Gå til innhold

Dere som har blitt friske fra spiseforstyrrelse og/eller depresjon


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hva hjalp for dere? Har ei venninne som sliter, og aner ikke hva jeg kan gjøre for henne, annet enn å vise at jeg er her for henne og at hun kan fortelle meg alt. Hva mer kan man egentlig gjøre? Var folk rundt dere til noe hjelp, eller var det helsevesenet som var viktigst i deres prosess? Hun skal snakke med doktoren om det og forhåpentligvis får hun hjelp derfra, men er det noe mer jeg kan eller burde gjøre?

Anonymkode: 86fec...969

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å være der for henne og la henne prate om det som er vanskelig er absolutt det beste du kan gjøre. Du kan også spørre om det er noe spesifikt du kan hjelpe med. Det er det som er viktigst. Ikke kom med tusen løsninger og formaninger til henne. Det vil ikke hjelpe og kan føre til at hun føler hun er mislykket som ikke klarer det. Overlat den delen til helsevesenet. 

Ut over det, så er det bare det å være en person som kan gi henne litt pause også. Som kan få henne til å le eller glemme tankene om vekt og kalorier. 

Spør henne om det med å lage mat sammen. For meg var det stress å spise med venner for jeg likte ikke å spise "offentlig", samtidig er det å øve seg på nettopp det en del av det å komme seg ut av en spiseforstyrrelse. Fordi at det er selvsagt ingen skam å spise. 

Har selv en uspesifisert spiseforstyrrelse så har ulike perioder med ulike symptomer. Noen perioder er jeg tilnærmet symptomfri. Det varierer. 

Sånn ellers så er isolasjon den største fristelse ved depresjon, men også depresjonens største fiende. Jeg er ikke frisk fra noen av delene, men har vært frisk i perioder og vet derfor litt om hva som funker og ikke funker. 

Og et lite tips: Hvis kl er 14 og du av ulike grunner har glemt/ikke rukket å spise enda én dag, ikke si det til henne. Hvis det er anoreksi hun har og hun tilfeldigvis har spist litt den dagen så blir hun fort fylt med selvforakt for å ha spist, mens du har vært "flink".  Et spiseforstyrret sinn er nettopp det. Forstyrret og irrasjonell. 

Jeg tror du gjør akkurat det du som venninne kan gjøre for henne. Ut fra det du skriver. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...