Når venner blir fjerne

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i en situasjon jeg synes er vanskelig. 

Jeg (kvinne) har en venn (mann). Vi er begge i 30-årene og etablert på hver vår kant. Vi ble venner for tre år siden i forbindelse med en felles interesse vi har, og vi har i perioder hatt MYE kontakt med hverandre, meldinger og chat flere ganger om dagen. På et tidspunkt var vi også svært betatt av hverandre, men siden vi har partnere har vi ikke gjort noe ut av det, vi har åpent blitt enige om at vi er venner og at vi ikke skal gå over streken. Noen vil kanskje mene at vi burde kuttet kontakten, men vi er i samme miljø pga denne interessen og har svært stor glede av å snakke med hverandre om den (en interesse som ikke så mange andre deler). Vi har klart det bra. Han virker ikke betatt av meg lenger, og for en stund siden sa han det også (og jeg tror ham). Det samme gjelder meg, jeg er glad i ham og setter stor pris på ham som venn, men jeg drømmer ikke om ham på andre måter. Dermed var det duket for et fint og ukomplisert vennskap videre, tenkte jeg.

Men de siste to månedene har det gått lenger og lenger tid mellom hver gang vi snakkes/chattes, og det er stort sett jeg som tar initiativet. Jeg har dårlig selvtillit fra før, og blir ganske usikker av sånt som dette. Jeg tenker fort at han er lei av meg nå, og bare venter på at jeg skal gi opp. Samtidig har dette vennskapet vært så utrolig givende, og jeg har jo ikke lyst til å miste det.

Hva gjør jeg? Tvinger meg til å tenke på andre ting, og lar det være opp til ham å ta kontakt? Spør ham rett ut, noe jeg er redd virker pushy og dramatisk, kanskje ekstra pga historikken vår?

Anonymkode: 2974b...a27