Fortelle hva jeg føler? (Foreleser)

[AnonymBruker]

Jeg er i den kjipe situasjonen at jeg er dødelig forelsket i foreleseren min. Dette har pågått i over 2 år, så det er ikke bare en fase. Dette sliter veldig på meg, og gjør meg til tider deprimert. Fordi jeg vet at det er "galt", jeg vet det er en maktubalanse osv... Likevel klarer jeg ikke komme meg over han. Jeg har faktisk gått til psykolog fordi jeg fikk så store problemer med følelsene mine. Men jeg liker han fortsatt. Jeg har vist interesse for han, så jeg tror nok han har en mistanke. Han har også vist litt interesse for meg (nei, det er ikke bare noe jeg innbiller meg). Samtidig virker han som en veldig ordentlig fyr, som aldri ville gjort noe galt. Jeg vet ikke. Selv da jeg var på utveksling et halvt år og ikke så han, så klarte jeg likevel ikke legge han bak meg.

Jeg har nå vurdert å kontakte han for å fortelle hva jeg virkelig føler, rett på sak. Jeg føler en så intens trang til å skrive til ham at jeg liker han. Men jeg er veldig usikker om det er dumt. Jeg er redd han skal kontakte sin øverste leder fordi jeg setter han i en vanskelig situasjon. Er dette noe som er sannsynlig? Jeg er redd jeg skal ødelegge alt mellom oss, for vi har en veldig vennlig tone pr i dag. Han skal være borte i 6 mnd i forbindelse med forskning, så den eventuelle kleinheten i etterkant kommer jo ikke før jeg ser ham om 6 mnd. Men når han kommer tilbake så må jeg jo eventuelt face ubehaget. Det er lenge til jeg er ferdig med studiene. Jeg har store problemer med å takle hverdagen fordi jeg må forholde meg til ham. Og når han ikke er der, så savner jeg han så inderlig. Alt jeg vil, er å være sammen med ham. 

Hvis jeg virkelig skriver til han, så skal jeg selvfølelig prøve å gjøre det minst mulig "intenst", men jeg må samtidig være ærlig. Jeg skal ikke virke overfølsom. Men jeg er veldig usikker om dette er det rette å gjøre? Jeg er redd for konsekvensene. Jeg er redd jeg kanskje blir kastet ut av studiestedet fordi jeg har trådd over streken... Jeg trenger virkelig råd om hva jeg bør gjøre

Anonymkode: 8c608...749

[AnonymBruker]

Hva vil du oppnå med det? 
Han vil neppe kunne svare deg positivt uansett om han vil, mange universiteter har etiske retningslinjer for forhold mellom foreleser og student. Ved noen universiteter gjelder disse reglene også for studenter, så ett sånt framstøt kan selvfølgelig få følger for deg også. 

Anonymkode: 48e7d...3bd

[AnonymBruker]

Nei

Anonymkode: 99ac3...729

[AnonymBruker]

Det forholdet du håper på kan aldri bli bra. Du har vært forelsket i to år og til og med oppsøkt psykolog for å takle følelsene du har for han. Hvis dere noen gang skulle blitt sammen, ville du sannsynligvis alltid være mer forelsket enn han. Og det vil etterhvert spise deg opp. Enten går du og har vondt fordi du skjønner at han ikke føler helt det samme, eller du kveler han med intensiteten din. 

Anonymkode: 8b3e8...9de

[AnonymBruker]

Han har vel kanskje familie? 

Anonymkode: 21a17...ec7

[AnonymBruker]

https://khrono.no/laerer-student-beldo-forhold/flere-mangler-retningslinjer-for-forhold-mellom-foreleser-og-student/207008

Bruk heller tiden han er borte på å komme over ham. 

Anonymkode: 4ddb0...eba

[herzeleid]

Ville kanskje ventet til dere ikke har noe "profesjonelt" forhold og eventuelt tatt kontakt da. Husk at om det skulle utvikle seg til noe før den tid, eller noen skulle få det for seg at han utnytter sin makt, risikerer dere at han får seg en solid knekk, og at det kan få katastrofale konsekvenser for hans videre akademiske liv. 

Jeg vet dette er urettferdig ovenfor dere, som kanskje kunne funnet lykken med hverandre om ikke folk rundt dømte og viftet med moralske pekefingre, men gitt det er denne verdenen vi lever i oppfordrer jeg til å være forsiktige.

[AnonymBruker]

Ja det er veldig dumt av deg å gjøre det. Han kan uansett ikke gi deg det svaret du vil. Og det virker som om dette er nærmest som en besettelse hos deg, mer enn en vanlig forelskelse. Det høres ikke helt sunt ut når du har store problemer med å fungere i hverdagen. Jeg ville fortsatt hos psykologen i den perioden han er borte og forsker. Om forelskelsen blir så plagsom for deg at du ikke klarer å studere, ville jeg flyttet på meg og funnet et annet studiested.

Det er ikke alle forelskelser i livet det blir noe av, men det er ingen krise selv om det kjennes slik ut når en står oppe i det. Med forelskelser er det slik at når en bare slutter å gi det næring vil det etterhvert dø før eller siden. Jeg selv elsket et menneske intenst i over atten år. Til han en dag fant ei anna. Så var det ikke noe annet for meg å gjøre enn å begynne arbeidet med å slutte å elske et menneske jeg hadde elsket i så mange år. Alternativet var å gå rundt å elske en som ikke ville elske meg tilbake, og det ville jeg i hvert fall ikke. Jeg visste ikke om det var mulig, men jeg klarte det på under et halvt år. Jeg sluttet å gi det næring rett og slett. Mange andre har erfart det samme. Du må slutte å gi denne forelskelsen næring, for det gjør du, selv om du kanskje ikke er helt klar over det selv. Fortsett hos psykologen.

 

 

Anonymkode: f4821...d0f