Sjuåring som overreagerer

[AnonymBruker]

Syvåringen min har alltid vært en liten dramaqueen. Hun har sterke følelser, store reaksjoner og er ganske så følsom. Har tenkt at det er en slik tidlig tenåringsperiode, men nå begynner jeg å bekymre meg om at reaksjonene hennes på ting skal begynne å ødelegge for henne selv. 

Hun har akkurat feiret bursdagen sin, og da hun røk litt tidlig ut av en lek låste hun seg inne på badet og jeg måtte lirke henne ut igjen for at hun ikke skulle bli sittende der resten  av selskapet. Om ting ikke er nøyaktig slik hun hadde tenkt seg så er første reaksjonen veldig negativ. Får hun en gave f.eks så kan første reaksjonen være at hun ikke vil ha den fordi den har litt feil rosafarge, før hun får bearbeide det skikkelig og finner ut at det var jo fint allikevel. 

Lastet ned et par spill til henne på nettbrettet, det ene hadde hun visst ikke tenkt å ha så da la hun seg ned og hylte og skrek at det var jo ikke det hun hadde sagt! Og det er ikke en uvanlig reaksjon for henne i lignende situasjoner. 

Det vi gjør nå er å fjerne henne fra situasjonen når hun hyler, skriker og er sint, lar henne hyle fra seg og snakke med henne når hun roer seg. Hun får konsekvenser i form av at goder blir umiddelbart fjernet, f.eks at nettbrettet hun skulle spille på med de nye spillene ble istedenfor fjernet. 

Hun et ellers en lydig, snill og glad jente, men disse overreaksjonene hennes er ganske så slitsomme. Noen som har noen gode råd til meg? 

Anonymkode: 8fe9e...858

[AnonymBruker]

Min på 5år er lik. Jeg syns det er vanskelig for hun framstår jo veldig uoppdragen på mange måter. Men hun har vært «krevende»/dramatisk helt siden hun var baby. Jeg tenker litt at det er sånn hun er. Og prøver å hjelpe henne gjennom de værste stormene. Broren er rolig og balansert. Men ja, jeg er litt spent på hvordan hun blir som tenåring....

Anonymkode: 4ad6a...b90

[AnonymBruker]

Jeg har en 7- åring som også er veldig dramatisk. Dog er hun det aldri blant andre, kun hjemme. Hun er stort sett en blid og aktiv jente, men veldig sensitiv og henger seg fort opp i detaljer. Det er ikke så ofte, men noen ganger får hun grineanfall for de utroligste ting. Ikke daglig, men ukentlig. Tenker at det er en (mindre heldig) del av hennes personlighet... Og så sparer hun nok opp en del frustrasjon på skole/ med venner, et sted må det jo komme ut.. Men jeg kjenner at jeg sliter med de urimelig grine/hyleanfallene, er jo slik 3- åringer holder på. Trodde det skulle ha gitt seg innen skolealder liksom. Det provoserer meg, selv om jeg prøver å forholde meg rolig. Blir jeg sint, blir det bare verre. 

Anonymkode: ce7ca...51e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min på 5år er lik. Jeg syns det er vanskelig for hun framstår jo veldig uoppdragen på mange måter. Men hun har vært «krevende»/dramatisk helt siden hun var baby. Jeg tenker litt at det er sånn hun er. Og prøver å hjelpe henne gjennom de værste stormene. Broren er rolig og balansert. Men ja, jeg er litt spent på hvordan hun blir som tenåring....

Anonymkode: 4ad6a...b90

Det er jeg det jeg tenker på ang min jente også.. Meget spent på hvordan disse drama- utbruddene kommer til å arte seg i tenårene. Selv var jeg rolig og snill som barn, men ble et mareritt å ha med å gjøre da jeg entret puberteten. Det ble igrunn bare verre og verre utover tenårene. Tenker nok at datteren min kommer til å matche meg der, eller bli enda verre.

Anonymkode: ce7ca...51e

[AnonymBruker]

Godt jeg ikke er den eneste med slike problemer Snakket med min mor og hun sa at jeg var visstnok ganske så lik på hennes alder, men jeg ble en ganske så rolig tenåring heldigvis. Roet meg mer og mer jo eldre jeg ble. Er fortsatt ganske så sta med kort lunte den dag i dag, men stort sett ganske grei å ha med å gjøre  Så jeg er litt betrygget med tanke på fremtiden, men det er fortsatt ganske slitsomt nå.

Ts

Anonymkode: 8fe9e...858

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det vi gjør nå er å fjerne henne fra situasjonen når hun hyler, skriker og er sint, lar henne hyle fra seg og snakke med henne når hun roer seg. Hun får konsekvenser i form av at goder blir umiddelbart fjernet, f.eks at nettbrettet hun skulle spille på med de nye spillene ble istedenfor fjernet. 

 

Anonymkode: 8fe9e...858

Virker ikke som straff hjelper når hun fortsetter. Mulig hun får noe positivt ut av oppmerksomheten hun får når hun blir sint. Kanskje hun savner oppmerksomhet fra foreldre, liker å føle at hun kontrollerer dere, forsøker straffe dere fordi hun føler seg urettferdig behandlet, er botskjemt og utnytter at dere ikke setter tydelige grenser osv. 

Kunne du ikke sagt at det er greit å si fra, men du vil ikke laste ned noe spill når hun oppfører seg på den måten, så la det være med det? Så får hun rase fra seg på egen hånd, og dersom hun senere kommer og spør rolig og pent om du kan laste ned de riktige spillene, så gjør du det? Da viser du at dårlig oppførsel blir oversett, mens riktig oppførsel blir belønnet. 

Anonymkode: a6c8e...f61

[AnonymBruker]

Vi har det også slik med åtteåringen vår. Det er krevende, og jeg skjønner ikke hvor dette trasset kommer fra. :-( Kan ikke forstå at tenåringsperioden blir verre enn dette...

Anonymkode: 7ff5a...b5a