hun har mista følelsene

[AnonymBruker]

4 timer siden, PeleWasShite skrev:

Det er sånn dere ønsker å fungere, men det er ikke sånn dere fungerer. Dette handler om instinkter, og ikke bevisste tenningsmønstre. Det han bl.a. bør gjøre nå er å dyrke andre kvinnelige bekjentskaper. Dersom han har noen venninner, er dette tiden å begynne å henge mer med dem. Kona trenger å føle på at han lett kan få noen andre, og at han  selv ikke hadde vært fremmed for det, dersom følelsene hennes for ham skal vekkes til live igjen.

Det dummeste han kan gjøre nå er å oppføre seg som om han er på kne etter henne, ettersom det kun vil gjøre ham mindre attraktiv i hennes øyne. "Det finnes andre fisk i havet" bør være hans mantra fremover. Dersom han virkelig klarer å tro på det, og kanskje til og med inneha en positiv holdning til at det ikke nødvendigvis kommer til å vare mellom ham og kona, vil han også ha den rette holdningen og attityden som gjør at kona kan tenne på ham igjen. 

Hvis min mann begynte å henge med andre damer når vi slet som par, ville det ha vært siste spikeren i kista for forholdet. Been there done that. 

Anonymkode: 22025...953

[Tba]

1 time siden, Ulla Ullsokk skrev:

Dette gjelder kanskje tenåringer og noen få voksne. 

De aller fleste savner at mannen ser dem. De får komplimenter ute, men ikke hjemme fra han de elsker. Til slutt føler de seg usynlige og da er det lettere å falle for smiger fra en annen. Dette er jo klassisk.

Syns det blir feil å generalisere og forenkle så mye. Begge parter har et ansvar for å holde forholdet vedlike. Det du beskriver som klassisk er vel strengt tatt bare en klisje hentet i fra kiosklitteratur.

Det er nok mere vanlig at begge jobber mye og tar hverandre for gitt. Der begge to slutter å gi komplimenter og føler seg oversett. Eller ikke lenger ser alt det ektefellen gjør for dem. Da er det lett for homewrekere av begge kjønn å sette inn støtet for å ødelegge en familie.

 

[anonymus123454321]

Litt tung dag i dag, grubler mye, er ikke bra for helsa dette...

Føler, og det tror jeg hun gjør også, at vi har vert flinke til å se hverandre i hverdagen selv om vi begge har jobbet mye og har masse å gjøre med tre barn. Vil så absolutt prøve å ordne opp i dette, men vet ikke hva jeg kan gjøre annerledes, og når jeg heller ikke får noen hint om hva som må forandres, så står jeg på bar bakke. Er redd dette går gale veien, og det er ikke noe jeg ønsker. Hun henger mye med venninner på dag/kveld for tiden, lurer litt på om hun får tid til å tenke så mye, men på den andre siden er det sikkert godt å slippe å tenke konstant på det for henne også...

[B.Wooster]

13 minutter siden, anonymus123454321 skrev:

Litt tung dag i dag, grubler mye, er ikke bra for helsa dette...

Føler, og det tror jeg hun gjør også, at vi har vert flinke til å se hverandre i hverdagen selv om vi begge har jobbet mye og har masse å gjøre med tre barn. Vil så absolutt prøve å ordne opp i dette, men vet ikke hva jeg kan gjøre annerledes, og når jeg heller ikke får noen hint om hva som må forandres, så står jeg på bar bakke. Er redd dette går gale veien, og det er ikke noe jeg ønsker. Hun henger mye med venninner på dag/kveld for tiden, lurer litt på om hun får tid til å tenke så mye, men på den andre siden er det sikkert godt å slippe å tenke konstant på det for henne også...

Hun diskuterer nok dette med med sine venninner.  Og da spørs det hvor hen de er i livet sitt, og hvilke erfaringer de har. Er det familiekjære damer, som har jobbet for sine forhold, eller er de av typen som bare vil hjelpe henne ut av grøfta, og inn på neste buss? 

[Ulla Ullsokk]

8 timer siden, Tba skrev:

Syns det blir feil å generalisere og forenkle så mye. Begge parter har et ansvar for å holde forholdet vedlike. Det du beskriver som klassisk er vel strengt tatt bare en klisje hentet i fra kiosklitteratur.

Det er nok mere vanlig at begge jobber mye og tar hverandre for gitt. Der begge to slutter å gi komplimenter og føler seg oversett. Eller ikke lenger ser alt det ektefellen gjør for dem. Da er det lett for homewrekere av begge kjønn å sette inn støtet for å ødelegge en familie.

 

Nei, dette er klassisk blant mine venninner. Jeg sier ikke at kvinnene er uskyldige, de gjør sikkert andre greier, som å mase om ting. Men akkurat dette at hun ikke føler at han ser henne som kvinne lenger går igjen.

Derfor er det stor sannsynklighet for at det dummeste ts gjør er å spille likegyldig. Men jeg kjenner jo ikke kona hans, man vet aldri. Men både hos meg og mine venninner så hadde det vært motsatt av hva vi ønsket.

 

[Tba]

1 minutt siden, Ulla Ullsokk skrev:

Nei, dette er klassisk blant mine venninner. Jeg sier ikke at kvinnene er uskyldige, de gjør sikkert andre greier, som å mase om ting. Men akkurat dette at hun ikke føler at han ser henne som kvinne lenger går igjen.

Derfor er det stor sannsynklighet for at det dummeste ts gjør er å spille likegyldig. Men jeg kjenner jo ikke kona hans, man vet aldri. Men både hos meg og mine venninner så hadde det vært motsatt av hva vi ønsket.

 

Helt enig med i at det kan være veldig dumt av TS gjør er å spille likegyldig. Sjansen for at det funker mot sin hensikt er stor som du skriver. Å drive med slike spill er en adferd som passer best for enkelte umodene tenåringer og for de som fremdeles er på det nivået.

Jeg er ikke tvil om at det beskriver blandt dine venninner er korrekt, men i min venne/omgangskrets  har det vært veldig anderledes. Poenger mitt var at vi skal være forsiktige med å hevde at  personlige erfaringer er universelle. 

 

[Carrot]

Hei TS, tenk tilbake på starten av forholdet, hvordan var dere sammen? Hva endret seg i takt med kravene? Jeg mener, når barna kom, når jibben ble krevende, når livet ble hverdag? Hvem endret seg mest? I form av hvordan er fordelingen på alt som må gjennom AS Familien kontra det å være, føle, kjenne på at man er lykkelig og trives med hverdagen sin? 

Det burde jo ikke være slik at hun skal måtte fortelle deg hva som skal til, ditt ønske for hennes ve og vel, din omsorg, omtanke og det at du bryr deg burde gi deg ganske mange pekepinner i utgangspunktet - har du observert din egen familie og rollene alle har? Hva er din rolle? Er den støttende til hennes rolle og dere har en jevn fordeling, eller er det noe du føler og ikke har virkelig sett på - fra utsiden? 

Ofte er det slik at man glemmer se seg selv, man blir så fokusert på alt annet. Glemmer bort sin egen rolle i det å være to, familie. Og uansett om forholdet skulle ryke er din rolle som far og familiemann uendret - det eneste som forandres er at du ikke lengre skal være hennes fortrolige, hennes bestevenn, hennes kjæreste - alt det andre; far, forsørger, omsorgsperson, beskytter osv det skal du fortsatt være. Den som hjelper henne med barna, som støtter og opptrår som klippen osv - det blir ikke borte. 

[UteTilLunch]

27 minutter siden, Carrot skrev:

Hei TS, tenk tilbake på starten av forholdet, hvordan var dere sammen? Hva endret seg i takt med kravene? Jeg mener, når barna kom, når jibben ble krevende, når livet ble hverdag? Hvem endret seg mest? I form av hvordan er fordelingen på alt som må gjennom AS Familien kontra det å være, føle, kjenne på at man er lykkelig og trives med hverdagen sin? 

Det burde jo ikke være slik at hun skal måtte fortelle deg hva som skal til, ditt ønske for hennes ve og vel, din omsorg, omtanke og det at du bryr deg burde gi deg ganske mange pekepinner i utgangspunktet - har du observert din egen familie og rollene alle har? Hva er din rolle? Er den støttende til hennes rolle og dere har en jevn fordeling, eller er det noe du føler og ikke har virkelig sett på - fra utsiden? 

Ofte er det slik at man glemmer se seg selv, man blir så fokusert på alt annet. Glemmer bort sin egen rolle i det å være to, familie. Og uansett om forholdet skulle ryke er din rolle som far og familiemann uendret - det eneste som forandres er at du ikke lengre skal være hennes fortrolige, hennes bestevenn, hennes kjæreste - alt det andre; far, forsørger, omsorgsperson, beskytter osv det skal du fortsatt være. Den som hjelper henne med barna, som støtter og opptrår som klippen osv - det blir ikke borte. 

Hvis forholdet ryker skal vel ikke han lenger måtte opptre som hennes hjelper, støtte og klippe? Far vil han naturligvis være, men hun får ta vare på seg selv uten hans støtte.

[Tba]

9 minutter siden, UteTilLunch skrev:

Hvis forholdet ryker skal vel ikke han lenger måtte opptre som hennes hjelper, støtte og klippe? Far vil han naturligvis være, men hun får ta vare på seg selv uten hans støtte.

Det er forbausende mange damer som har vært grovt utro som forventer at eksmannen skal forsette alltid være der som støttespiller, støtte dem økonomisk og med praktiske ting som f.eks skifte dekk. siden den nye mannen ikke klarer slike ting. 

[Carrot]

3 timer siden, UteTilLunch skrev:

Hvis forholdet ryker skal vel ikke han lenger måtte opptre som hennes hjelper, støtte og klippe? Far vil han naturligvis være, men hun får ta vare på seg selv uten hans støtte.

I forhold til alt som dreier seg om barna han er far til og deres beste? jo så absolutt, og det samme forventer jeg av mødre også uansett hva far må ha gjort eller ikke...

2 timer siden, Tba skrev:

Det er forbausende mange damer som har vært grovt utro som forventer at eksmannen skal forsette alltid være der som støttespiller, støtte dem økonomisk og med praktiske ting som f.eks skifte dekk. siden den nye mannen ikke klarer slike ting. 

Og forbausende mange menn tror at idet forholdet er over er rollen som far en saga blott - eller at konemor skal fortsette ta seg av barna for den nye bimboen ikke fikser rollen... bla bla bla - fjasprat! Uansett kjønn. Uansett hva som skjedde og hvem som var skyld i hva - uansett, så er man fortsatt forelder og barnas beste kommer først. så enkelt er det bare.

[AnonymBruker]

4 timer siden, B.Wooster skrev:

Hun diskuterer nok dette med med sine venninner.  Og da spørs det hvor hen de er i livet sitt, og hvilke erfaringer de har. Er det familiekjære damer, som har jobbet for sine forhold, eller er de av typen som bare vil hjelpe henne ut av grøfta, og inn på neste buss? 

Dette har alt å si. Det er noen som sier at man skal se på moren når man velger datteren. Jeg vil si man skal omgi seg med mennesker selv som man ønsker å ha det som, og velge kvinner som omgir seg med mennesker man ønsker hun skal være som.

Ønsker du deg en kvinne som ser verdien av å jobbe for et forhold, uavhengig følelser, så velger du deg ikke en kvinne med venninner som bare er ute etter å sutte på fingeren og kjenne hvilken vei vinden blåser i dag, og anlegge humør og energi basert på dette. 

 

3 timer siden, Tba skrev:

Jeg er ikke tvil om at det beskriver blandt dine venninner er korrekt, men i min venne/omgangskrets  har det vært veldig anderledes. Poenger mitt var at vi skal være forsiktige med å hevde at  personlige erfaringer er universelle. 

Helt enig. Blir sjokkert over hvor stor vekt mange legger på flyktige følelser og impulser. Man bare er nødt til å gå og kjenne på de. Man bare er nødt til å fortelle om de. Man bare er nødt til å følge de.

 

3 minutter siden, Carrot skrev:

I forhold til alt som dreier seg om barna han er far til og deres beste? jo så absolutt, og det samme forventer jeg av mødre også uansett hva far må ha gjort eller ikke...

Og forbausende mange menn tror at idet forholdet er over er rollen som far en saga blott - eller at konemor skal fortsette ta seg av barna for den nye bimboen ikke fikser rollen... bla bla bla - fjasprat! Uansett kjønn. Uansett hva som skjedde og hvem som var skyld i hva - uansett, så er man fortsatt forelder og barnas beste kommer først. så enkelt er det bare.

Å kalle ting for fjasprat eller ha personlige forhåpninger og forventninger til at folk skal stille opp der man selv svikter, er ikke å argumentere. Der er faktisk ikke alle som lar seg bevege av følelsesmessige utbrudd, selv om du kanskje er vant med at de rundt deg gjør det.

Anonymkode: 0f54e...d9a

[Anonymus Notarius]

Kvinner er, som menn, forskjellige. Så råd om at "kvinner vil at xyz" bør du ta med en klype salt. Vil ikke anbefale deg å spille noe spill på noen måte; det kan fort slå feil ut. Det tryggeste er å være deg selv. Vis at du ønsker å fortsette forholdet deres, men samtidig er det selvsagt viktig at du ikke blir for klengete og krevende. Er det bare henne som ser noen problemer i forholdet deres? Hvis hun synes "alt" er feil og du synes alt er bra, blir det fort en ubalanse. Finn noen elementer i forholdet deres som DU ønsker å forbedre eller skulle ønske var annerledes. Slik kan du lettere komme henne i møte og dette kan bli et samarbeid om et bedre forhold fremfor at du skal "forbedre" deg.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Så råd om at "kvinner vil at xyz" bør du ta med en klype salt.

👍🏻

Dermed vil jeg anbefale han å spille spill. Dette er jo en kvinne som tydeligvis liker spill. "Jeg mangler følelser!" Det er et spill. 

Anonymkode: 0f54e...d9a

[Carrot]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å kalle ting for fjasprat eller ha personlige forhåpninger og forventninger til at folk skal stille opp der man selv svikter, er ikke å argumentere. Der er faktisk ikke alle som lar seg bevege av følelsesmessige utbrudd, selv om du kanskje er vant med at de rundt deg gjør det.

Anonymkode: 0f54e...d9a

Når man i alle tråder om forhold kommer med "kvinner er" eller "alle kvinner tror" så er det "fjasprat" - enkelt og greit. Det er like dumt som når kvinner sier at "alle menn er potensielt utro" eller "alle menn blir drittsekk i det øyeblikk forholdet tar slutt" - det handler ikke om følelser å kalle slikt for "fjasprat" fra min side. 

Det å forvente at voksne som får barn sammen sørger for å strekke seg ekstra for at ungene skal ha det bra om forholdet tar slutt er handler heller ikke om å la seg bevege av følelser, det handler ene og alene om at når man har valgt å få barn med en person har man også valgt å ha denne personen i livet sitt på godt og vondt som barnas forelder og det er et livslangt forhold selv om partnerskapet mellom foreldrene tar slutt. Det burde ikke være vanskelig å legge føleriene til side og opptre som forelder i alt som handler om barna og deres beste i hverdagen.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Carrot skrev:

Når man i alle tråder om forhold kommer med "kvinner er" eller "alle kvinner tror" så er det "fjasprat" - enkelt og greit. Det er like dumt som når kvinner sier at "alle menn er potensielt utro" eller "alle menn blir drittsekk i det øyeblikk forholdet tar slutt" - det handler ikke om følelser å kalle slikt for "fjasprat" fra min side. 

Det å forvente at voksne som får barn sammen sørger for å strekke seg ekstra for at ungene skal ha det bra om forholdet tar slutt er handler heller ikke om å la seg bevege av følelser, det handler ene og alene om at når man har valgt å få barn med en person har man også valgt å ha denne personen i livet sitt på godt og vondt som barnas forelder og det er et livslangt forhold selv om partnerskapet mellom foreldrene tar slutt. Det burde ikke være vanskelig å legge føleriene til side og opptre som forelder i alt som handler om barna og deres beste i hverdagen.

Når man innbiller seg at menn og kvinner er like og fritt oversetter fra kvinne til mann, noe som viser seg å ALDRI fungere i den virkelige verden, og så nekter å tro på virkeligheten, men tviholder på illusjonen, da er det det som er fjasprat. Men for all del, hva skal man med Gud og Jesus, når man har andre eventyr å tro på?

Anonymkode: 0f54e...d9a

[Carrot]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når man innbiller seg at menn og kvinner er like og fritt oversetter fra kvinne til mann, noe som viser seg å ALDRI fungere i den virkelige verden, og så nekter å tro på virkeligheten, men tviholder på illusjonen, da er det det som er fjasprat. Men for all del, hva skal man med Gud og Jesus, når man har andre eventyr å tro på?

Anonymkode: 0f54e...d9a

Virkelig? 

Sa jeg noe om fjasprat tidligere?  må ha truffet en nerve...

[Tba]

2 timer siden, Carrot skrev:

I forhold til alt som dreier seg om barna han er far til og deres beste? jo så absolutt, og det samme forventer jeg av mødre også uansett hva far må ha gjort eller ikke...

Og forbausende mange menn tror at idet forholdet er over er rollen som far en saga blott - eller at konemor skal fortsette ta seg av barna for den nye bimboen ikke fikser rollen... bla bla bla - fjasprat! Uansett kjønn. Uansett hva som skjedde og hvem som var skyld i hva - uansett, så er man fortsatt forelder og barnas beste kommer først. så enkelt er det bare.

Så klart har begge foreldre ansvar for barna. Det er ansvar som ikke forsvinner ved et samlivsbrudd.

Når faren har hovedomsorgen for barna, og det var moren som kjørte forholdet i grøfta. Syns du at hun kan forvente at han skal fortsette støtte henne med ting som ikke har noe gjøre med barna som om de fremdeles var gift? 

Jeg syns det blir feil. Akkurat som det blir feil i eksemplet ditt med bimboen der mannen dumper ansvar på ekskona fordi bimboen ikke fikser der. 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Tba skrev:

Så klart har begge foreldre ansvar for barna. Det er ansvar som ikke forsvinner ved et samlivsbrudd.

 

Jeg syns også begge foreldrene skal støtte hverandre i alt som handler om barnas hverdag og deres beste uavhengig av hvem som kjørte forholdet i grøften og hvordan, selvsagt ikke som da de var gift - men som foreldre, voksne som evner legge egne problemer til side for barna sine osv.

Jeg gikk fra min første mann - han var utro, men han var like fullt en god far for vårt felles barn og jeg kunne ikke funnet på å ikke samarbeide med han om felles barns beste. Jeg gikk uten å kreve at han solgte hus og hjem, uten å kreve at han kjøpte meg ut - vi lagde en avtale på lang sikt, men poenget er at jeg gjorde dette fordi det var det beste for barnet, for meg ville selvsagt en mill ha kommet godt med der og da når jeg startet på bar bakke osv - men på lang sikt var det beste å IKKE være en "drittkjærring" bare fordi jeg kunne - skjønner poenget? barnets beste i fokus, uansett, men ikke på bekostning av en selv og ens evner som forelder og voksne, sammen med.

På den måten, siden jeg har "vært der" tror jeg at jeg skjønner hva @Carrot prøver si som du kanskje prøver hardt å ikke forstå?

Anonymkode: 41022...58f

[Carrot]

57 minutter siden, Tba skrev:

1) Så klart har begge foreldre ansvar for barna. Det er ansvar som ikke forsvinner ved et samlivsbrudd.

2) Når faren har hovedomsorgen for barna, og det var moren som kjørte forholdet i grøfta. Syns du at hun kan forvente at han skal fortsette støtte henne med ting som ikke har noe gjøre med barna som om de fremdeles var gift? 

3) Jeg syns det blir feil. Akkurat som det blir feil i eksemplet ditt med bimboen der mannen dumper ansvar på ekskona fordi bimboen ikke fikser der. 

1) så fint at vi er enige

2) er det saken her? 

3) du får mene det du vil, på samme måte som meg.

[Tba]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns også begge foreldrene skal støtte hverandre i alt som handler om barnas hverdag og deres beste uavhengig av hvem som kjørte forholdet i grøften og hvordan, selvsagt ikke som da de var gift - men som foreldre, voksne som evner legge egne problemer til side for barna sine osv.

Jeg gikk fra min første mann - han var utro, men han var like fullt en god far for vårt felles barn og jeg kunne ikke funnet på å ikke samarbeide med han om felles barns beste. Jeg gikk uten å kreve at han solgte hus og hjem, uten å kreve at han kjøpte meg ut - vi lagde en avtale på lang sikt, men poenget er at jeg gjorde dette fordi det var det beste for barnet, for meg ville selvsagt en mill ha kommet godt med der og da når jeg startet på bar bakke osv - men på lang sikt var det beste å IKKE være en "drittkjærring" bare fordi jeg kunne - skjønner poenget? barnets beste i fokus, uansett, men ikke på bekostning av en selv og ens evner som forelder og voksne, sammen med.

På den måten, siden jeg har "vært der" tror jeg at jeg skjønner hva @Carrot prøver si som du kanskje prøver hardt å ikke forstå?

Anonymkode: 41022...58f

Nå sporer vi totalt av.

Jeg ser poenget til deg og @Carrot jeg er ikke ute etter å kverulere eller hardt å ikke forstå.

Det er en balanse gang å mellom hjelpe hverandre for barnas beste, og det som blir grov utnytting. Jeg har noen kamerater som får telefoner hele tiden fra eksen om alt mulig som de trenger hjelp med. Langt mere enn det som er vanlig for et ektepar. Da blir det feil.