Jeg godtar ikke porno i forholdet, hvor urimelig er det?

[AnonymBruker]

Her er historien: Jeg er virkelig i et av og på forhold, mest pga hans problemer og depresjon, hans flukt, isolasjon og alkoholmisbruk. Jeg er også medskyldig i mye rart som skjer mellom meg og han, men vi har likevel ønsket hverandre og håpet på en bedring av problematikken hans, slik at vi kunne finne ro og harmoni. Jeg har vist han forståelse og støttet så godt jeg kunne i disse to årene vi har vært sammen og jeg har alltid vært der for han når han ville møte meg. Jeg har også mine problemer og jeg sliter veldig med selvbildet! Og jeg er en vanskelig kjæreste å ha, jeg har et enormt bekreftelses behov for å føle meg som den valgte, den ene og den beste for han jeg er sammen med. Dette er sikkert urimelig høye krav, for jeg har jo selvinnsikt nok til å forstå at det ikke bare er meg i denne verden. Likevel gjør det så vondt når «han» bruker tid på tilfredsstille seg selv ved å se på andre enn meg.... kanskje du skjønner hvor jeg skal.... ? Når det går en uke mellom vi møtes, da tenker jeg mye på sex, sånn er det bare, å jeg er fortsatt hormonell og med syklus en gang i mnd, jeg er 45 da har jeg lyst! Vi møttes nå mandag, da var det en uke siden sist vi var sammen, vi bor 6 mil fra hverandre. Han var trøtt, jeg gjorde ikke noe nr ut av det - respekterte jo det og jeg lå på armen hans -var kos det å, men jeg tenkte: - hvorfor har han ikke lyst på meg? Er det meg? Er jeg ikke fristende nok? Har han tilfredsstilt seg selv mens han så på andre tidligere i uka? Som sagt, jeg gjorde eller sa ikke noe, men følte meg avvist på en måte. Men vi hadde sex tirsdag morgen, - det var veldig fint og alt kjentes fint og godt. Onsdag morgen dro han hjem fordi han skulle ha omsorg med datteren sin og jeg har jobbet å vært hjemme hos meg. Fredag etter jobb (i går) dro jeg til han, vi laget middag, spiste, snakket, satt i sofaen, drakk vin, alt vel og alt fint. Han fortalte meg om psykolog behandlingen han nå hadde klart å starte med, jobb støtten han får via veilederne sine på nav og terapeuter og samtale partnere i teamet som støtter han og hjelper han for at han skal klare å bli frisk å komme seg ut i jobb igjen. Jeg lyttet og støttet han! Han ønsket hjelp av meg nå i helgen for å skrive jobb søknad og ønsker at jeg skulle pushe han litt nå i tiden fremover slik at han kommer seg til lege for å sjekke testosteron nivået som har vært veldig lavt tidligere og blodtrykket som har vært veldig høyt tidligere. Det siste året har han ikke brydd seg om å bruke medisiner, han gav liksom opp alt i perioder. Vi satt i sofaen, tok et ekstra glass vin fordi han syntes det var så koselig å prate med meg, han snakket om søsteren sin som også sliter psykisk og det er noe han ikke klarer å håndtere fordi han selv er syk, etterhvert ble han sur fordi jeg var «bedrevitende» om søsteren sin, men jeg sa han ikke imot, jeg støttet han og nikket å var enig i alt det han sa! Så gikk vi å la oss, men han var sur og hadde på truse og jeg forsto ikke hvorfor! Nå hadde jeg lyst på kos igjen og jeg ble kjelen, strøk og koste på han -men det ville ikke han! Igjen følte jeg på frustrasjon og jeg spurte han -hva er det? Hvorfor har du ikke lyst på meg? Jeg følte meg ulykkelig og lite attraktiv. Å nå kommer det! Jeg ble så frustrert så jeg tok baggen min med klær, satte meg i bilen å kjørte hjem! Men da dette skjedde rett før jeg dro, håpet jeg han ville stoppe meg, fortelle meg om hvor dum jeg var som kunne tro noe sånt om meg selv og at han ikke hadde tilfredsstilt seg selv og at det ikke var en årsak til at han ikke hadde lyst på meg...men han lot meg bare dra og jeg følte meg så forhatt og forvist, ubetydelig og ulykkelig. Jeg gråt hele veien hjem, i hele natt og i hele dag. Han sendte meg stygge meldinger å jeg prøvde å blokkere han på messenger, men jeg fikk det ikke til , men vår venne profil på fb ble slettet og jeg fikk blokkert anrop fra han på tlf. Så vi har kun tekstet på messenger i dag, å jeg blir fortvilt over at han ikke forstår at jeg blir usikker når han ser på andre og tilfredsstiller seg selv, jeg synes han bør respektere meg å slutte med det, men det vil han ikke når han sitter for seg selv, selv om jeg sier jeg er her og alltid er tilgjengelig for han- så jeg skjønner ingen ting jeg — hvorfor er det så vanskelig å legge vekk porno når man er i et forhold og partneren ikke liker det? Å dette ble så utrolig forsterket nå da han ikke hadde lyst på meg! Men jeg sier ikke at vi alltid skal ha sex og lyst, er ikke det, men pga min usikkerhet og dårlige selvbilde trenger jeg en mann som ikke trenger porno - sånn er det. Jeg hadde glemt toalett sakene mine hos han i natt da jeg dro, og jeg hadde mistet holderen til mobilen med førerkort og betalingskort, så jeg kjørte til han i dag også, men han ville ikke åpne, ba meg bare dra til helvete! Nå har jeg verken diesel på bilen eller noe kort å kjøpe mat for. Jeg angret jo på at jeg dro i natt, så i dag når jeg dro tilbake til han, håpet jeg vi kunne bli venner igjen, men han føler jeg sviktet han da jeg dro fra han i natt og nå klarer han ikke skrive jobb søknaden og alt er min feil. Han føler jeg kom med unødvendige beskyldninger og mistilitt mot han og at jeg er urimelig og urettferdig! Han sier jeg bryter han ned fremfor å bygge han opp. Han mener jeg burde respektere at han synes det er fint å se på porno innimellom når han ikke vil møte meg pga sin depresjon, men jeg aksepterer ikke det i et forhold uansett. Dette har jeg vært åpen om hele tiden og han har sagt han ikke trenger å se på det når vi er i et stabilt forhold, men dette gjør meg usikker for forholdet vårt svinger og det er selvfølgelig leit jeg føler det sånn. Skulle ønske jeg ikke hadde disse problemene men dem ser dessverre ut til å være der. Nå vil han aldri se meg igjen, jeg har fått høre dritt om kroppen min og om meg som person i dag på messenger, -alt stikk i mot det jeg håper på å få høre da jeg gav utrykk for min usikkerhet og ønske om sex med han i natt og jeg sa med han at jeg ikke forsto hvorfor han ikke ville, og at jeg fikk vonde følelser og trodde at det var noe feil med meg og var redd han isteden hadde tilfredsstilt seg selv. Hvorfor er dette så vanskelig? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 46d89...fdb

Endret 21. januar 2018 av Mynona
Endret skriftstørrelse

[AnonymBruker]

Lag en ny tråd,med vanlig størrelse på bokstaver du..

Anonymkode: 0c35a...3c8

[AnonymBruker]

Å Gud hjelpe meg for et innlegg 😱😱

Anonymkode: a5461...f9b

[AnonymBruker]

Flott lettleselig innlegg. God bruk av avsnitt, og skriftstørrelsen var akkurat slik jeg liker det. 

Anonymkode: 359e6...b0a

[Beach]

Jeg gadd ikke lese alt, og tar derfor utgangspunkt i trådtittelen.

Hvis porno tar over forholdet, er det en fullstendig dealbreaker for meg, og det hadde jeg ikke orket. Men jeg synes det er urimelig å nekte det, eller å anse det som utroskap. Det kunne ikke brydd meg mindre om min mann tittet på normal porno noen ganger i mnd hvis jeg ikke var tilstede, det er veldig uskyldig. 

[AnonymBruker]

Orker ik å lese, lag ny tråd med vanlig skrift str du

Anonymkode: 64b26...0da

[Rotemor]

Porno er det minste av problemene deres....

[AnonymBruker]

Vil du ha svar egentlig TS?

Anonymkode: 0c35a...3c8

[AnonymBruker]

Lag en ny tråd. Lim inn det samme. Klikk på den pop-up'en hvor det står lim inn uten formatering. Lag avsnitt. Post på nytt.

Anonymkode: 09f7d...d6b

[AnonymBruker]

Leser ikke alt det der når du har valgt en håpløs skriftstørrelse, men jeg syntes ikke det er urimelig å ikke godta porno, hvis det er det du lurer på.

Anonymkode: 198b5...734

[AnonymBruker]

Er du 45 år? Ble veldig overrasket over at du faktisk er 45 år og henger deg opp i sånt i forholdet til en mann med stor bagasje. Både alkoholproblem, depresjon osv. Også drikker dere vin sammen i tillegg. Hm... her er to personer med store problemer, sletter og blokkerer fra facebook når dere krangler, og er såpass voksen 

Anonymkode: 1c6ce...a78

[TulleJenny]

Altså, hvis du vil at noen skal lese det du skriver her så kan du ikke ha den skriftstørrelsen. Men ja, jeg synes det er urimelig å nekte et annet menneske å se på noe, om det er porno eller fotball. 

Hvis du får han til å love å ikke se på porno så kommer han til å gjøre det uansett.

[AnonymBruker]

Hjalp deg litt med innlegget jeg. Dette er altså HI med normal font og avsnitt, ikke mitt innlegg:

Her er historien: Jeg er virkelig i et av og på forhold, mest pga hans problemer og depresjon, hans flukt, isolasjon og alkoholmisbruk. Jeg er også medskyldig i mye rart som skjer mellom meg og han, men vi har likevel ønsket hverandre og håpet på en bedring av problematikken hans, slik at vi kunne finne ro og harmoni.
Jeg har vist han forståelse og støttet så godt jeg kunne i disse to årene vi har vært sammen og jeg har alltid vært der for han når han ville møte meg. Jeg har også mine problemer og jeg sliter veldig med selvbildet! Og jeg er en vanskelig kjæreste å ha, jeg har et enormt bekreftelses behov for å føle meg som den valgte, den ene og den beste for han jeg er sammen med. Dette er sikkert urimelig høye krav, for jeg har jo selvinnsikt nok til å forstå at det ikke bare er meg i denne verden. Likevel gjør det så vondt når «han» bruker tid på tilfredsstille seg selv ved å se på andre enn meg.... kanskje du skjønner hvor jeg skal.... ?

Når det går en uke mellom vi møtes, da tenker jeg mye på sex, sånn er det bare, å jeg er fortsatt hormonell og med syklus en gang i mnd, jeg er 45 da har jeg lyst! Vi møttes nå mandag, da var det en uke siden sist vi var sammen, vi bor 6 mil fra hverandre. Han var trøtt, jeg gjorde ikke noe nr ut av det - respekterte jo det og jeg lå på armen hans -var kos det å, men jeg tenkte: - hvorfor har han ikke lyst på meg? Er det meg? Er jeg ikke fristende nok? Har han tilfredsstilt seg selv mens han så på andre tidligere i uka? Som sagt, jeg gjorde eller sa ikke noe, men følte meg avvist på en måte. Men vi hadde sex tirsdag morgen, - det var veldig fint og alt kjentes fint og godt. 

Onsdag morgen dro han hjem fordi han skulle ha omsorg med datteren sin og jeg har jobbet å vært hjemme hos meg. Fredag etter jobb (i går) dro jeg til han, vi laget middag, spiste, snakket, satt i sofaen, drakk vin, alt vel og alt fint. Han fortalte meg om psykolog behandlingen han nå hadde klart å starte med, jobb støtten han får via veilederne sine på nav og terapeuter og samtale partnere i teamet som støtter han og hjelper han for at han skal klare å bli frisk å komme seg ut i jobb igjen. Jeg lyttet og støttet han!

Han ønsket hjelp av meg nå i helgen for å skrive jobb søknad og ønsker at jeg skulle pushe han litt nå i tiden fremover slik at han kommer seg til lege for å sjekke testosteron nivået som har vært veldig lavt tidligere og blodtrykket som har vært veldig høyt tidligere. Det siste året har han ikke brydd seg om å bruke medisiner, han gav liksom opp alt i perioder. Vi satt i sofaen, tok et ekstra glass vin fordi han syntes det var så koselig å prate med meg, han snakket om søsteren sin som også sliter psykisk og det er noe han ikke klarer å håndtere fordi han selv er syk, etterhvert ble han sur fordi jeg var «bedrevitende» om søsteren sin, men jeg sa han ikke imot, jeg støttet han og nikket å var enig i alt det han sa! Så gikk vi å la oss, men han var sur og hadde på truse og jeg forsto ikke hvorfor!

Nå hadde jeg lyst på kos igjen og jeg ble kjelen, strøk og koste på han -men det ville ikke han! Igjen følte jeg på frustrasjon og jeg spurte han -hva er det? Hvorfor har du ikke lyst på meg? Jeg følte meg ulykkelig og lite attraktiv. Å nå kommer det! Jeg ble så frustrert så jeg tok baggen min med klær, satte meg i bilen å kjørte hjem! Men da dette skjedde rett før jeg dro, håpet jeg han ville stoppe meg, fortelle meg om hvor dum jeg var som kunne tro noe sånt om meg selv og at han ikke hadde tilfredsstilt seg selv og at det ikke var en årsak til at han ikke hadde lyst på meg...men han lot meg bare dra og jeg følte meg så forhatt og forvist, ubetydelig og ulykkelig.

Jeg gråt hele veien hjem, i hele natt og i hele dag. Han sendte meg stygge meldinger å jeg prøvde å blokkere han på messenger, men jeg fikk det ikke til , men vår venne profil på fb ble slettet og jeg fikk blokkert anrop fra han på tlf. Så vi har kun tekstet på messenger i dag, å jeg blir fortvilt over at han ikke forstår at jeg blir usikker når han ser på andre og tilfredsstiller seg selv, jeg synes han bør respektere meg å slutte med det, men det vil han ikke når han sitter for seg selv, selv om jeg sier jeg er her og alltid er tilgjengelig for han- så jeg skjønner ingen ting jeg — hvorfor er det så vanskelig å legge vekk porno når man er i et forhold og partneren ikke liker det?

Å dette ble så utrolig forsterket nå da han ikke hadde lyst på meg! Men jeg sier ikke at vi alltid skal ha sex og lyst, er ikke det, men pga min usikkerhet og dårlige selvbilde trenger jeg en mann som ikke trenger porno - sånn er det. Jeg hadde glemt toalett sakene mine hos han i natt da jeg dro, og jeg hadde mistet holderen til mobilen med førerkort og betalingskort, så jeg kjørte til han i dag også, men han ville ikke åpne, ba meg bare dra til helvete! Nå har jeg verken diesel på bilen eller noe kort å kjøpe mat for. Jeg angret jo på at jeg dro i natt, så i dag når jeg dro tilbake til han, håpet jeg vi kunne bli venner igjen, men han føler jeg sviktet han da jeg dro fra han i natt og nå klarer han ikke skrive jobb søknaden og alt er min feil.

Han føler jeg kom med unødvendige beskyldninger og mistilitt mot han og at jeg er urimelig og urettferdig! Han sier jeg bryter han ned fremfor å bygge han opp. Han mener jeg burde respektere at han synes det er fint å se på porno innimellom når han ikke vil møte meg pga sin depresjon, men jeg aksepterer ikke det i et forhold uansett. Dette har jeg vært åpen om hele tiden og han har sagt han ikke trenger å se på det når vi er i et stabilt forhold, men dette gjør meg usikker for forholdet vårt svinger og det er selvfølgelig leit jeg føler det sånn.

Skulle ønske jeg ikke hadde disse problemene men dem ser dessverre ut til å være der. Nå vil han aldri se meg igjen, jeg har fått høre dritt om kroppen min og om meg som person i dag på messenger, -alt stikk i mot det jeg håper på å få høre da jeg gav utrykk for min usikkerhet og ønske om sex med han i natt og jeg sa med han at jeg ikke forsto hvorfor han ikke ville, og at jeg fikk vonde følelser og trodde at det var noe feil med meg og var redd han isteden hadde tilfredsstilt seg selv. Hvorfor er dette så vanskelig? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 46d89...fdb

Anonymkode: 6001f...ad3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjalp deg litt med innlegget jeg. Dette er altså HI med normal font og avsnitt, ikke mitt innlegg:

Her er historien: Jeg er virkelig i et av og på forhold, mest pga hans problemer og depresjon, hans flukt, isolasjon og alkoholmisbruk. Jeg er også medskyldig i mye rart som skjer mellom meg og han, men vi har likevel ønsket hverandre og håpet på en bedring av problematikken hans, slik at vi kunne finne ro og harmoni.
Jeg har vist han forståelse og støttet så godt jeg kunne i disse to årene vi har vært sammen og jeg har alltid vært der for han når han ville møte meg. Jeg har også mine problemer og jeg sliter veldig med selvbildet! Og jeg er en vanskelig kjæreste å ha, jeg har et enormt bekreftelses behov for å føle meg som den valgte, den ene og den beste for han jeg er sammen med. Dette er sikkert urimelig høye krav, for jeg har jo selvinnsikt nok til å forstå at det ikke bare er meg i denne verden. Likevel gjør det så vondt når «han» bruker tid på tilfredsstille seg selv ved å se på andre enn meg.... kanskje du skjønner hvor jeg skal.... ?

Når det går en uke mellom vi møtes, da tenker jeg mye på sex, sånn er det bare, å jeg er fortsatt hormonell og med syklus en gang i mnd, jeg er 45 da har jeg lyst! Vi møttes nå mandag, da var det en uke siden sist vi var sammen, vi bor 6 mil fra hverandre. Han var trøtt, jeg gjorde ikke noe nr ut av det - respekterte jo det og jeg lå på armen hans -var kos det å, men jeg tenkte: - hvorfor har han ikke lyst på meg? Er det meg? Er jeg ikke fristende nok? Har han tilfredsstilt seg selv mens han så på andre tidligere i uka? Som sagt, jeg gjorde eller sa ikke noe, men følte meg avvist på en måte. Men vi hadde sex tirsdag morgen, - det var veldig fint og alt kjentes fint og godt. 

Onsdag morgen dro han hjem fordi han skulle ha omsorg med datteren sin og jeg har jobbet å vært hjemme hos meg. Fredag etter jobb (i går) dro jeg til han, vi laget middag, spiste, snakket, satt i sofaen, drakk vin, alt vel og alt fint. Han fortalte meg om psykolog behandlingen han nå hadde klart å starte med, jobb støtten han får via veilederne sine på nav og terapeuter og samtale partnere i teamet som støtter han og hjelper han for at han skal klare å bli frisk å komme seg ut i jobb igjen. Jeg lyttet og støttet han!

Han ønsket hjelp av meg nå i helgen for å skrive jobb søknad og ønsker at jeg skulle pushe han litt nå i tiden fremover slik at han kommer seg til lege for å sjekke testosteron nivået som har vært veldig lavt tidligere og blodtrykket som har vært veldig høyt tidligere. Det siste året har han ikke brydd seg om å bruke medisiner, han gav liksom opp alt i perioder. Vi satt i sofaen, tok et ekstra glass vin fordi han syntes det var så koselig å prate med meg, han snakket om søsteren sin som også sliter psykisk og det er noe han ikke klarer å håndtere fordi han selv er syk, etterhvert ble han sur fordi jeg var «bedrevitende» om søsteren sin, men jeg sa han ikke imot, jeg støttet han og nikket å var enig i alt det han sa! Så gikk vi å la oss, men han var sur og hadde på truse og jeg forsto ikke hvorfor!

Nå hadde jeg lyst på kos igjen og jeg ble kjelen, strøk og koste på han -men det ville ikke han! Igjen følte jeg på frustrasjon og jeg spurte han -hva er det? Hvorfor har du ikke lyst på meg? Jeg følte meg ulykkelig og lite attraktiv. Å nå kommer det! Jeg ble så frustrert så jeg tok baggen min med klær, satte meg i bilen å kjørte hjem! Men da dette skjedde rett før jeg dro, håpet jeg han ville stoppe meg, fortelle meg om hvor dum jeg var som kunne tro noe sånt om meg selv og at han ikke hadde tilfredsstilt seg selv og at det ikke var en årsak til at han ikke hadde lyst på meg...men han lot meg bare dra og jeg følte meg så forhatt og forvist, ubetydelig og ulykkelig.

Jeg gråt hele veien hjem, i hele natt og i hele dag. Han sendte meg stygge meldinger å jeg prøvde å blokkere han på messenger, men jeg fikk det ikke til , men vår venne profil på fb ble slettet og jeg fikk blokkert anrop fra han på tlf. Så vi har kun tekstet på messenger i dag, å jeg blir fortvilt over at han ikke forstår at jeg blir usikker når han ser på andre og tilfredsstiller seg selv, jeg synes han bør respektere meg å slutte med det, men det vil han ikke når han sitter for seg selv, selv om jeg sier jeg er her og alltid er tilgjengelig for han- så jeg skjønner ingen ting jeg — hvorfor er det så vanskelig å legge vekk porno når man er i et forhold og partneren ikke liker det?

Å dette ble så utrolig forsterket nå da han ikke hadde lyst på meg! Men jeg sier ikke at vi alltid skal ha sex og lyst, er ikke det, men pga min usikkerhet og dårlige selvbilde trenger jeg en mann som ikke trenger porno - sånn er det. Jeg hadde glemt toalett sakene mine hos han i natt da jeg dro, og jeg hadde mistet holderen til mobilen med førerkort og betalingskort, så jeg kjørte til han i dag også, men han ville ikke åpne, ba meg bare dra til helvete! Nå har jeg verken diesel på bilen eller noe kort å kjøpe mat for. Jeg angret jo på at jeg dro i natt, så i dag når jeg dro tilbake til han, håpet jeg vi kunne bli venner igjen, men han føler jeg sviktet han da jeg dro fra han i natt og nå klarer han ikke skrive jobb søknaden og alt er min feil.

Han føler jeg kom med unødvendige beskyldninger og mistilitt mot han og at jeg er urimelig og urettferdig! Han sier jeg bryter han ned fremfor å bygge han opp. Han mener jeg burde respektere at han synes det er fint å se på porno innimellom når han ikke vil møte meg pga sin depresjon, men jeg aksepterer ikke det i et forhold uansett. Dette har jeg vært åpen om hele tiden og han har sagt han ikke trenger å se på det når vi er i et stabilt forhold, men dette gjør meg usikker for forholdet vårt svinger og det er selvfølgelig leit jeg føler det sånn.

Skulle ønske jeg ikke hadde disse problemene men dem ser dessverre ut til å være der. Nå vil han aldri se meg igjen, jeg har fått høre dritt om kroppen min og om meg som person i dag på messenger, -alt stikk i mot det jeg håper på å få høre da jeg gav utrykk for min usikkerhet og ønske om sex med han i natt og jeg sa med han at jeg ikke forsto hvorfor han ikke ville, og at jeg fikk vonde følelser og trodde at det var noe feil med meg og var redd han isteden hadde tilfredsstilt seg selv. Hvorfor er dette så vanskelig? Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 46d89...fdb

Anonymkode: 6001f...ad3

Takk! 

Ts, dere har ENORME problemer. Porno (og fontstørrelse) er bare toppen av et isfjell. Anbefaler deg å oppsøke en psykolog å snakke med. Uansett, dette her er et forhold som aldri kommer til å kunne fungere. 

Anonymkode: 09f7d...d6b

[AnonymBruker]

Rappotert!!!

Anonymkode: 2d750...4fd

[emilie123]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Rappotert!!!

Anonymkode: 2d750...4fd

Jeg er nok litt dum, men kan du forklare hvorfor du har rapportert?

Jeg er forresten ikke ts

[AnonymBruker]

1 minutt siden, emilie123 said:

Jeg er nok litt dum, men kan du forklare hvorfor du har rapportert?

Jeg er forresten ikke ts

Men den brukeren der er ts..

Anonymkode: 0c35a...3c8

[emilie123]

Jeg synes ikke det er så farlig om partneren ser på porno, spesielt ikke hvis han er alene. 

Tror dere har større problemer enn om han ser på porno eller ikke.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men den brukeren der er ts..

Anonymkode: 0c35a...3c8

Nei. 

Anonymkode: a5461...f9b

[emilie123]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men den brukeren der er ts..

Anonymkode: 0c35a...3c8

?