Gå til innhold

Hvordan merket du at du ble forelsket? Var det forskjell fra gang til gang?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har vært forelsket seriøst 3 ganger i mitt liv. Var det slik at når du så han/henne for første gang så følte du noe? Hva følte du da`? Eller tok det lang tid før du likte vedkommende? Hvor lenge varte forelskelsen , og i forhold til hvor fort du begynte å like de?
Noen mener at dersom du faller for noen med en gang, så mister du også følelsene fort. mens dersom du venter så vil følelsene komme og bli. Andre mener man skal gå etter den man liker..

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Alle gangene har det vært ganske kjapt, 3 seriøse ganger her også, og med betattheter er det 6 til sammen.
Alle jeg har vært forelsket i har jeg vært veldig dedikert til, var forelsket i han ene i 5 år uten å røre noen andre, og uten å få rørt han engang, og alle har jeg fortsatt spesielle følelser til 10, 15 og 20 år senere.
Mine store forelskelser har vart i mange år, de som bare har vart i noen måneder eller et år kaller jeg betattheter i stedet, og de har jeg ingen følelser for i dag.
Jeg har gått etter de jeg liker, selvom det ikke alltid har vært fornuftige valg desverre.

Anonymkode: 146ea...474

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med eksen kom det tregt, og varte lenge, men vi var jo IKKE en match, fant jeg ut når det roet seg. Mistet følelsene helt plutselig etter noen år. Sånn... på dagen liksom.

Med nåværende ble jeg forelska etter første møte. Er en annen følelse da; han føles så... rett ut. Selv om man aldri vet hva som skjer, så føler jeg at vi er en goood match. Forelskelsen jeg har her er mer avslappet, og dypere. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært ordentlig forelsket 2 ganger. Jeg tror ikke at det kan kalles en ordentlig forelskelse hvis det går over, som en annen sa over så blir det mer en betatthet enn forelskelse. Første gangen merket jeg det med en gang. Høres veldig klisje ut, men tiden stoppet da jeg så han inn i øynene, og jeg klarte ikke å snakke ordentlig. Han bodde i et annet land, men vi reiste likevel til hverandre i helger for å få 1 dag sammen. Vi var sammen i 3 år.

Andre gangen var det ikke kjærlighet ved første blikk, muligens fordi jeg ikke ville forelske meg i noen overhodet. Kjente det likevel ganske raskt, kan sammenlikne følelsen med å føle seg hjemme på en måte, og å føle seg høy. Vi ble aldri sammen av ulike grunner, men jeg har fortsatt følelser for han flere år senere.

Jeg tror ikke du kan finne en fasit på hvordan man føler når man er forelska, du merker det selv. Det er en veldig sterk følelse, og du klarer ikke å tenke på andre enn han/henne.

Anonymkode: d76d8...a9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her, takk for svar :)
Jeg ble litt overrasket over  svarene her, siden det er veldig likt mitt.
Jeg sier jeg har vært forelsket 3 ganger fordi det er de 3 jeg har hatt de sterkeste følelsene for, mens andre har jeg bare vært veldig midlertidig betatt av. Ikke langvarig rett og slett, og de var gjerne menn jeg fikk øyne på på nattklubben som jeg fant midlertidig kjekke. Når jeg fant ut hvordan personligheten var så mistet jeg interessen veldig fort.

Han første, var når jeg var sent i tenårene. Det føltes nok mest intenst da fordi jeg ikke hadde følt noe slik før. Han var fra samme by så jeg visste hvem han var. Men først den ene kvelden snakket jeg ordentlig med han. Jeg merket at jeg begynte å tenke på han veldig fort etter dette. Trodde jeg var avstandsbetatt, men følelsene ble sterkere jo mer jeg så han. Var forelskai 3 år, men så glemte jeg han helt.

Forelsket meg i en kompis helt ut av det blå noen år etter. Hadde kjent han i 5 år da, men jeg våknet en dag og bare tenkte mer på han enn før. Trodde dette var forbigående, men skulle vise seg at følelsene ville sitte i 3 år. Tilbrakte masse tid sammen og kan vel egentlig si at vi  datet. Men han måtte flytte fra byen og jeg byttet jobb. Jeg mistet følelsene veldig fort etter at han flyttet.

Traff en i utlandet i forbindeles med en jobb. Etter ca 1 uke merket jeg at jeg begynte og føle noe. Jeg ble mer sjenert foran han og syntes han ble vakrere og vakrere. Jeg ville ikke få følelsene fordi en fremtid visste jeg ville bli vanskelig. Men de skulle visst bli ganske sterke. Var han som la op til alt sammen, og jeg vet ikke om han begynte og føle noe for meg, før jeg følte for han.. Jeg har de til en viss grad enda, men detpassser ikke nå, og jeg vet ikke hvor det vil ende.

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ene eksen min ble jeg så og si betatt av fra første stund jeg la øynene mine på ham. Han var absolutt alt jeg fant attraktivt i en mann. Var 18/19 på det tidspunktet. Han var 5 år eldre. Dette var på en pub, og han hadde også lagt merke til meg. Endte opp med at vi "rota" i et par måneders tid, hvorav jeg ble kjempeforelska. Endte opp med å bli sammen, og var sammen i ca tre år. Tok slutt pga han var utro, men vil ikke skylde på bare det, var nok issues fra begges ende som innvirket. Men er vel det som gjorde at valget om å gjør det slutt ble tatt. Men alle sier forelskelsen går over...er vel det som er spesielt med ham her. Forelskelsen gikk ikke over. Tilogmed etter bruddet slet jeg ikke bare med å komme over alle følelsene for ham, men også forelskelsen. Tok meg to år eller noe å "komme over" han, men av en eller annen merkelig grunn fortsatte jeg å drømme masse om ham, til den grad at jeg syntes det ikke var normalt. Vil si det sikkert tok rundt 3-4 år før jeg klarte å få han noenlunde ut av hodet.

Jeg kan ikke forklare hvorfor akkurat han var en jeg fikk slike reaksjoner på. Men tror en av grunnene var at jeg var ung når jeg falt for ham, og hadde ikke så mye "erfaring". Falt hardt, og knyttet veldig sterke bånd. I tillegg til at han var (og fortsatt er sikkert) veldig sjarmerende på en måte, de fineste øynene jeg har sett, og søt når han ler. Er forsåvidt veldig lenge siden jeg i det hele tatt har utvekslet noen ord med ham. Har noen ganger tenkt tanken om han ble singel igjen, og vi traff hverandre igjen, om jeg hadde blitt forelska igjen. Noe jeg tror hadde vært fullt mulig og sikkert også sannsynlig om vi ikke har blitt helt forskjellige.

Anonymkode: 60d2f...416

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Sjokoladeknask

Jeg har kun vært «pang forelsket» én gang (helt rosa skyer og rosa bobler) som varte 1 måned, men han viste seg å være en gedigen drittsekk så jeg ville ikke brenne meg igjen. Min samboer nå var jeg ikke forelsket i, jeg følte (/føler) det mye dypere. Vi tenker likt og han er virkelig en del av meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sjokoladeknask skrev:

Jeg har kun vært «pang forelsket» én gang (helt rosa skyer og rosa bobler) som varte 1 måned, men han viste seg å være en gedigen drittsekk så jeg ville ikke brenne meg igjen. Min samboer nå var jeg ikke forelsket i, jeg følte (/føler) det mye dypere. Vi tenker likt og han er virkelig en del av meg. 

Er det ikke det som er forelskelse??  at det er noe dypere. 

Det kribler ikke av han?  Hadde aldri blitt sammen med noen som ikke fikk frem noe i meg 

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg begynner å forstå hvorfor jeg er singel, og jeg liker ikke å snakke om det, men det er bare så trist årsak.:angry:

Anonymkode: 43557...877

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg begynner å forstå hvorfor jeg er singel, og jeg liker ikke å snakke om det, men det er bare så trist årsak.:angry:

Anonymkode: 43557...877

Haha. Hva er den triste årsaken?

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha. Hva er den triste årsaken?

Anonymkode: bb042...f70

jeg vet sannelig ikke om jeg våger å sette det til uttrykk her. Men det er noe bittert at det ble sånn, og kom i veien  for meg. 

Anonymkode: 43557...877

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jeg vet sannelig ikke om jeg våger å sette det til uttrykk her. Men det er noe bittert at det ble sånn, og kom i veien  for meg. 

Anonymkode: 43557...87

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg vet sannelig ikke om jeg våger å sette det til uttrykk her. Men det er noe bittert at det ble sånn, og kom i veien  for meg. 

Anonymkode: 43557...877

Du er anonym 

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har nok bare vert skikkelig forelska en gang. Denne gangen vet jeg at de andre gangene ikke var noe særlig.

"forholdet" (om jeg kan kalle det det), vare kun i 2,5 mnd. Men her er jeg, 5 mnd etter bruddet, og hender tårene renner i dysjen enda :( totalt knust da han gjorde det slutt fordi jeg ikke var helt set han så etter allikevell. Virkelig stormforelska! Var nesten helt sikker på at dette va ham jeg skulle dele livet med, men akk nei.

Tør nesten ikke si det høyt at jeg enda griner over ham, da jeg føler at jeg ikke lengre har lov å grine over ham, det varte ikke så lenge og har nå gått en god stund siden. Men kan jo ikke hjelpe for følelser da. Heldigsvis kan en være ærlig annonymt på internett 😅

 

Anonymkode: cb00c...cc6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har nok bare vert skikkelig forelska en gang. Denne gangen vet jeg at de andre gangene ikke var noe særlig.

"forholdet" (om jeg kan kalle det det), vare kun i 2,5 mnd. Men her er jeg, 5 mnd etter bruddet, og hender tårene renner i dysjen enda :( totalt knust da han gjorde det slutt fordi jeg ikke var helt set han så etter allikevell. Virkelig stormforelska! Var nesten helt sikker på at dette va ham jeg skulle dele livet med, men akk nei.

Tør nesten ikke si det høyt at jeg enda griner over ham, da jeg føler at jeg ikke lengre har lov å grine over ham, det varte ikke så lenge og har nå gått en god stund siden. Men kan jo ikke hjelpe for følelser da. Heldigsvis kan en være ærlig annonymt på internett 😅

 

Anonymkode: cb00c...cc6

Er enig i at folk her inne har lett for  å angripe for å uttrykke følelser ja. Er selv ulykkelig forelska. 

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg vil si at jeg har hatt 2ordentlige forelskelser.

Den første ble jeg aldri sammen med. Men jeg var kjempeung og gikk igjennom noen veldig tøffe år. Han var en del eldre og stilte opp mer enn noen andre igjennom de tøffe tidene. Tenker enda bare på han med varme og godhet, for en fantastisk flott type. Men av diverse grunner ble det ikke oss. Det var forsåvidt den type forelskelse som begynte tidlig og brått, og som varte i flere år. Er litt usikker på om det enda ligger noe langt inni meg der, selv om jeg sjelden tenker på det, og ikke har snakket ordentlig med han på noen år (møtes vi en sjelden gang på butikken på hjemstedet mitt får han en stor klem da).

Den andre opplevde jeg en enda sterkere forelskelse med. Den gikk gradvis oppover i styrke, og begynte som vennskap. Men til slutt ble den så sterk at jeg bare "måtte ha han", vi ble sammen, og flammen blusset nettopp litt ekstra opp igjen nå for en mnds tid siden, og forholdet er snart 4år gammelt. Forelskelsen har vel så langt ikke gått over, men den har vært i dvale innimellom (men selv når  forelskelsen tar seg pause  er jo det andre sterke følelser av kjærlighet der). Håper det fortsetter sånn :)

Har vært sammen med andre, har f.eks en eks som jeg var sammen med i over 1år. Men følte ikke i nærheten av det samme for han som mine to forelskelser. Joda, jeg var glad i og tente på han. Men forskjellen var merkbar når jeg fant min nåværende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Sjokoladeknask
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke det som er forelskelse??  at det er noe dypere. 

Det kribler ikke av han?  Hadde aldri blitt sammen med noen som ikke fikk frem noe i meg 

Anonymkode: bb042...f70

Jeg føler at den forelskelsen jeg hadde var slik at jeg var i ekstrem lykkerus. Det dypere jeg kjenner nå er slik at det gjør fysisk vondt i hjertet hver gang jeg tenker på ham, hvilket er hele tiden. Vi kan ikke være lenge borte fra hverandre. Hvis det skulle ha blitt slutt, hadde jeg skåret over pulsårene. 

Endret av Sjokoladeknask
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Sjokoladeknask skrev:

Jeg føler at den forelskelsen jeg hadde var slik at jeg var i ekstrem lykkerus. Det dypere jeg kjenner nå er slik at det gjør fysisk vondt i hjertet hver gang jeg tenker på ham, hvilket er hele tiden. Vi kan ikke være lenge borte fra hverandre. Hvis det skulle ha blitt slutt, hadde jeg skåret over pulsårene. 

Ok. Da skjønner jeg. Jeg har opplevd å få vondt i hjertet også. Jeg prøvde å stenge inne følelsene. Var mange grunner til at jeg ikke turte.. 

Anonymkode: bb042...f70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...