Er dette vennskapet noe å spare på?

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som kommer fra en svært bemidlet bakgrunn, og jeg kommer fra en helt vanlig familie. Jeg er kvinne forresten. Han er ganske snobbete - du kan ikke se det på han at han er rik(det er gamle penger) - du innser det ikke før du snakker med han. Jeg personlig gir fulle F i hans bakgrunn og penger, jeg er med han fordi han er interessant å prate med, til tross for snobbethet er han faktisk veldig snill. Vi har en del like interesser, og jeg liker stort sett å henge med han. Jeg tenker uansett at han er veldig formet av sin familie og deres krav. Han har f.eks. 2 bachelorgrader, og 3 mastergrader, i tunge studier fra svært gode universiteter utenlands, samt sommerskole i feriene. Foreldrene har krevd det. All kudos fra meg, veldig godt gjort, men han forventer på en måte at alle andre skal gjøre det samme. At hvis man "bare" har en bachelorgrad er man lat eller ikke ambisiøs nok. Jeg personlig har ventet litt med min mastergrad(har bachelor) fordi jeg vil jobbe litt først, men han mener at dette er tåpelig, og oppfordrer meg i å ta sommerskoler i humaniora for å sette meg litt mer inn i det kulturelle.....

Når vi har diskusjoner, som vanligvis kan være interessant, så er han veldig besserwisser til tross for at jeg vet han har feil om spesifikke ting, og begynner å dra opp sine utdanninger og min mangel på det samme. Han foretrekker også å være den som snakker når han først har satt i gang, og ingen andre får komme til fordi han vet best. Det skjer ikke alltid, men på "hans" områder er han ekstremt bestemt. Han liker også å beskrive ting på veldig snobbete måter, det er greit nok, men det holder ikke å kalle det en vanlig overpriset t-skjorte med noe bedre kvalitet enn det andre du finner, det er en t-skjorte hvor bomullen er håndplukket under den vakreste operakonsert av hender dynket i eteriske oljer i et eller annet bomullsproduserende land, det er økologisk, bærekraftig og vil vare en "liiiiife time". Ja, denne fant jeg på, og den var veldig dårlig, men alt han beskriver - hus, musikk, klær, kunst etc. er veldig overdådig og alt skal være så flott. Det blir så overdrevent.

Igjen, vi kommer godt overens, og jeg liker mange av hans egenskaper, men samtidig irriterer jeg meg kraftig over disse utspillene hans, og det at han har et konstant behov for å vise at han er bedre. Han er ikke bedre, faktisk er hans sosiale intelligens noe kritikkverdig. Han sliter også med å få venner, noe jeg godt kan forstå. Jeg har fortalt han det jeg skriver her mange ganger, rett og slett fordi det har kokt over for meg. Det skal en del til, og jeg lar vanligvis mye gå.

Jeg har andre venner som sitter godt i det, men disse har ikke det konstante behovet for å uttrykke hva de har eller ikke har. Vi har de samme interessene og væremåten, bare at de har mer på bankkonto.

Anonymkode: debd8...8ea

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet....

Anonymkode: 9f83a...3b2

[AnonymBruker]

Kan det være at han ikke har det så bra?

Mange mennesker oppfører seg ikke bare slik fordi de føler seg bedre enn andre, men fordi de faktisk føler seg mindreverdige eller er sjalu på andre og derfor hever seg over dem for å kompensere.

La meg ta et eksempel; Du sier at han har hatt et stort press på seg til å utdanne seg i tunge studier som har tatt mange år. Fordi familien hans har krevd det. Tenk deg hvordan det er å måtte gjennomføre noe slikt på tross av manglende motivasjon eller ønske. Han har også vært utenlands sier du, han har ikke engang hatt venner og familie rundt seg. Så kan du forestille deg hvor lite fritid han har hatt når han har studert. Og hver gang han går inn på Facebook får han påminnelse om at han mister mange opplevelser med gode venner i hjemlandet. Barndomsvennene drar på ferier midt i semesteret osv osv. Han må sitte og studere et tørt kjedelig fag i et nytt land der han ikke kjenner noen. Har han hatt fått nye venner er det ofte overfladiske relasjoner den første tiden. Han føler seg kanskje litt "lost". 

Jeg kan tenke meg at når man har et så stort press på seg hjemmefra, og han har måttet leve som han gjør, så er det det eneste han har. Det er ikke sikkert at han faktisk mener at folk med bachelor er late, men at han tror han mener det fordi han selv har klart å stå i et voldsomt press og tenker at andre hadde hatt godt av det samme. Men egentlig tenker han at vennene som fikk tilbringe sine unge voksne liv i Norge samtidig som de "bare" tok en bachelor har vært heldige fordi de har fått oppleve så mye mer enn han. Han er litt misunnelig. Han bedriver kanskje  selvbedrag fordi det er lettere å takle det tapte livet på denne måten?

Så snakker han som han gjør fordi det er naturlig for ham. Er han et godt menneske ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: 3ff9e...b71

[AnonymBruker]

Enig i den over at mye av den type oppførsel bunner i usikkerhet hos en selv. Det gjelder nok ikke alle, noen har bare en ovenpå holdning og ser ned på andre som ikke er like suksessfulle som dem selv. Innsikt og virkelighetsoppfatning mangler han i så fall, om han virkelig ikke forstår hvorfor ikke alle har tatt samme vei som han, eller i det hele tatt har hatt mulighet. Men uansett grunn til hvorfor han oppfører seg på denne måten, så må du jo velge selv om dette er en person du ønsker å ha i livet ditt. 

Anonymkode: 2c7e4...97a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kompis som kommer fra en svært bemidlet bakgrunn, og jeg kommer fra en helt vanlig familie. Jeg er kvinne forresten. Han er ganske snobbete - du kan ikke se det på han at han er rik(det er gamle penger) - du innser det ikke før du snakker med han. Jeg personlig gir fulle F i hans bakgrunn og penger, jeg er med han fordi han er interessant å prate med, til tross for snobbethet er han faktisk veldig snill. Vi har en del like interesser, og jeg liker stort sett å henge med han. Jeg tenker uansett at han er veldig formet av sin familie og deres krav. Han har f.eks. 2 bachelorgrader, og 3 mastergrader, i tunge studier fra svært gode universiteter utenlands, samt sommerskole i feriene. Foreldrene har krevd det. All kudos fra meg, veldig godt gjort, men han forventer på en måte at alle andre skal gjøre det samme. At hvis man "bare" har en bachelorgrad er man lat eller ikke ambisiøs nok. Jeg personlig har ventet litt med min mastergrad(har bachelor) fordi jeg vil jobbe litt først, men han mener at dette er tåpelig, og oppfordrer meg i å ta sommerskoler i humaniora for å sette meg litt mer inn i det kulturelle.....

Når vi har diskusjoner, som vanligvis kan være interessant, så er han veldig besserwisser til tross for at jeg vet han har feil om spesifikke ting, og begynner å dra opp sine utdanninger og min mangel på det samme. Han foretrekker også å være den som snakker når han først har satt i gang, og ingen andre får komme til fordi han vet best. Det skjer ikke alltid, men på "hans" områder er han ekstremt bestemt. Han liker også å beskrive ting på veldig snobbete måter, det er greit nok, men det holder ikke å kalle det en vanlig overpriset t-skjorte med noe bedre kvalitet enn det andre du finner, det er en t-skjorte hvor bomullen er håndplukket under den vakreste operakonsert av hender dynket i eteriske oljer i et eller annet bomullsproduserende land, det er økologisk, bærekraftig og vil vare en "liiiiife time". Ja, denne fant jeg på, og den var veldig dårlig, men alt han beskriver - hus, musikk, klær, kunst etc. er veldig overdådig og alt skal være så flott. Det blir så overdrevent.

Igjen, vi kommer godt overens, og jeg liker mange av hans egenskaper, men samtidig irriterer jeg meg kraftig over disse utspillene hans, og det at han har et konstant behov for å vise at han er bedre. Han er ikke bedre, faktisk er hans sosiale intelligens noe kritikkverdig. Han sliter også med å få venner, noe jeg godt kan forstå. Jeg har fortalt han det jeg skriver her mange ganger, rett og slett fordi det har kokt over for meg. Det skal en del til, og jeg lar vanligvis mye gå.

Jeg har andre venner som sitter godt i det, men disse har ikke det konstante behovet for å uttrykke hva de har eller ikke har. Vi har de samme interessene og væremåten, bare at de har mer på bankkonto.

Anonymkode: debd8...8ea

UiO, Det Samfunnsvitendkapelige fakultet, har flere av han du beskriver. Scorer høyt på kulturell kapital og penger. 

Du kan jo fortsette vennskapet - og fortelle ham hvordan du oppfatter ham av og til?

 

Anonymkode: 17782...c6e

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Igjen, vi kommer godt overens, og jeg liker mange av hans egenskaper, men samtidig irriterer jeg meg kraftig over disse utspillene hans, og det at han har et konstant behov for å vise at han er bedre. Han er ikke bedre, faktisk er hans sosiale intelligens noe kritikkverdig. Han sliter også med å få venner, noe jeg godt kan forstå. Jeg har fortalt han det jeg skriver her mange ganger, rett og slett fordi det har kokt over for meg. Det skal en del til, og jeg lar vanligvis mye gå.

Jeg har andre venner som sitter godt i det, men disse har ikke det konstante behovet for å uttrykke hva de har eller ikke har. Vi har de samme interessene og væremåten, bare at de har mer på bankkonto.

Anonymkode: debd8...8ea

Å være book-smart er ikke det samme som å være "spesielt smart" slik han tror han er, med sine ørten grader. Går ut ifra siden familien er økonomisk begunstiget så har han sluppet å ta lån eller jobbe deltid ved siden studiene. Du kunne spurt ham om han(helt ærlig) selv hadde valgt de mange gradene og fagretningene dersom pushingen ikke kom fra familien. Han har sine svakheter(sosialt mm) og er nok bevisst på det, og overkompenserer med de positive fortrinnene(økonomi og grader) han har. I tilfeller hvor det er nødvendig med påpekning om at han tar feil er det vel ikke galt å si fra.  

Anonymkode: 7d757...36b