Ond sirkel, hjelp meg ut!

[AnonymBruker]

Jeg har i løpet av de siste månedene hatt et uheldig mønster med mat. Jeg trøstespiser en hel del og jeg klarer rett og slett ikke å stoppe. Jeg føler spisingen er den eneste trøsten jeg har i livet mitt akkurat nå. Konsekvensen av dette er at jeg har lagt på meg 8 kg på kort tid. Det er en veldig fortvilende situasjon og jeg vurderer rett og slett å sykmelde meg på grunn av dette og hva jeg har klart å vikle meg inn i. 

Jeg føler meg desperat og ulykkelig. Er det noen som vet hvordan og kan hjelpe meg ut av denne onde sirkelen? Jeg er fortvilt og desperat!

Anonymkode: 0a005...1f3

[AnonymBruker]

Hva med å bestille en time hos psykolog slik at du kan få bukt med det som gjør deg ulykkelig? Ellers ville jeg prøvd å finne en hobby eller aktivitet som du virkelig brenner for. Finne din store lidenskap. Da får du fokuset over på noe annet. Det trenger ikke nødvendigvis være en dyr hobby. Når det gjelder maten, ville jeg prøvd å sørge for å få i meg mye grønnsaker og å starte dagen med en stor frokost. På den måten blir du kanskje ikke så fysen på snop og annet snacks senere på dagen. 

Anonymkode: 118d7...f34

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å bestille en time hos psykolog slik at du kan få bukt med det som gjør deg ulykkelig? Ellers ville jeg prøvd å finne en hobby eller aktivitet som du virkelig brenner for. Finne din store lidenskap. Da får du fokuset over på noe annet. Det trenger ikke nødvendigvis være en dyr hobby. Når det gjelder maten, ville jeg prøvd å sørge for å få i meg mye grønnsaker og å starte dagen med en stor frokost. På den måten blir du kanskje ikke så fysen på snop og annet snacks senere på dagen. 

Anonymkode: 118d7...f34

Jeg går til psykolog, og vi jobber med problemene mine, men det stopper likevel ikke spisemønsteret mitt dessverre. Vet du hvordan jeg finner min store lidenskap? Det er vanskelig når jeg opplever livet såpass mørkt. Disse mat-episodene kommer gjerne på kvelden når alt er stille og rolig og jeg må være med meg selv. Hjelper dessverre ikke om jeg spiser godt på dagen. 

Anonymkode: 0a005...1f3

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg går til psykolog, og vi jobber med problemene mine, men det stopper likevel ikke spisemønsteret mitt dessverre. Vet du hvordan jeg finner min store lidenskap? Det er vanskelig når jeg opplever livet såpass mørkt. Disse mat-episodene kommer gjerne på kvelden når alt er stille og rolig og jeg må være med meg selv. Hjelper dessverre ikke om jeg spiser godt på dagen. 

Anonymkode: 0a005...1f3

Jeg forstår deg godt, men jeg synes  uansett det er bra at du har kommet deg til psykolog. Det viser at du tar problemene dine på alvor og ønsker å gjøre noe med dem! Det kan jo kanskje ta litt tid før psykologtimene hjelper? 

Tenk tilbake på hva du likte å gjøre som barn. Hva som får deg til å glemme tid og sted. Kanskje du liker å synge? Danse? Male? Spille et instrument? Lære et språk?  Når du har funnet ut av hva du virkelig elsker å gjøre, ville jeg ha meldt meg på et kurs innen dette, om det er mulig. Kanskje de har et kveldskurs og at dette kan hjelpe mot disse mat-episodene som kommer om kveldene? 

Anonymkode: 118d7...f34

[Hjertefisk]

Fjernet.

Endret 20. januar 2018 av Hypnosee

[Lill3My]

La være å handle inn den type mat som du spiser for mye av. Om du småspis er mye nøtter, chips o. L så lå være å ha det tilgjengelig. Kansk heller på grønnsaker og kesamdipp, frosne bær +yoghurt (=blandes til is), nyt en kopp te, ha ferdig kokte egg i kjøleskapet  osv.. Om du ikke her søppelmat tilgjengelig når suget kommer så vil du automatisk ta et sunne rett valg. 

Har en plan klar for når suget kommer - hva kan du distrahere deg selv med?! Hold hendene opptatt med noe annet enn mat - pc-spill, bok, strikking, tegning, sudoku, gå deg en tur osv

Og... Ville tenkt meg godt om før jeg evt gikk for en sykmelding for om du blir gående planløst rundt hjemme er det vel enda lettere at du småspiser eller går på butikken... hold deg opptatt med meningsfylte ting. Og hva med å være sosial på ettermiddagen /kveld, lage middag med venner eller noe slik at du ikke er alene og det kanskje er enklere ikke å sprekke? 

Masse lykke til!! :-) 

[AnonymBruker]

Takk. Men hva om jeg forklarer på denne måten. Jeg føler oppriktig at mat er den eneste trøsten jeg har om dagen. Det er blitt som en slags avhengighet. Jeg klarer ikke å stoppe. Kanskje jeg ikke vil? Føler meg deprimert. 

TS

Anonymkode: 0a005...1f3

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger, samt svar til dette.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Men hva om jeg forklarer på denne måten. Jeg føler oppriktig at mat er den eneste trøsten jeg har om dagen. Det er blitt som en slags avhengighet. Jeg klarer ikke å stoppe. Kanskje jeg ikke vil? Føler meg deprimert. 

TS

Anonymkode: 0a005...1f3

Søk på youtube: Leo Gura, how to handle depression.

Anonymkode: de574...824

[Pringle]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Men hva om jeg forklarer på denne måten. Jeg føler oppriktig at mat er den eneste trøsten jeg har om dagen. Det er blitt som en slags avhengighet. Jeg klarer ikke å stoppe. Kanskje jeg ikke vil? Føler meg deprimert. 

TS

Anonymkode: 0a005...1f3

Det er en stor fordel at du har kommet fram til dette. Du kjenner på konflikt og ambivalens, og det er naturlig - du spiser ikke for mye med ønske om å gå opp i vekt (antar jeg), du spiser for mye fordi det gir deg en god følelse, eller ihvertfall demper negative følelser. Men det gir deg også en dårlig følelse, og du liker ikke konsekvensen at vekta øker. 

Ikke rart om du er deprimert - kanskje er du deprimert fordi du øker i vekt eller føler maten har tatt kontrollen i livet ditt, kanskje spiser du for mye fordi du er deprimert. Men det er ikke så viktig. Hvis du vil ut av den onde sirkelen, må du ta tak. Det er tøft, og du må gjøre det selv, men du trenger ikke gjøre det alene. Det er bra at du har en behandler. Det er bra at du spør her.

Å unngå å kjøpe inn mat du typisk overspiser, hjelper mye, og å spise balansert og variert og godt, hjelper mye, men det hindrer deg ikke i å spise mer hvis du bruker mat som trøst. 

På 20.1.2018 den 0.50, AnonymBruker skrev:

Jeg går til psykolog, og vi jobber med problemene mine, men det stopper likevel ikke spisemønsteret mitt dessverre. Vet du hvordan jeg finner min store lidenskap? Det er vanskelig når jeg opplever livet såpass mørkt. Disse mat-episodene kommer gjerne på kvelden når alt er stille og rolig og jeg må være med meg selv. Hjelper dessverre ikke om jeg spiser godt på dagen. 

Anonymkode: 0a005...1f3

Du finner din lidenskap ved å kjenne etter. Og det kan du bare gjøre når du ikke døyver følelsene dine med mat, og fyller all tiden din med aktiviteter. Derfor tror jeg at råd om å gå turer, drikke te og strikke når du kjenner på sug, ikke hjelper alle. Du trenger å lære deg å møte og tåle følelsene dine og å trene opp impulskontroll. 

Å sykemelde seg gir et unormalt brudd i rutinene som du har et enda sterkere behov for nå som du er deprimert - rutiner er ofte anbefalt som en del av behandlingen for depresjon: Man gir seg selv færre valg, man bare gjør. Står opp til fast tid, spiser frokost, pusser tenner, går på jobb, lager middag, leker med ungene, til sengs til fast tid. Rutine betyr ikke gledesløst. Rutiner danner en ramme for å ting gjort, både ting man må og ting man liker. Når du er deprimert, føler du ikke mye glede. Men opplevelse av mestring og mening kan få deg ut av depresjonen. Å holde deg til gode rutiner gir deg en følelse av mestring. Du må selv fylle rutinene med mening.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Men hva om jeg forklarer på denne måten. Jeg føler oppriktig at mat er den eneste trøsten jeg har om dagen. Det er blitt som en slags avhengighet. Jeg klarer ikke å stoppe. Kanskje jeg ikke vil? Føler meg deprimert. 

TS

Anonymkode: 0a005...1f3

Du har en spiseforstyrrelse, og trenger et opplegg fra terapeuten som retter seg mot overspising/trøstespising.

Jeg synes ikke du skal ta sykemelding, for det forverrer nok det hele. Men du kan be om å bli henvist til et sted hvor det er mer kompetanse på dette om du opplever at psykologen din ikke har den kompetansen.

Spør om du kan få et opplegg, og om han/hun har erfairng med å følge opp testing av verktøy i hverdagen for stress/følelsesmestring. 

Men første bud er kanskje at du kartlegger i en uke eller to - hva trigger episodene, er det kun et utvalg mat du spiser eller ville du spist hva som helst om «favorittene» ikke var der - hva skjer om du eksempelvis tar deg en spasertur istedet(spiser du bare mer, ville du bare utsatt trøstespisingen til senere på kvelden/natta osv, hva skjer om du nekter deg «ekstramat»(blir du stresset, sint, gråter du, blir du kvalm, tankekjør etc).

Så kan du teste ut ulike småting som er «normalt» i hverdagen for å forsøke å overstyre trangen - hjelper det å drive med håndarbeid, vaske hjemmet, meditasjon, yoga, spaserturer, lakke negler og holde seg opptatt med noe annet - altså hva som helst som er noe annet enn å ha det stille og spise. 

SÅnn kartlegging er veldig nyttig for å oppdage triggere og mønstre.

Så i ettertid kan du sammen med psykologen teste ut hva som ser ut til å kunne virke/ikke virke - og dette vil jo være veldig individuelt. Ei jeg kjenner som sliter med mye vonde følelser og tanker pleier eksempelvis å gå tur/gjære h¨ndarbeid(pusling), spille spill og øver på å være mer trygg på seg selv. Hun har vært LANGT nede over lang tid(drakk blant annet mye alkohol for å døyve følelser og tanker), og plutselig nå så har hun fått det mye bedre. Men jeg ser jo at hun har gjort mye for å komme dit, og det har virket.

 

Anonymkode: 98e8f...5f3

[AnonymBruker]

På ‎20‎.‎01‎.‎2018 den 0.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har i løpet av de siste månedene hatt et uheldig mønster med mat. Jeg trøstespiser en hel del og jeg klarer rett og slett ikke å stoppe. Jeg føler spisingen er den eneste trøsten jeg har i livet mitt akkurat nå. Konsekvensen av dette er at jeg har lagt på meg 8 kg på kort tid. Det er en veldig fortvilende situasjon og jeg vurderer rett og slett å sykmelde meg på grunn av dette og hva jeg har klart å vikle meg inn i. 

Jeg føler meg desperat og ulykkelig. Er det noen som vet hvordan og kan hjelpe meg ut av denne onde sirkelen? Jeg er fortvilt og desperat!

Anonymkode: 0a005...1f3

Tror du Norge AS klarer å beholde velferdsgodene hvis man "sykemelder" seg fordi man har gått opp 8 kilo? 

Hvorfor definerer du dette som trøstespising og ikke kjedespising?

Anonymkode: c49dd...831

[AnonymBruker]

2 timer siden, Pringle skrev:

Det er en stor fordel at du har kommet fram til dette. Du kjenner på konflikt og ambivalens, og det er naturlig - du spiser ikke for mye med ønske om å gå opp i vekt (antar jeg), du spiser for mye fordi det gir deg en god følelse, eller ihvertfall demper negative følelser. Men det gir deg også en dårlig følelse, og du liker ikke konsekvensen at vekta øker. 

Ikke rart om du er deprimert - kanskje er du deprimert fordi du øker i vekt eller føler maten har tatt kontrollen i livet ditt, kanskje spiser du for mye fordi du er deprimert. Men det er ikke så viktig. Hvis du vil ut av den onde sirkelen, må du ta tak. Det er tøft, og du må gjøre det selv, men du trenger ikke gjøre det alene. Det er bra at du har en behandler. Det er bra at du spør her.

Å unngå å kjøpe inn mat du typisk overspiser, hjelper mye, og å spise balansert og variert og godt, hjelper mye, men det hindrer deg ikke i å spise mer hvis du bruker mat som trøst. 

Du finner din lidenskap ved å kjenne etter. Og det kan du bare gjøre når du ikke døyver følelsene dine med mat, og fyller all tiden din med aktiviteter. Derfor tror jeg at råd om å gå turer, drikke te og strikke når du kjenner på sug, ikke hjelper alle. Du trenger å lære deg å møte og tåle følelsene dine og å trene opp impulskontroll. 

Å sykemelde seg gir et unormalt brudd i rutinene som du har et enda sterkere behov for nå som du er deprimert - rutiner er ofte anbefalt som en del av behandlingen for depresjon: Man gir seg selv færre valg, man bare gjør. Står opp til fast tid, spiser frokost, pusser tenner, går på jobb, lager middag, leker med ungene, til sengs til fast tid. Rutine betyr ikke gledesløst. Rutiner danner en ramme for å ting gjort, både ting man må og ting man liker. Når du er deprimert, føler du ikke mye glede. Men opplevelse av mestring og mening kan få deg ut av depresjonen. Å holde deg til gode rutiner gir deg en følelse av mestring. Du må selv fylle rutinene med mening.

Jeg har på en måte byttet ut en avhengighet med en annen, og jeg har det ikke bra her jeg er i livet nå. Jeg er egentlig allerede sykemeldt, og har vært det i to år. Min versjon av sykemelding var å ta en pause fra alt. Kun gå ut døren når jeg må til psykologen. Jeg tror jeg har funnet min lidenskap, og det er å se hva jeg kan gjøre annerledes for livet mitt. Kanskje studier... Det blir enten det eller å stå på stedet hvil. Men jeg mistrives her jeg er nå.

 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har en spiseforstyrrelse, og trenger et opplegg fra terapeuten som retter seg mot overspising/trøstespising.

Jeg synes ikke du skal ta sykemelding, for det forverrer nok det hele. Men du kan be om å bli henvist til et sted hvor det er mer kompetanse på dette om du opplever at psykologen din ikke har den kompetansen.

Spør om du kan få et opplegg, og om han/hun har erfairng med å følge opp testing av verktøy i hverdagen for stress/følelsesmestring. 

Men første bud er kanskje at du kartlegger i en uke eller to - hva trigger episodene, er det kun et utvalg mat du spiser eller ville du spist hva som helst om «favorittene» ikke var der - hva skjer om du eksempelvis tar deg en spasertur istedet(spiser du bare mer, ville du bare utsatt trøstespisingen til senere på kvelden/natta osv, hva skjer om du nekter deg «ekstramat»(blir du stresset, sint, gråter du, blir du kvalm, tankekjør etc).

Så kan du teste ut ulike småting som er «normalt» i hverdagen for å forsøke å overstyre trangen - hjelper det å drive med håndarbeid, vaske hjemmet, meditasjon, yoga, spaserturer, lakke negler og holde seg opptatt med noe annet - altså hva som helst som er noe annet enn å ha det stille og spise. 

SÅnn kartlegging er veldig nyttig for å oppdage triggere og mønstre.

Så i ettertid kan du sammen med psykologen teste ut hva som ser ut til å kunne virke/ikke virke - og dette vil jo være veldig individuelt. Ei jeg kjenner som sliter med mye vonde følelser og tanker pleier eksempelvis å gå tur/gjære h¨ndarbeid(pusling), spille spill og øver på å være mer trygg på seg selv. Hun har vært LANGT nede over lang tid(drakk blant annet mye alkohol for å døyve følelser og tanker), og plutselig nå så har hun fått det mye bedre. Men jeg ser jo at hun har gjort mye for å komme dit, og det har virket.

 

Anonymkode: 98e8f...5f3

Jeg skal høre med psykologen min. Jeg orker veldig lite om dagen. Hverdagslige ting er et stort ork, tror ikke jeg orker å gå ut døren før timen min hos psykologen. Takk for gode råd.

Anonymkode: 0a005...1f3

[AnonymBruker]

På 21.1.2018 den 9.46, AnonymBruker skrev:

bud er kanskje at du kartlegger i en uke eller to

 

På 20.1.2018 den 0.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har i løpet av de siste månedene hatt et uheldig mønster med mat. Jeg trøstespiser en hel del og jeg klarer rett og slett ikke å stoppe. Jeg føler spisingen er den eneste trøsten jeg har i livet mitt akkurat nå. Konsekvensen av dette er at jeg har lagt på meg 8 kg på kort tid. Det er en veldig fortvilende situasjon og jeg vurderer rett og slett å sykmelde meg på grunn av dette og hva jeg har klart å vikle meg inn i. 

Jeg føler meg desperat og ulykkelig. Er det noen som vet hvordan og kan hjelpe meg ut av denne onde sirkelen? Jeg er fortvilt og desperat!

Anonymkode: 0a005...1f3

Har det akkuratt som deg. Det eneste jeg liker å gjøre nå er å spise. Tenker på mat hele tiden og hvor kjedelig livet egentlig er. Har prøvd å finne en hobby men jeg har mistet alle interesser. Hvordan går det med deg nå? Har du funnet noe som funker?

Anonymkode: aca03...288

[AnonymBruker]

Uff. Jeg føler virkelig med deg! Er litt i samme situasjon selv, bare at jeg ikke er direkte deprimert akkurat nå. Det går dog litt opp og ned. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. Tom er vel ordet, kanskje? Man gir litt f i seg selv og kostholdet. Kan være kjempeflink med kostholdet i flere uker, for så å skeie ut med syke mengder usunn mat i en uke eller to i strekk. Spiser selv om jeg er kjempemett! Akkurat som om målet mitt er å trykke ned mest mulig mat i løpet av kortest mulig tid. Og drar konsekvent til butikken for å handle dritt. Huff! Har bestemt meg for at nå er det nok! Jeg vil ikke ha det slik. Redd for å komme opp i maksvekt igjen.

Er vanskelig å gi råd når det er slik, men jeg blir som regel motivert av å lese/se på noe som motiverer meg. Blogger, kostholdsbøker, tv-serier/programmer .. hva det måtte være. Eventuelt spille et PC-spill for å distrahere meg (Sims 4 pleier å hjelpe for meg). Har og testet ut "mindfulness" ved hjelp av en app, men det var i forbindelse med angst. Vet ikke om det kan funke på dette? Uansett. Skjønner at det sitter lenger inne for deg enn som så, men det er mest for å prøve å komme over det verste av spisingen der og da, slik at man kanskje kommer på rett spor igjen. Eller i det minste på et normalt spor. Får helt angst av det hele, selv om man samtidig blir beroliget av spisingen. Ond sirkel er ordet. 

Anonymkode: aaadf...2fd

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff. Jeg føler virkelig med deg! Er litt i samme situasjon selv, bare at jeg ikke er direkte deprimert akkurat nå. Det går dog litt opp og ned. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. Tom er vel ordet, kanskje? Man gir litt f i seg selv og kostholdet. Kan være kjempeflink med kostholdet i flere uker, for så å skeie ut med syke mengder usunn mat i en uke eller to i strekk. Spiser selv om jeg er kjempemett! Akkurat som om målet mitt er å trykke ned mest mulig mat i løpet av kortest mulig tid. Og drar konsekvent til butikken for å handle dritt. Huff! Har bestemt meg for at nå er det nok! Jeg vil ikke ha det slik. Redd for å komme opp i maksvekt igjen.

Er vanskelig å gi råd når det er slik, men jeg blir som regel motivert av å lese/se på noe som motiverer meg. Blogger, kostholdsbøker, tv-serier/programmer .. hva det måtte være. Eventuelt spille et PC-spill for å distrahere meg (Sims 4 pleier å hjelpe for meg). Har og testet ut "mindfulness" ved hjelp av en app, men det var i forbindelse med angst. Vet ikke om det kan funke på dette? Uansett. Skjønner at det sitter lenger inne for deg enn som så, men det er mest for å prøve å komme over det verste av spisingen der og da, slik at man kanskje kommer på rett spor igjen. Eller i det minste på et normalt spor. Får helt angst av det hele, selv om man samtidig blir beroliget av spisingen. Ond sirkel er ordet. 

Anonymkode: aaadf...2fd

Hvor ofte tenker du på mat? Og hvorfor tror du denne trangen oppstår? Jeg skjønner ikke hvorfor spising er så «gøy» for meg.

Anonymkode: aca03...288

[Ild]

Høres ut som du bør gjøre det du kan for å holde på alt som er normalt og hverdagslig i livet ditt (mao jobb). Jo mer du fokuserer på det, desto mer normalisert spiral kommer du inn i.