Er det å ha barn og ha en eksmann turn off for mannfolk i slutten av 20 årene/ 30 årene?

[K_vinne27]

Jeg er nyskilt, har barn og er forelsket i en mann i slutten av 20 årene, jeg er noen år yngre enn han. Vi er begge studenter.

Vil min situasjon skremme vekk han eller eventuelle andre menn? 

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år, skilt og har to barn. Har ikke hatt problemer på datingfronten i etterkant, men det er naturligvis mange som ikke ønsker å etablere seg med noen som allerede har barn der ute. Det er en preferanse som alle andre. Hva som er hans preferanser er vanskelig å si, men de tradisjonelle familiekonstellasjonene er i endring og mange har et liberalt syn på dette med "mine, dine og våre barn".  Min nåværende kjæreste er 27 år og det funker veldig fint, men så ble han forelsket i meg og den livet har gjort meg til. Du må nesten bare satse og se. Den potensielle gevinsten er verdt det. 

Anonymkode: a0915...94c

[FactsOverFeelings]

Unger er dealbreaker for min del. 
Jeg er i begynnelsen av 30-årene.

[Peaches]

Mange som ikke liker unger, spesielt ikke når de ikke er deres egne. Å bli stefar før du fyller 30 kan bli litt mye for folk.

[Snegle-Halle]

Det trekker en del ned for min del. Jeg vil ha barn selv, så jeg ville ha tenkt at du kanskje ikke ville ha flere.

[AnonymBruker]

Jeg (mann i slutten av 20-årene) gikk inn i noe slikt for noen få år siden, og det fungerte ikke noe særlig. Jeg kom godt overens med barnet, han aksepterte meg og likte meg godt, og jeg er ikke fremmed for å la det bli seriøst ganske kvikt. Tanken på familie og barn skremmer meg overhodet ikke.

Men vi fikk rett og slett ikke tid til å være kjærester. Det har nok litt med barnas alder og fordelingen mellom mor og far å gjøre, så det er godt mulig det er annerledes hos deg. Jeg klandrer heller ikke henne for at det ble sånn, det er riktig og naturlig at barnets ve og vel er førsteprioritet. Men det ble familieliv veldig, veldig raskt, og den omstillingen fra ingen barn til en treåring kom på dagen fremfor over nettopp tre-fire år. De fleste venter med å få barn til de har vært sammen en god stund, og i den perioden blir man kjent med og trygge på hverandre slik at man etter hvert bestemmer seg for å få barn. De færreste ønsker å få barn helt i begynnelsen av et forhold, og å plutselig steppe inn som reservepappa for en tre-/fireåring er enda mye mer utfordrende enn det.

Jeg behandlet gutten så godt jeg bare kunne, og vi kom meget godt overens, men forholdet mellom mor og meg fungerte ikke fordi vi ble mor og far med en gang fremfor kjærester. Jeg trodde vi skulle klare å være begge deler, men det gikk ikke, kanskje særlig fordi hun hadde ham det aller meste av tiden. Da fant jeg ut at det var riktig å bryte det av før guttungen ble enda tettere knyttet til meg.

Derfor er det for meg personlig neppe aktuelt å gå inn i noe slikt igjen. Nå er jeg også i et forhold (med en kvinne uten barn) jeg håper og tror skal vare, men skulle dette forholdet ta slutt skal det noe helt spesielt til for at jeg går inn i et nytt forhold med en skilt kvinne med barn. Men jeg snakker jo ikke for alle menn, akkurat.

Anonymkode: 46367...4cb

[AnonymBruker]

Jeg er 29 år. Hadde samboer med felles barn (er jo omtrent det samme som å være skilt). Har kun gått etter eldre menn med barn, typ 10 år+. Men mange av de er useriøse og mange er ikke over ex-kona har jeg inntrykk av... Så ender jeg opp som kun nok bra for sex  Om du er åpen for flere barn ser jeg ikke problemet å finne en barnløs fyr i samme alder. Tror ikke det er en dealbreaker, såfremt han ikke lever et ungkarsliv liksom med festing og kompiser x antall dager i uka.. 

Anonymkode: 81ced...38f

[AnonymBruker]

1 time siden, Peaches skrev:

Mange som ikke liker unger, spesielt ikke når de ikke er deres egne. Å bli stefar før du fyller 30 kan bli litt mye for folk.

Den biten der har jeg aldri skjønt. Jeg kan forstå(hatet) hvis det er et krevende barn. Men sånn rent generelt er jo barn, bare barn, selv om de har en annen far/mor 

Anonymkode: c8858...413

[Maleficenta]

1 time siden, K_vinne27 skrev:

Jeg er nyskilt, har barn og er forelsket i en mann i slutten av 20 årene, jeg er noen år yngre enn han. Vi er begge studenter.

Vil min situasjon skremme vekk han eller eventuelle andre menn? 

Hvis de ilke liker barn så...

Og så kommer det gjerne an på antall barn. Nå er ikke jeg mann men å deite noen med fler enn ett bsrn fra før hadde skremt meg vekk. Iallefall om jeg var barnløs og selv ønsket barn. Hadde ikke villet ha noen som var ferdig med å få barn da f.eks.

[heipådegsann]

Jeg fikk ihvertfall verdens beste stefar når han og mamma var 25, så umulig skal det jo ikke være Mamma hadde da to unger, og senere fikk de to til sammen.

Nå er jeg 21 og sammen med barnefaren. Men opplever jo å bli sjekket opp selv om jeg har både barn og samboer. Skjønner jo at mange sikkert tenker "greit til sex, men ikke mer" på grunn av ungen. Mange vil nok rygge mtp å bli stefar, men det tenker jeg på en måte er en god ting. Hadde jeg vært singel ville jeg ikke hatt en mann som bare hiver seg inn i det uten å tenke seg godt om, det er faktisk en stor beslutning å gå inn i noe særriøst med et barn inn i bildet. Livet som forelder er i utgangspunktet ikke bare lett, og jeg vil tro at det er enda vanskeligere når du ikke er der for start - det passer nok ikke hvem som helst

Men den som intet våger intet vinner, så jeg ville nok prøvd meg for å se.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den biten der har jeg aldri skjønt. Jeg kan forstå(hatet) hvis det er et krevende barn. Men sånn rent generelt er jo barn, bare barn, selv om de har en annen far/mor 

Anonymkode: c8858...413

Det er jo stor forskjell på å leve sammen med et barn som ikke er ditt, i forhold til ditt eget barn. Har venner som ikke har barn enda, og de interesserer seg svært lite for mine barn. Helt greit, sånn var jeg også før jeg fikk barn. Jeg interesserer meg ikke noe særlig for naboens katter, selv om hun forguder dem.

Anonymkode: 890d4...719

[SpaceDementia]

Siden du spør. Hadde det vært meg, (mann 27, student) hadde jeg blitt skremt ja. Men det kommer helt an på. Ikke la det stoppe deg fra å prøve. 

[AnonymBruker]

Det er klart at datingpoolen blir litt mindre når man har barn fra før. Noen ønsker ikke å bli steforeldre, spesielt når de er unge og barnløse selv. Jeg (mann 30) må ærlig innrømme at jeg neppe ville ha datet en mor på nåværende stadium. Jeg vil gjerne oppleve det å skape familie med en dame som også gjør det for første gang, heller enn å hoppe inn i et allerede eksisterende familieliv med slitsomme ekser og hele pakka. At vi er på samme sted, liksom. Jeg vil også gjerne ha litt tid til å være kjærester før vi får familie, der vi kan bli godt kjent, reise og være sosiale, før alt ansvaret kommer. Det ser jeg for meg er vanskelig når man dater en dame med barn.

Men at det er noe stort problem for deg nekter jeg å tro. Er du en attraktiv og interessant dame, så er det alltids mange som er åpen for å date deg. Har to kompiser som har fått stebarn i livene sine, og det går bra det. Om jeg selv er singel fremdeles om noen år, så er det klart at jeg også må revurdere ting. Da må jeg gjerne åpne opp for å date folk med barn. Men så lenge jeg er ung nok til at mange kvinner jeg møter er barnløse, så velger jeg å date disse.

Anonymkode: 3f9d3...812

[Peaches]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den biten der har jeg aldri skjønt. Jeg kan forstå(hatet) hvis det er et krevende barn. Men sånn rent generelt er jo barn, bare barn, selv om de har en annen far/mor 

Anonymkode: c8858...413

Men det er ikke dems biologiske barn.

[Gjest Rocka69]

Hadde ikke vært problem for meg, nei. Hvorfor skulle det være et problem?

[Maleficenta]

7 minutter siden, Rocka69 skrev:

Hadde ikke vært problem for meg, nei. Hvorfor skulle det være et problem?

Du vet du må ta eksen med på kjøpet på en måte?

[Gjest Rocka69]

2 timer siden, Maleficenta skrev:

Du vet du må ta eksen med på kjøpet på en måte?

Ja! Men vi lever i det 21. århundre - alle har historie og bagasje.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri blitt sammen med noen som hadde barn når jeg selv var i 20-årene. Hadde jeg vært 40, da er det gjerne slik at single på min alder hadde hatt barn fra før - men i 20-årene hadde jeg ventet til jeg fant noen med ''blanke ark'' jeg kunne starte mitt eget liv med. Mener ikke å være frekk altså, men å bli steforelder i 20-årene hadde på ingen måte vært aktuelt, uansett kjemi. 

Anonymkode: bbcb7...26b

[Maleficenta]

På 18.4.2018 den 15.07, Rocka69 skrev:

Ja! Men vi lever i det 21. århundre - alle har historie og bagasje.

Jamen eksen blir ikke historie da da de må ha kontakt pga barnet. Eksen kommer til å være der i nåtid.

[AnonymBruker]

Ja. Ingen bagasje please. 

Anonymkode: f3598...6a4