Finnes det noe annet verdt å leve for enn dop, sex og sprit?

[AnonymBruker]

On 2/19/2018 at 8:28 PM, abrasiveRefraction said:

Jeg brukte å gå til psykolog for avhengighet men nå er jeg kurert. Så nå trenger jeg ikke mer behandling.

Jeg aner ikke hva du driver med, men jeg redder liv. Jeg gjør den viktigste jobben i verden, og den redder meg fra meg selv. Heldigvis. Men en gang må jeg vel vokse opp og slutte å jobbe 60 timer i uken...

AA er ikke en jobb, ts.

Anonymkode: 05faf...2d0

[AnonymBruker]

På 19.2.2018 den 20.14, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er på ingen måte misfornøyd med det, men finnes det noen annen mening i livet?

Er virkelig alt å drikke seg moderat drita på ettermiddagen, ruse seg i helgene og knulle?

Å kjøpe dyre ting hjelper jo litt men jeg har en leilighet full av ting jeg ikke bruker. Jeg reiser en del men å være bevisst uten å jobbe er tortur. Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å ha ferie. Edru iallefall...

Hva gir dere glede i livet? Hvorfor føles det meningsfult?

 

Anonymkode: 38678...46c

[Druid]

På 19.2.2018 den 20.14, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er på ingen måte misfornøyd med det, men finnes det noen annen mening i livet?

Er virkelig alt å drikke seg moderat drita på ettermiddagen, ruse seg i helgene og knulle?

Å kjøpe dyre ting hjelper jo litt men jeg har en leilighet full av ting jeg ikke bruker. Jeg reiser en del men å være bevisst uten å jobbe er tortur. Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å ha ferie. Edru iallefall...

Hva gir dere glede i livet? Hvorfor føles det meningsfult?

Nei, jeg tror du har fått med alt det viktige. Det er i alle fall dette som gir meg livskvalitet.

[AnonymBruker]

Det er nok bare du som har dårlig fantasi og elendige prioriteringer TS

 

Anonymkode: a7703...d3f

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 16. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[visp]

4 timer siden, Druid skrev:

Nei, jeg tror du har fått med alt det viktige. Det er i alle fall dette som gir meg livskvalitet.

Han har glemt musikk!

[Gjest N-Nøff]

På 19.2.2018 den 20.14, abrasiveRefraction skrev:

Jeg er på ingen måte misfornøyd med det, men finnes det noen annen mening i livet?

Er virkelig alt å drikke seg moderat drita på ettermiddagen, ruse seg i helgene og knulle?

Å kjøpe dyre ting hjelper jo litt men jeg har en leilighet full av ting jeg ikke bruker. Jeg reiser en del men å være bevisst uten å jobbe er tortur. Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å ha ferie. Edru iallefall...

Hva gir dere glede i livet? Hvorfor føles det meningsfult?

Hvis du er ateist, så er svaret: Ja. Det er alt man lever for. Egentlig, som ateist, så lever man ikke for noen verdens ting siden alt er relativt, og ingenting egentlig er galt objektivt sett. 

Det høres ut som du sliter litt?

[Gjest N-Nøff]

På 19.2.2018 den 20.19, Forundret.. skrev:

Det tenkte jeg også 😍

Enda mer nytelse, ja..

[Gjest N-Nøff]

På 19.2.2018 den 20.20, Lava Anne skrev:

Nei, det finnes ikke noen "mening" med livet. Man skal ha det bra og investere følelsene sine godt i de circa åtti årene man mest sannsynligvis skal leve, også skal man behandle andre mennesker ordentlig. Det sistnevnte gir mening. Man skal ha varme, mat, drikke, støttte fra en eller annen i tykt og tynt, og gode relasjoner. I tillegg er det greit å ha en lidenskap for noe, men den må man finne selv. Man kan ikke kopiere andres.

Hvorfor i all verden gir det deg mening å "behandle andre mennesker ordentlig"? Hva er "ordentlig" og hvem bestemte hva det er for noe?

[Gjest N-Nøff]

Hvis man tror på "ingenting" (er ateist) og tror at mennesker er på jorda bare fordi atte, og at vi råtner når vi dør og alt det der som er så himla logisk, så har man ingen grunn til å leve. Korrekt!

Det er ingen som kan si "det du gjør er feil", om du ligger og doper deg 24/7 bare fordi du rømmer fra virkeligheten. Virkelig ikke. Det er ingen som trenger å gifte seg, når man ikke tror på noe som helst. Hvorfor skal man engang leve? 

Da jeg var ung, og dum, men likevel tenkende og reflekterende, som ateist oppvoksende i en ateistisk familie, så sa jeg til mine foreldre: "Hva er vitsen med å leve? Jeg skal jo bare dø uansett". Jeg var vel 15 år gammel. Og det er viktige tanker å tenke, hvorfor skal du leve hvis du bare er en celleklump styrt av evolusjonen, uten fri vilje, men fanget i et fengsel av tilfeldigheter, arv, celler, DNA og evolusjonsteorier? Det er ingen god grunn til at du skal leve. 

Hvorfor? Fordi det, åpenbart, er feil. Det funker ikke, fordi det ikke er sant. Men så lenge man tror på "ingenting", må man fortsette å famle rundt og leve FOR og leve ETTER det man tror på: Ingenting.

Du lever for ingenting, hjertet ditt slår. Tankene dine spinner, og du venter bare på døden, som om den ikke kan komme fort nok. Ironisk nok finnes ikke døden, slik mange tror døden er. At du føler en lettelse når du dør, det finnes ikke. Og du er ikke fri før du forstår det, når du forstår det, og finner veien, da kan du leve. Da kan du leve godt, og du kan leve for de viktige tingene i livet. Du kan føle lykke, tvers gjennom hele kroppen, uten tvil. 

Og jeg er utrolig glad for at det ble stilt et slikt spørsmål, for det er en interessant og viktig diskusjon, og tydeligvis veldig, veldig mange der ute som lever i en gråsone og tror de kan få både i pose og sekk, og lurer seg selv og sitt sinn, til å tro at man kan ha en mening med livet når man tror på ingenting.

[Druid]

16 minutter siden, Neinøff skrev:

Hvis du er ateist, så er svaret: Ja. Det er alt man lever for. Egentlig, som ateist, så lever man ikke for noen verdens ting siden alt er relativt, og ingenting egentlig er galt objektivt sett. 

Det høres ut som du sliter litt?

Det skiller seg i og for seg ikke fra å være religiøs. (Det finnes ingen religiøse skrifter som klarer etablere ett objektivt syn på rett og galt: det er sånn sett ett av de mest omfattende argumentene på at religion er menneskeskapt.)

[Gjest N-Nøff]

1 minutt siden, Druid skrev:

Det skiller seg i og for seg ikke fra å være religiøs. (Det finnes ingen religiøse skrifter som klarer etablere ett objektivt syn på rett og galt: det er sånn sett ett av de mest omfattende argumentene på at religion er menneskeskapt.)

Jo, kristendommen etablerer et fullstendig objektivt syn på rett og galt. Det er det som skiller kristne fra ateister, i all hovedsak.

[Druid]

8 minutter siden, Neinøff skrev:

Jo, kristendommen etablerer et fullstendig objektivt syn på rett og galt. Det er det som skiller kristne fra ateister, i all hovedsak.

For å komme til en slik påstand, kan du ikke vite noenting om kristendommens historie og utvikling. Jeg kan stille meg i hagen og kaste stein i tre retninger og treffe 4 ulike kristne menigheter som har fundementalt ulike oppfatninger av rett og galt, og de er i hovedsak fundamentert på den samme kildeteksten.  

Drar du den samme paralellen over tid, altså ser utviklingen av kirkens oppfatning av rett og galt fra kirkens barndom til i dag, er variasjonene umulig å tallfeste. Og da har jeg stort sett konsentrert meg om Europeisk kristendom. 

Analogien her er at du er ett blad på en kvist og ser kvisten som den ene linjen til roten. Jeg står på utsiden og ser ett fullt tre med symbiotiske planter ,mose  og at det er en avlegger av en skog.

 

[AnonymBruker]

Love and Peace, man......

Anonymkode: ed722...2a8

[Lava Anne]

1 time siden, Neinøff skrev:

Hvorfor i all verden gir det deg mening å "behandle andre mennesker ordentlig"? Hva er "ordentlig" og hvem bestemte hva det er for noe?

Man har da noen enkle regler for å behandle andre mennesker på en ganske skikkelig måte. Skikk og bruk, innlevelse, en viss dose empati, etc.

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 82437...500

[Druid]

1 time siden, Neinøff skrev:

Hvorfor i all verden gir det deg mening å "behandle andre mennesker ordentlig"? Hva er "ordentlig" og hvem bestemte hva det er for noe?

Vi er sosiale dyr som er i stand til å bygge relativt komplekse relasjonssystemer.

Disse systemene er fundamentalt egoistiske : jeg behandler deg bra, fordi jeg har nytte av at du knytter relasjoner til meg. De er også strengt kulturelle : Jeg behandle deg bra i en situasjon der vi begge er Amish, er forskjellig fra jeg behandle deg bra i en situasjon der vi begge er pønkere.

Så du kan ikke lage en regelbok som definerer hva det betyr å "behandle andre mennesker ordentlig" som er komplett og universell på samme tid. Man KAN definere ett sett fundementale regler, som ALLE forholder seg til, og man har ganske komplette sett med regler som dekker veldig snevre kulturelle grupper.

Religion er i stor grad en måte å bygge en regelbok som dekker en kulturell gruppe. Sånn sett er de interessante siden de som regel prøver å være så komplette som mulig uten å ekskludere for mange.

Dermed kan man lære mye om hva som former kulturer; det være seg ressursmessig overflod eller underskudd, gruppens mobilitet og så videre og så videre, hvilket gjør at jeg alltid har hatt lyst til å skrive forskning om geografiens betydning for utvikling av religion. Ved å stå ett sted i Naturen og avdekke livsgrunnlag, kan man si veldig mye om hvordan religionen for menneskene som bor der kommer til å se ut.

Endret 22. februar 2018 av Druid

[ajarRun]

11 timer siden, Neinøff skrev:

Hvis du er ateist, så er svaret: Ja. Det er alt man lever for. Egentlig, som ateist, så lever man ikke for noen verdens ting siden alt er relativt, og ingenting egentlig er galt objektivt sett. 

Det høres ut som du sliter litt?

Ateisme er den dummeste religionen jeg vet om. Jeg er selvsagt agnostiker da jeg er utdanet.

Sliter hverken mer eller mindre enn jeg har gjort før.

[Gjest N-Nøff]

6 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Ateisme er den dummeste religionen jeg vet om. Jeg er selvsagt agnostiker da jeg er utdanet.

Sliter hverken mer eller mindre enn jeg har gjort før.

Men fortsatt for mye? Du trenger ikke å slite i livet, ikke så mye. Men jeg skjønner deg litt, å døyve smerte er noe som lett kan bli vanedannende, og det blir en ond sirkel. 

Men det første du må skaffe deg før du vet hva du skal leve for er en overbevisning om livet. 

Er man usikker på de store spørsmålene er det ikke rart at man ikke føler at man har noe å leve for. Men hvis jeg tar utgangspunkt i at du ikke troller, så ta f.eks. forloveden din, en fremtid og kanskje en familie. Du får noen hint i livet, små pekere, som viser deg hva du kan leve for. Og det er en familie og et liv uten rusmidler der du har selvkontroll nok til å finne sanne gleder i livet, kjærligheten, trofastheten, et lite smil eller omtenksomhet. Det gir en større rus enn noe annet hvis man greier å komme seg dit. Da trenger man ikke å døyve smerten, for man elsker livet og har personer man er oppriktig glade i. Man har mennesker som støtter deg, som ser opp til deg og som du selv ser opp til. Som er med på å skape gjensidig glede. Men for å finne den gleden og tro, helt oppriktig, på at det faktisk finnes noe å leve for så må du også finne ut av hva du tror om livet. At du ikke er ateist, og skjønner hvor teit og selvmotsigende ateisme er, gjør at alt dette faktisk er mulig. Men det blir helt opp til deg og det å leve "for noe" blir aldri ærlig og ekte før en tar tak i de store spørsmålene i livet. Du må ta et standpunkt.

[ajarRun]

Akkurat nå, Neinøff skrev:

Men fortsatt for mye? Du trenger ikke å slite i livet, ikke så mye. Men jeg skjønner deg litt, å døyve smerte er noe som lett kan bli vanedannende, og det blir en ond sirkel. 

Men det første du må skaffe deg før du vet hva du skal leve for er en overbevisning om livet. 

Er man usikker på de store spørsmålene er det ikke rart at man ikke føler at man har noe å leve for. Men hvis jeg tar utgangspunkt i at du ikke troller, så ta f.eks. forloveden din, en fremtid og kanskje en familie. Du får noen hint i livet, små pekere, som viser deg hva du kan leve for. Og det er en familie og et liv uten rusmidler der du har selvkontroll nok til å finne sanne gleder i livet, kjærligheten, trofastheten, et lite smil eller omtenksomhet. Det gir en større rus enn noe annet hvis man greier å komme seg dit. Da trenger man ikke å døyve smerten, for man elsker livet og har personer man er oppriktig glade i. Man har mennesker som støtter deg, som ser opp til deg og som du selv ser opp til. Som er med på å skape gjensidig glede. Men for å finne den gleden og tro, helt oppriktig, på at det faktisk finnes noe å leve for så må du også finne ut av hva du tror om livet. At du ikke er ateist, og skjønner hvor teit og selvmotsigende ateisme er, gjør at alt dette faktisk er mulig. Men det blir helt opp til deg og det å leve "for noe" blir aldri ærlig og ekte før en tar tak i de store spørsmålene i livet. Du må ta et standpunkt.

Jeg har en familie.

Vi er ikke forlovet ennå men vi skal det om et par måneder.

Barn er ikke familie, de er parasitter.

Jeg kan være selvsagt være edru men da må jeg distrahere meg fra meg selv på en annen måte. Dataspill og jobb funker. Men jeg er ikke så glad i dataspill lengre.