Orker ikke mer

[AnonymBruker]

Hei, det er mye ting som toppet opp nå, hvor jeg tenkte det ordner seg. For tre år siden kom barnevernet å hentet datteren min. Det hadde vært vold fortalte de. Jeg har aldri øvt vold mot henne. Hun hadde mye krangel med pappa og litt med meg.Han er altfor streng og jeg fortalte ham i flere anledninger det er feil.Hun ble kritisert for mye etter min mening og han ta ting persønlig hvilken skyldes for puberteten. Han vet alt bedre og har alltid rett og barna skal underordne seg. Jeg er ikke så strenge og få kjeft fra han at jeg ikke sette grenser. Heldigvis fikk vi henne tilbake med advokat etter seks dager. Årsaken av alt vær mobbing fra første klasse, en far som elsker henne ikke ( han bestrider det) og problemer med puberteten. Han sitter bare i sofaen og alt hva han vil er å se på tv. Han sa han har ingen lyst å ha det moro med oss. Vi er en belastning for ham. Jeg er syk å ha store smerter (han maser at jeg har trukket meg tilbake) Jeg vet ikke om han forstå at jeg er syk.Jeg ha ingen jobb og er fullstendig avhengig av ham. Vi er gift over 15 år. Jeg har ingen lyst å leve mer og tenker ofte hvordan jeg kan gjøre det, men datteren trenger meg. Hun har det så vanskelig. Med hjelp fra to snille damer og en engagert lærer fikk hun hjelp. Det roer seg ikke med mobbing Læreren er engagert men rektor klarer det ikke å stoppe det. Hva kan jeg gjøre med dem? Skolebytte er vanskelig.Hvorfor har jeg så en dritt liv? Vi hadde det så bra da hun vær liten. Når jeg sliter psykisk kan komme barnevernet å ta barna? Sorry, ble litt mye. 

Anonymkode: 18c29...b31

[SoWhat?]

Kanskje du skal snakke med legen din og barnevernet om hjelp? Datteren deres har det jo ikke bra, og du sliter med alvorlige ting. Det er bedre å be om hjelp enn å la ting være som de er nå! Dette var IKKE bra!

Om du får hjelp og får flyttet ut med datteren deres så tror jeg nok at du får økonomisk hjelp. Ja, jeg tenker at barnevernet kan komme inn i bildet her, så be heller om hjelp selv før de får bekymringsmelding. Da viser du at du tar ansvar og vil ut av et forhold som bare er ødeleggende. Tenk på barna først og fremst! Har de det bedre og bra vil du også få det bedre. Det er det rådet jeg vil gi deg. Du må også få hjelp til depresjonen din så snakk med legen først. Be om en ordentlig samtale!

[AnonymBruker]

Ring fastlegen din i morgen.

Hen vil kunne hjelpe deg med å søke profesjonell hjelp, og kan også gi råd om familielivet ditt.

 

Han høres ikke bra ut, du vil få hjelp til å stå på egne ben.

 

lykke til:)

Anonymkode: 6b36d...177

[solmåneogstjerner]

Vet du hva, jeg synes du bør gå fra mannen din. For din egen skyld men mest for barnets skyld. Når det gjelder barnevernet så kommer du dårlig ut når du ikke gjør det du kan for å sørge for et godt miljø hjemme. 

Nei du er ikke avhengig av ham! Du tror du er det. Men han ødelegger for deg og barnet. 

Hvis du er syk så kan du vel få aap eller uføretrygd eller noe slikt? Du får vel også barnebidrag, evt bostøtte osv. Når det gjelder det fysiske, så må du selvsagt få behandling og er det ordentlig ille, evt hjemmehjelp som kan ta vasking og handling. Er det utsikter til bedring? I tillegg ville jeg bedt om henvisning til psykolog for både deg og datteren din. 

Du vil klare deg! Men du må ta noen grep. Du kommer til å føle deg bedre ❤

[AnonymBruker]

Tusen takk for svaret. Jeg ha en time hos fastlegen i moro. Datteren min ha godt hjelp fra flere instanser. Hun er i gode hender. Jeg har ingen tid å være syk og neste uke ha jeg en time med læreren ang. mobbing. Det koker nesten over. Da han sa at vi er en belastnig og han holder det ikke ut med min psykiske greier hadde jeg riktig dårlige tanker. Han tenker psykologi er tull.

Anonymkode: 18c29...b31

[solmåneogstjerner]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svaret. Jeg ha en time hos fastlegen i moro. Datteren min ha godt hjelp fra flere instanser. Hun er i gode hender. Jeg har ingen tid å være syk og neste uke ha jeg en time med læreren ang. mobbing. Det koker nesten over. Da han sa at vi er en belastnig og han holder det ikke ut med min psykiske greier hadde jeg riktig dårlige tanker. Han tenker psykologi er tull.

Anonymkode: 18c29...b31

Be legen om henvisning for deg selv. Ta kontakt med nav angående økonomisk støtte. Det kan være litt behandlingstid, så gjør det med en gang. Ikke fortell mannen din om din kontakt med leger og nav. Når du vet hva som skjer med penger, så går du fra ham!

[Kragebein]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Kragebein, mod