Svartmales av hans mor

[AnonymBruker]

Mora til typen min er en trussel for forholdet vårt. Hun har tydeligvis aldri likt meg, enda jeg alltid har vært snill, hjelpsom og generøs mot henne. Jeg er tydeligvis ikke god nok for henne fordi jeg mangler det platinablonde håret og en årsinntekt på over 500 000 (det er sånt hun liker å omgås), selv er hun en butikkdame men oppfører seg som nyrik ettersom hun vet å velge menn etter lommebok... Jeg høres nok flåsete ut som omtaler henne slik, men det er sannheten.

Problemet er at hun ekskluderer meg så til de grader. Hun ber han på alt mulig og sier hun ikke vil ha meg med. Hun snakker nedlatende om meg til han og til andre. Setter i gang en hel masse forsøk på å få han til å droppe meg. Han er konfliktsky og tør ikke ta tak i henne og gi klar beskjed om at det ikke er ok. Hva gjør man da liksom? Hver gang han er der er jeg redd for hva hun prøver å prente inn i hodet hans om meg. Dermed blir humøret mitt elendig når han har vært med henne og jeg føler meg usikker. Han mener liksom bare at det ordner seg på sikt, men jeg kommer jo aldri til å stole på den dama når hun har løyet meg rett i fjeset og i lang tid baksnakket meg mens hun tror jeg ikke vet eller skjønner det... jeg har så lyst å konfrontere henne men da heller jeg bensin på bålet.

Er det noen her med lignende erfaringer som kan fortelle meg om sin situasjon? Råd eller tanker?

Anonymkode: dff45...9dc

[jente 93]

Hvor lenge har dere vært sammen? Kjæresten din må såklart stille opp for deg mot sin egen mor, herregud for en type. Spesielt hvis hun snakker dårlig om deg til andre også, utrn at han står opp for deg ig seg selv. Det hadde jeg ikke funnet meg i.

[AnonymBruker]

Av egen erfaring som svært ung, ble jeg ikke populær hos svigerforeldrene. De var av den gammeldagse sorten. Føltes som å sitte på rektors kontor. Med tiden fikk vi et bedre forhold og de ble glad i meg, men deres preferanser var nok en jusstudent eller noe annet man kan skryte av til venner og bekjente. Jeg var "kun" omsorgsarbeider. 

Tenker din "svigermor" er redd for å miste sitt forhold til sønnen og ser på deg som en trussel. Mulig navlestrengen ikke er helt klippet ennå? Gi de alenetid og ikke vær med på absolutt alt når det gjelder hans familie. Hvis hun prøver å stikke kjepper i hjulene på forholdet deres, er du nødt til å snakke med kjæresten din. Han må ta steget å slakke på navlestrengen og sette ned foten hva som angår hans liv.

Hvis han ikke gjør det er han en svekling. 

Anonymkode: b3dd5...f59

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mora til typen min er en trussel for forholdet vårt. Hun har tydeligvis aldri likt meg, enda jeg alltid har vært snill, hjelpsom og generøs mot henne. Jeg er tydeligvis ikke god nok for henne fordi jeg mangler det platinablonde håret og en årsinntekt på over 500 000 (det er sånt hun liker å omgås), selv er hun en butikkdame men oppfører seg som nyrik ettersom hun vet å velge menn etter lommebok... Jeg høres nok flåsete ut som omtaler henne slik, men det er sannheten.

Problemet er at hun ekskluderer meg så til de grader. Hun ber han på alt mulig og sier hun ikke vil ha meg med. Hun snakker nedlatende om meg til han og til andre. Setter i gang en hel masse forsøk på å få han til å droppe meg. Han er konfliktsky og tør ikke ta tak i henne og gi klar beskjed om at det ikke er ok. Hva gjør man da liksom? Hver gang han er der er jeg redd for hva hun prøver å prente inn i hodet hans om meg. Dermed blir humøret mitt elendig når han har vært med henne og jeg føler meg usikker. Han mener liksom bare at det ordner seg på sikt, men jeg kommer jo aldri til å stole på den dama når hun har løyet meg rett i fjeset og i lang tid baksnakket meg mens hun tror jeg ikke vet eller skjønner det... jeg har så lyst å konfrontere henne men da heller jeg bensin på bålet.

Er det noen her med lignende erfaringer som kan fortelle meg om sin situasjon? Råd eller tanker?

Anonymkode: dff45...9dc

Kanskje ditt flåsete og nedlatende syn på henne skinner igjennom og at det er derfor hun ikke liker deg. Du påstår at du kun er snill og grei, men de uttalelsene du kommer med her er jo ikke akkurat av det hyggelige slaget.

Anonymkode: df383...db6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ditt flåsete og nedlatende syn på henne skinner igjennom og at det er derfor hun ikke liker deg. Du påstår at du kun er snill og grei, men de uttalelsene du kommer med her er jo ikke akkurat av det hyggelige slaget.

Anonymkode: df383...db6

Gi deg! Ts snakker vel sånn fordi svigermor i utgangspunktet er lite hyggelig. Noen foreldre er slik at ingen er gode nok for barna deres, med mindre du ganger barnets sosiale status med tusen. Altså kan barnet være helt ordinær, mens partneren må være ekstraordinær. 

Anonymkode: 113f0...656

[AnonymBruker]

Hva er det hun sier da? Grunnen er jo ikke mangel på platinablondt hår og ikke penger nok. Du vet vel hvorfor hun ikke liker deg? 

Uansett bør jo sønnen stå opp for deg om det er sånn at hun snakker nedlatende om deg og ikke utrykker bekymring for noe bare.

Anonymkode: 8e44f...33b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mora til typen min er en trussel for forholdet vårt. Hun har tydeligvis aldri likt meg, enda jeg alltid har vært snill, hjelpsom og generøs mot henne. Jeg er tydeligvis ikke god nok for henne fordi jeg mangler det platinablonde håret og en årsinntekt på over 500 000 (det er sånt hun liker å omgås), selv er hun en butikkdame men oppfører seg som nyrik ettersom hun vet å velge menn etter lommebok... Jeg høres nok flåsete ut som omtaler henne slik, men det er sannheten.

Problemet er at hun ekskluderer meg så til de grader. Hun ber han på alt mulig og sier hun ikke vil ha meg med. Hun snakker nedlatende om meg til han og til andre. Setter i gang en hel masse forsøk på å få han til å droppe meg. Han er konfliktsky og tør ikke ta tak i henne og gi klar beskjed om at det ikke er ok. Hva gjør man da liksom? Hver gang han er der er jeg redd for hva hun prøver å prente inn i hodet hans om meg. Dermed blir humøret mitt elendig når han har vært med henne og jeg føler meg usikker. Han mener liksom bare at det ordner seg på sikt, men jeg kommer jo aldri til å stole på den dama når hun har løyet meg rett i fjeset og i lang tid baksnakket meg mens hun tror jeg ikke vet eller skjønner det... jeg har så lyst å konfrontere henne men da heller jeg bensin på bålet.

Er det noen her med lignende erfaringer som kan fortelle meg om sin situasjon? Råd eller tanker?

Anonymkode: dff45...9dc

Dumpet han for at han skal se hvordan moren virker, det er ikke din jobb å konfrontere da blir hun bare mer slu.

Anonymkode: b535e...65a

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det hun sier da? Grunnen er jo ikke mangel på platinablondt hår og ikke penger nok. Du vet vel hvorfor hun ikke liker deg? 

Uansett bør jo sønnen stå opp for deg om det er sånn at hun snakker nedlatende om deg og ikke utrykker bekymring for noe bare.

Anonymkode: 8e44f...33b

Vel jo, hun er faktisk ute etter de "kvalitetene" jeg nevner, hun er en slik type person som ønsker det for sønnen sin. Hun sier til han at jeg ikke er bra nok, at hun ikke liker meg.At han må finne en annen. Og jeg har alltid vært grei med henne, bestandig.

Nå har vi vært sammen i 1 år og hun har vært sånn hele tiden. Når jeg møter henne kritiserer hun alt jeg gjør, f eks da vi hadde henne på middag før jul og jeg hadde laget mesteparten av maten. Da langet hun ut om alt jeg hadde gjort feil. Senere en gang bakte vi julekaker da hun kom innom. Da stilte hun seg over meg og sa jeg "burde finne på noe annet for dette så ikke så bra ut", så tok hun fatt utstikkerne og stakk ut noen kaker mens hun fornøyd sa "nå ble det bra!"... Sånn som det holder hun på.

Anonymkode: dff45...9dc

[Gjest Dævendøtte]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel jo, hun er faktisk ute etter de "kvalitetene" jeg nevner, hun er en slik type person som ønsker det for sønnen sin. Hun sier til han at jeg ikke er bra nok, at hun ikke liker meg.At han må finne en annen. Og jeg har alltid vært grei med henne, bestandig.

Nå har vi vært sammen i 1 år og hun har vært sånn hele tiden. Når jeg møter henne kritiserer hun alt jeg gjør, f eks da vi hadde henne på middag før jul og jeg hadde laget mesteparten av maten. Da langet hun ut om alt jeg hadde gjort feil. Senere en gang bakte vi julekaker da hun kom innom. Da stilte hun seg over meg og sa jeg "burde finne på noe annet for dette så ikke så bra ut", så tok hun fatt utstikkerne og stakk ut noen kaker mens hun fornøyd sa "nå ble det bra!"... Sånn som det holder hun på.

Anonymkode: dff45...9dc

Hadde lett droppet all kontakt med henne øyeblikkelig. Ville aldri latt en svigermor diktere meg noe som helst. Og passer ikke det kjæresten din, hadde jeg droppet all kontakt med han også. Gidder ikke å la andre ødelegge livet mitt og bruker ikke tid på å være sammen med noen som tapper meg for energi. Er ikke folk snille og greie mot meg, som jeg alltid er mot andre, vil jeg heller ikke ofre noe av tiden min sammen med de.

Svigerfar har ligget litt i grenseland noen ganger, men samtidig har han også en stor respekt for meg. Jeg lar meg ikke pelle på nesa, for å si det sånn. Når svigerfar har sendt min søte svigermor små og ufine stikk, har jeg tatt henne i forsvar med en gang. Han ble noe spak i begynnelsen, han ble faktisk både sint og sur på meg. Men jeg finner meg ikke i at noen er ufine mot mennesker som aldri har gjort noe galt. Nå sier han aldri noe stygt til svigermor, i hvert fall ikke så jeg hører på