Føler meg klar for å date igjen, men når det kommer til å møtes så blir jeg pingle..

[AnonymBruker]

Jeg har for et par år siden vært i et bedritent forhold, ingenting fungerte, han var en psykopat, så jeg ble forholdsskadet. Nå føler jeg meg klar for å date og å finne den rette å dele livet mitt med, jeg blir jo tross alt 26. 

Jeg kan føle at vi har en god kjemi, og at jeg kan bli fysisk tiltrukket av personen om vi har snakket en god stund. Jeg rett og slett liker personen og ønsker å bli bedre kjent... Men når det kommer til det og faktisk skal møtes så merker jeg så godt at jeg nesten freaker ut og prøver å komme på alle mulige unnskyldninger for å ikke skulle. Vil jeg virkelig åpne meg for noen? Vil jeg la noen like meg? ... Dette har skjedd engang før og jeg trakk meg unna under hele daten. Hvorfor er jeg slik? Hvorfor tar jeg automatisk avstand selvom jeg egentlig liker personen?

Har aldri hatt samboer eller kjæreste som har bodd hos meg eller omvendt i lengre perioder. Har jeg blitt en einstøing? 

Er i snakk med en veldig hyggelig mann nå som ønsker å møtes. Hjelp, hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke ødlegge sjansene mine... Hva feiler det meg? 

Anonymkode: ad7da...c18

[AnonymBruker]

Følger! Føler det på samme måte👎🏻

Anonymkode: a3872...4b7

[AnonymBruker]

ikke at jeg skal komme med noen fasit men på meg virker det som at du kanskje har litt dårlig selvtillit og at du kanskje frykter at du kan bli avvist om du satser alt... skal jeg gi mitt råd så sats alt ikke hold noe igjen det funker aldri... 

Anonymkode: 7825c...12b

[AnonymBruker]

Jeg sitter også og tenker på alle negative ting jeg kan komme på om meg selv og ting jeg er redd for skal skje.... Lukter jeg vondt? Er jeg ikke fin nok? Er jeg ikke pen nok? Tenk om jeg er grusom å kline med? Tenk om sexen er elendig? 

Jeg er for øyeblikket jobbsøker og har ikke sertifikat, dette er noe jeg også tenker på... Hvem vil liksom date ei som ikke har jobb eller sertifikat... Kanskje jeg trekker meg unna for å slippe å fortelle så mye om meg selv, og for at jeg skal slippe å bli avvist? At jeg er føre var?

Anonymkode: ad7da...c18

[Gjest Mass]

Det er bare en ting å gjøre, og det er å bryte ned barrieren som holder deg tilbake. Den eneste måten å gjøre det på er å stupe i det og treffe ham.

Kom over en setning som jeg synes var helt kanon! 

"A rejection is Gods pretection".

Jeg er ikke særlig religiøs, men har troen på det der med avvisning. Viss avvisning er blant det du (eller andre her) er redd for, så tror jeg at det alltid er en grunn for det uten at man skal ta det så personlig.

[AnonymBruker]

Hvis du har vært sammen med en psykopat så har du all rett til å beskytte deg selv. Det er fullt forståelig og en helt vanlig etter-reaksjon,

Men det er veldig fint at du prøver å trosse frykten, spesielt når den står i veien for deg. Du har tydeligvis fått angst

Den eneste måten som fungerer er å trosse angsten, gjøre det man frykter, og for å være helt ærlig så tror jeg at denne angsten vil sitte der en stund, helt frem til du klarer å se godhet og det motsatte av hva du tidligere har sett med dine egne øyne

Anonymkode: 4cd32...b40

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter også og tenker på alle negative ting jeg kan komme på om meg selv og ting jeg er redd for skal skje.... Lukter jeg vondt? Er jeg ikke fin nok? Er jeg ikke pen nok? Tenk om jeg er grusom å kline med? Tenk om sexen er elendig? 

Jeg er for øyeblikket jobbsøker og har ikke sertifikat, dette er noe jeg også tenker på... Hvem vil liksom date ei som ikke har jobb eller sertifikat... Kanskje jeg trekker meg unna for å slippe å fortelle så mye om meg selv, og for at jeg skal slippe å bli avvist? At jeg er føre var?

Anonymkode: ad7da...c18

ikke tenk negativt om deg selv det er du for god til, vær heller glad for at du har truffet noen og sats videre på det;)

er du redd for at du lukter vondt så ta deg en dusj så slipper du og tenke mer på det og klart du er pen nok og fin nok han vil jo møte deg kyssing og sex synes jeg heller ikke du skal se på som noe problem klager han på det dropp han og finn noe bedre

er vel ikke noe problem at du ikke har førerkort og jobb det ordner seg etterhvert viktigste er at han liker DEG og respekterer deg for den du er:) lykke til:)

Anonymkode: 7825c...12b

[Microscopic]

Jeg synes du skal hoppe uti det åp være ærlig om omstendighetene dine og la noen være glad i deg. Det er jo absolutt det du trenger nå? Mange mennesker som er glad i deg! 

Endret 6. mars 2018 av Microscopic

[AnonymBruker]

Vi skriver sammen enda og plutselig skriver han..."Kanskje dette er starten på noe bra".. Er ikke det litt tidlig å skrive? Allerede der åherre en desperados... Må skjerpe meg sikkert! 

ts

Anonymkode: ad7da...c18

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi skriver sammen enda og plutselig skriver han..."Kanskje dette er starten på noe bra".. Er ikke det litt tidlig å skrive? Allerede der åherre en desperados... Må skjerpe meg sikkert! 

ts

Anonymkode: ad7da...c18

Ups skrivefeil...Vi skriver sammen enda og plutselig skriver han..."Kanskje dette er starten på noe bra".. Er ikke det litt tidlig å skrive? Allerede der tenker jeg åherre en desperados... Må skjerpe meg sikkert! 

 

ts

Anonymkode: ad7da...c18

[AnonymBruker]

at han skriver at dette er starten på noe bra betyr jo bare at han liker ting ved deg:) han trenger ikke være desperat for å like deg;) du får slutte å overanalysere ting å glede deg over at du har en som setter pris på deg

Anonymkode: 7825c...12b

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

at han skriver at dette er starten på noe bra betyr jo bare at han liker ting ved deg:) han trenger ikke være desperat for å like deg;) du får slutte å overanalysere ting å glede deg over at du har en som setter pris på deg

Anonymkode: 7825c...12b

Kan man like ting ved noen når man bare har skrevet sammen litt i 2 dager? Ja, kanskje jeg overanalyserer... Jeg er nok også ganske rusten på dating og vet kanskje ikke hva jeg skal gjøre.

ts

Anonymkode: ad7da...c18

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man like ting ved noen når man bare har skrevet sammen litt i 2 dager? Ja, kanskje jeg overanalyserer... Jeg er nok også ganske rusten på dating og vet kanskje ikke hva jeg skal gjøre.

ts

Anonymkode: ad7da...c18

 

Vanskelig dette med nettdating. Man skal liksom ikke være for ivrig, men er man for lite "på" så er det galt også. Og så all den skrivingen man fort ender opp med. Ikke nødvendigvis positivt. Sats på å treffes så tidlig som mulig. Kan være vanskelig å like hverandre når man treffes hvis man har skrevet lenge sammen. Mye forventninger og forestillinger som kan ødelegge.

Møt på kaffe, en halvtime til en time. Prøv å holde en god samtale i gang, vær blid og vennlig og høflig. Hvis det ikke er kjemi, si det på en høflig måte. Det er ikke farlig å hilse på en ukjent person på denne måten, et møte forplikter ikke noe.

 

Anonymkode: 30582...bd6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Vanskelig dette med nettdating. Man skal liksom ikke være for ivrig, men er man for lite "på" så er det galt også. Og så all den skrivingen man fort ender opp med. Ikke nødvendigvis positivt. Sats på å treffes så tidlig som mulig. Kan være vanskelig å like hverandre når man treffes hvis man har skrevet lenge sammen. Mye forventninger og forestillinger som kan ødelegge.

Møt på kaffe, en halvtime til en time. Prøv å holde en god samtale i gang, vær blid og vennlig og høflig. Hvis det ikke er kjemi, si det på en høflig måte. Det er ikke farlig å hilse på en ukjent person på denne måten, et møte forplikter ikke noe.

 

Anonymkode: 30582...bd6

er ikke noe i veien hvis dere har hatt mye kontakt i de to dagene så kan han nok synes at du er spennende å interessant.... jeg personlig har ikke noe problem med mye chatting først, men enn må vær ærlig hvis ikke så kan enn ha litt andre forventninger når man først møtes og får sanningen. synes ikke du skal ha fokus på kjemi under første møte... jeg har lagt merke til at veldig mange her er veldig opptatt av hvis kjemien ikke stemmer dropp det å gå videre... nå er vel begge litt små nervøse og redd for å drite seg ut på første date så da kan jo kjemien mellom de personene bli litt rar er iallefall min mening... jeg har møtt mange som jeg har hatt "dårlig kjemi" på de første møtene, men kommet bedre over ens med etterhvert så jeg mener at kjemi ikke nødvendigvis må være der det er noe som kommer hvis du liker personligheten til den andre. men klart en må ha noenlunde like verdier, en pelsdyroppdretter vil vel aldri komme godt over ens med en dyreverner. så hvis livsverdiene er noenlunde like og begge er en personlighet som er bra så kommer en langt:)

Anonymkode: 7825c...12b