

Hvordan har du truffet denne karen da? Og hva sier han selv til deg? Spiller han med åpne kort?

[Gjest Gjest]

Jeg traff ham gjennom jobb

Virker som han spiller med åpne kort ja. Han er ærlig og sier det som det er. Han kommer nok ikke til å gå fra kona. Han holder tilbake en del med komplement og sier lite hva han føler for meg, siden han er redd han ikke kan følge det opp etterpå. Han sier han har så mye positivt å si om meg, men at han ikke får til å si det. Slike ting hører sammen med hvordan en handler og oppførere seg videre, sier han. Han sier han er veldig glad i meg, men det er nok ikke nok til å gå fra det han har. Det forstår jeg jo egentlig godt da. Man vet hva man har, men ikke hva man får.

Vi har ikke holdt på så lenge med dette, så det er ennå sjans til å trekke seg bort...hvis jeg klarer det.

HVor traff du din?

[Gjest Gjest]

Traff han på kurs..

Vi hadde mange måneder med bare vennskapelighet og bli-kjent i forkant for noe som helst mer skjedde.

Hvor gamle er dere? Hva ønsker du selv ut av dette her?

Jeg tror man må være en sterk personlighet for å takle sånt som dette, og jeg er egentllig ikke rette typen. Men men - følelser er ikke lett å kontrollere.

Tenk deg godt om før du involverer deg...

Det kan koste deg dyrt og følge med mye smerte og mange tårer.

Både for deg selv og evt. de som kan komme til å bli involvert.

Styr unna før det er for sent.........

[Gjest Gjest]

Jeg er 28 år og har et barn på 4 år. Han er 40 år og har et barn på 4 år og 6 år. Vi har jobbet ilag i 3 år nå, og kjenner hverandre ganske godt. Smårotingen begynte faktisk for 2 år siden, men da var det bare uskyldig. Da var jeg også gift... Nå har det utviklet seg sterkere og mer alvorlige bånd.

Hvor gamle er dere?

[Gjest Gjest]

30 - 42

Hmmm - høres jo ut som om han er litt interessert i deg også da.....

Huff, dette er vanskelige saker.....

[Blomsterenka]

Jeg tror ikke man uten å ville dette selv, havner i et forhold til noen(s) gifte mann.

Tror ikke sjansen er stor for at han vil gå fra partneren sin når han får i både pose og sekk, og dette er noe vi "alle vet".

Å inngå et forhold til en gift mann kan virke forlokkende på mange måter, kanskje..?

Da slipper man engasjere seg på lik linje som om han var fri. Kanskje det er nettopp dette man er ute etter? Så slipper man å binde seg, samtidig kan man spinne tanker om en framtid sammen, når det passer og om det passer, og ha en rimelig avstand til det hele når dette passer en bedre.

Sikkert noen som ramler i fella og som virkelig går opp i rollen som den "neste kona".

Jeg klarte en gang å rote meg inn i et forhold til en gift mann. Men jeg visste ikke at han var gift i begynnelsen. Og orket ikke å involvere meg da jeg fikk vite sannheten, så jeg kuttet han ut selv om han ringte i ukesvis og det var litt forlokkende å bli i et forhold til han. Bare at jeg ikke orket pga tanken på deres felles barn og litt pga hans personlighet (selvsikker, sjefete, bortskjemt? sjarmerende osv)

[Gjest Gjest]

Du har nok litt rett i at man ikke havner i det selv uten å ville det litt...Men hos oss begynte det så uskyldig, så plutselig dukket følelser opp hos hverandre som iallefall jeg ikke trodde skulle komme..

Å ha i pose og sekk kan være ganske psykisk slitsomt i lengden. Det finnes en grense for hvor lenge man klarer det livet også, uten at det påvirker ektesakpet på et vis.

[Blomsterenka]

Jo, jeg skjønner problemstillingen. siste gjest, men hvorfor la det utvikle seg om det blir vanskelig...

Det er jo da man skal kjenne etter og foreta valg som er til det beste for en selv... (begge - både den gifte som neppe gjør det... og du selv... som bedre kan gjøre det i og med at du er den utenforstående...)

Jeg kjenner ikke saken fra den andre siden (dvs ha en elsker og være bundet), så vil ikke uttale meg om den siden. Den passer i alle fall ikke meg - tror jeg, etter erfaring...

Han jeg var sammen med en tid som var/er samboer, påpekte at alt var hans ansvar... Jeg var klar over at han sikkert ville finne en ny, og det skurret, særlig siden det var barn med i bildet.

Og om ekteskapet var så innmari jævlig så kunne jeg vel bare sittet ned og ventet så ville det tatt slutt en dag og han ville kommet til meg... (men det ville han aldri og det visste jeg, han ville ha i pose og sekk... mulig jeg ville vært fornøyd med å være sekken for ham, om han var mer rund i kantene og ikke så konservativ men det vet jeg ikke..)

Jeg er i alle fall den siste til å fordømme sidesprang, uansett hvilken side.

Tror vi er som fuglene, monogame, men ikke helt...

[Gjest Gjest]

Ååå, er så frustrert!! Alle de flotte mennene jeg treffer og faller for er jo gifte!!! Nå har jeg virkelig tullet meg inn i et forhold med en som er gift og har barn. Jeg er så utrolig glad i ham, og han er akkurat den personen jeg kunne tenkt meg.

←

En utro mann?

Jaja, like barn leker best.