Nesten sur på meg selv for at jeg var så forbanna forsiktig

[AnonymBruker]

Jeg er snart 30 nå, og har vel ikke så mye og være bitter for. Vel, opplevde noe mobbing i grunnskolen og vgs (men dette betyr ingenting i dag). Jeg har alltid vært en sjenert og tilbaketrukket person som ikke helt har selvtilliten på topp. Og når man er i min alder og fremdeles føler like mye på lav selvtillit, så lurer jeg nesten på om det enkelt og greit er noe man er født med. Har en lillesøster som fremdeles bare er et barn, og hun er proppfull av selvtillit. Hun tar avgjørelser selv, har lett for å ta styringen, har masse venner osv...og om hun blir irettesatt av mamma så fnyser hun bare av det.
Jeg var et slik barn som hadde dårlig samvittighet i lang lang tid etterpå dersom jeg ble irettesatt fr noe. Følte meg som verste personen på jord. Har aldri hatt lett for å få venner, har aldri vært en person som tar avgjørelser helt på egen hånd og har alltid blitt ledet av andre.

Men det er en del ting jeg har kunnet hatt sjansen på, men som jeg lot være fordi jeg ville være forsiktig. Som for eksempel å reise ut med en mann jeg hadde mange felles kjente med, som jeg hadde hatt kontakt med lenge da hanspurte om det. jeg kjente han jo ikke godt, men jeg ser i ettertid at å tenke at han skulle kidnappe meg, evt. voldta meg var å katastrofetenke. Jeg hadde forferdelig lyst, men mammas stemme var i hodet mitt, og jeg følte at hvis jeg ble med han ut så var det å forråde mamma/utsette henne for bekymringer.
Dette var en mann jeg hadde følelser for. Jeg har litt enda, men sjansen for at han ikke har gått videre er lav tror jeg.
Jeg har blitt mer og mer irritert på meg selv for å være så forsiktig! 

Anonymkode: fe784...838

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen.Jeg er også veldig forsiktig.tror ikke jeg er bra nok.

Anonymkode: 2a73e...eac

[Rotehodet]

Så bra at du bare er "nesten sur på deg selv"... Tenk om du hadde vært ordentlig sur på deg selv. Det er en kjedeligere situasjon å være i  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen.Jeg er også veldig forsiktig.tror ikke jeg er bra nok.

Anonymkode: 2a73e...eac

Problemet her er at vi kommer til den alderen og dagene der vi ser mer hva vi gikk glipp av ved å gardere oss

Opprettet spørsmål på kg "gjøre det eller ikke gjøre det" tråder. Spør bekjente ang ting, og når enkelte katastrofetenker og sier "jeg ville ikke gjort det" "jeg ville holdt meg unna det" osv osv. Og så gjør du som de sier og føler det da sikkert er det lureste. Men angrer likevel etterpå på at du ikke gjorde det. (nei, det er ikke snakk om å begå kriminelle handlinger, ting en kan komme i fengsel for eller ting som setter andres liv i fare altså). 
 

Anonymkode: fe784...838

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rotehodet skrev:

Så bra at du bare er "nesten sur på deg selv"... Tenk om du hadde vært ordentlig sur på deg selv. Det er en kjedeligere situasjon å være i  

Altså, man kommer vel ikke langt med å være sur på seg selv. Det har jeg egentlig vært store deler av livet, og det er en del av det som har holdt meg tilbake. Likte ikke meg selv rett og slett. 
men jeg er litt småbitter på meg selv for alt jeg ikke har turt på en måte. 

Anonymkode: fe784...838

[BlendaSensitive]

Om dette er til stor hinder for deg, også hverdagslige ting, så kanskje du bør prate med en psykolog? Rede ut et par tanker og forestillinger. Ikke så normalt man i voksen alder tenker på hva mamma skal si lengere..

Høres ut som i grenselandet for angst/sosial angst eller der om kring. 

 

Lykke til!

 

ps. er det for sent å treffe mannen??? Hvis ikke: Grip dagen! Fortiden kan du ikke endre, men du kan fra nå av øve deg omm på å mestre ditt eget liv.

[herzeleid]

Tror det er viktig å være bevisst på at å bekymre seg i mange tilfeller er en vane, og at en fort "leter" etter noe å bekymre seg for når ting egentlig er ganske bra. Det er nok mange av oss som hele tiden lar oss drive av et ønske om å gjøre det bedre, lykkes i det vi gjør og som kjenner ergrelse over ubetydelige feil eller minimal tvil.

Samtidig er nok dette en side som ikke bare bringer det negative med seg. For min egen del tror jeg det har hjulpet meg meg til å gjøre det bra i det jeg foretar meg og lykkes, rett og slett fordi noe annet ikke er akseptabelt. Jeg tror også det har hjulpet meg til å velge den rette å dele livet med, og ikke la lettvint eller rask "morro" lede livet inn på feil spor.

Jeg er sikker på at det er positive sider for trådstarter og

[AnonymBruker]

1 time siden, herzeleid skrev:

Tror det er viktig å være bevisst på at å bekymre seg i mange tilfeller er en vane, og at en fort "leter" etter noe å bekymre seg for når ting egentlig er ganske bra. Det er nok mange av oss som hele tiden lar oss drive av et ønske om å gjøre det bedre, lykkes i det vi gjør og som kjenner ergrelse over ubetydelige feil eller minimal tvil.

Samtidig er nok dette en side som ikke bare bringer det negative med seg. For min egen del tror jeg det har hjulpet meg meg til å gjøre det bra i det jeg foretar meg og lykkes, rett og slett fordi noe annet ikke er akseptabelt. Jeg tror også det har hjulpet meg til å velge den rette å dele livet med, og ikke la lettvint eller rask "morro" lede livet inn på feil spor.

Jeg er sikker på at det er positive sider for trådstarter og

Det var en smule vanskelig å se sammenhengen mellom innlegget mitt og det du skriver.

Anonymkode: fe784...838

[herzeleid]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en smule vanskelig å se sammenhengen mellom innlegget mitt og det du skriver.

Anonymkode: fe784...838

Du skriver om hvordan det at du er forsiktig, lar irettesettelser plage deg og hvordan du begrenser det. Jeg prøver å trekke frem at det kanskje kan også er positive sider ved dette. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, herzeleid skrev:

Du skriver om hvordan det at du er forsiktig, lar irettesettelser plage deg og hvordan du begrenser det. Jeg prøver å trekke frem at det kanskje kan også er positive sider ved dette. 

Hva slags positive sider finner du ved at jeg er slik? 
 

Anonymkode: fe784...838

[herzeleid]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags positive sider finner du ved at jeg er slik? 
 

Anonymkode: fe784...838

At forsiktigheten kanskje ikke kun hindrer deg i å gripe sjanser, men også kan bidra til å ikke ta dårlige avgjørelser.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, herzeleid skrev:

At forsiktigheten kanskje ikke kun hindrer deg i å gripe sjanser, men også kan bidra til å ikke ta dårlige avgjørelser.

Jada. Men at jeg lar være å gjøre ting, betyr ikke at alle andre valg er bra. I trafikken har jeg aldri tatt sjanser, og det er jeg glad for. Jeg sitter heller ikke og funderer i lang tid etterpå om jeg skulle kjørt forbi den bilen....
Men mer slike ting som å gripe sjansen til en jobb, gripe sjansen til å treffe en mann slik som min situasjon var osv... å ikke gjøre slik førte bare med seg at jeg sitter i ettertid lurer på "hva hvis"

Anonymkode: fe784...838

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Har det litt på samme måte. Altfor samvittighetsfull og forsiktig ovenfor jobb og familie, og kan føle meg "kjip" en stund etterpå - selv om jeg jobber hardere enn de fleste andre jeg jobber sammen med. Andre driter jo nærmest i konsekvenser virker det som. 

Hater meg selv for dette, og er sint og sur hele jævla døgnet på grunn av det. 

Anonymkode: 2f9a2...ae6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener. Har det litt på samme måte. Altfor samvittighetsfull og forsiktig ovenfor jobb og familie, og kan føle meg "kjip" en stund etterpå - selv om jeg jobber hardere enn de fleste andre jeg jobber sammen med. Andre driter jo nærmest i konsekvenser virker det som. 

Hater meg selv for dette, og er sint og sur hele jævla døgnet på grunn av det. 

Anonymkode: 2f9a2...ae6

Jeg var også en slik som kunne jobbe veldig hardt der jeg har jobbet. Andre kunne sette seg og se på mobilen, mens jeg bare jobbet og jobbet, fordi jeg var livredd for å bli sett som lat. Har sikkert sammenheng med at folk var så etter meg da jeg var barn :S 
Men dette handlet ikke så mye om å jobbe mer eller mindre enn andre egentlig. Men det å la være å "ha det gøy" fordi du er redd for en annen redsel osv. Dette har nesten først til at jeg har blitt sint på mamma. Følt at hun er årsaken til at jeg er som jeg er i dag. Ikke at jeg er så fryktelig ille, men hun har alltid vært litt sånn "nei- menneske" som sa nei til alt alle andre foreldre sa nei til. Vært sånn livredd for å miste og litt katastrofetenker. Fikk ikke sove om natta når jeg var på fest, ville alltid jeg skulle sende melding når jeg hadde kommet hjem fra byen da jeg flyttet til Oslo. 
Men så begynte jeg jo og reise utelnads og. Har egentlig hatt sjans til å få så mange venner, men slet med å stole på noen som helst siden jeg har lært at "ALLE" er farlige og baktanker. Alle andre gikk jo selvfølgelig bra sammen, mens jeg ble sånn litt utenfor fordi jeg ikke turte å bli ordenltig kjent med noen. 
Og jeg tenker jo selvfølgelig på denne mannen, og ser i ettertid at det var for mammas skyld at jeg holdt igjen. Men dette resulterer i sinne overfor henne

Anonymkode: fe784...838

[AnonymBruker]

Er så glad vi er flere... Tror vi må lære oss å gi litt f og sette grenser overfor andre - ikke la osstråkke på. Jeg prøver på det i allefall om dagen. for jeg/vi fortjener å være lykkelige og å lykkes

Anonymkode: c0181...48a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er så glad vi er flere... Tror vi må lære oss å gi litt f og sette grenser overfor andre - ikke la osstråkke på. Jeg prøver på det i allefall om dagen. for jeg/vi fortjener å være lykkelige og å lykkes

Anonymkode: c0181...48a

Ja. De som jeg har hatt dårlig samvittighet for, som for eksempel mamma, har bare villet meg godt. De har vært livredd for ditt og datt, fordi de vil ikke at jeg skal få problemer. Slik at jeg skal stå så fritt som mulig. Men da, ble jeg plutselig "fanget" likevel. Har ikkenfølt meg fri i det hele tatt og følt jeg har levd for mamma. Blir så helvetes mye tid bortkastet av det. 

Skulle ønsle jeg var mer som lillesøsteren min. Helt motsatt!! Tar avgjørelser selv, selv om hun ikke er tenåringen en gang! Til mors irritasjon. Mens jeg da, var et slik barn som fikk panikk så fort mamma var ute av syne på et lite kjøpesenter.

Anonymkode: fe784...838